Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

Hvert år går Daniel Sletten og Jonny Ødegård de 180 kilometerne mellom Fåberg og Dombås. De er beggre banemontører i Bane Nor på Otta.

De konstaterer at politikernes hang til å bygge nytt og klippe snorer har satt sine spor i norsk jernbane.

Pukket skulle vært renset oftere, og det hadde ikke skadet med flere og bedre stikkrenner. Sporveksler, planoverganger og kjøreledninger; mye er gammelt og slitt, påpeker Sletten.

Av og til kan en milimeter være for mye. Langs hele sporet blir det sjekket om skinnegangen har beveget seg siden siste måling.

Morten Hansen

I ny Nasjonal transportplan (NTP), som skal gjelde fra neste år og tolv år framover, vil regjeringen bruke i underkant av 436 milliarder kroner på jernbanen. Av dette går nesten 205 milliarder kroner til drift, vedlikehold, fornying og mindre investeringer.

Sletten hadde gjerne sett at alt ble brukt til fornying og vedlikehold. Han karakteriserer behovet som uendelig.

– Men det er bra at vedlikehold nå blir prioritert. Det er flott å se at politikerne endelig ser det samme som vi som jobber på jernbanen ser, understreker han.

Noen av de minst 5000 stikkrennene som skal fornyes de kommende årene finner man ved Otta. Stikkrennene fører vannet under sporet, slik at jernbanelinja ikke blir skadet.

Morten Hansen

Tidkrevende og dyrt

Sletten og Ødegård får støtte fra sin øverste sjef. Tidligere i sommer kommenterte Thor Gjermund Eriksen, konsernsjef i Bane Nor, tilstanden til norsk jernbane.

– Vi har mye gammel infrastruktur og en del nedslitte anlegg. Det gjør arbeidet vårt komplisert, tidkrevende og dyrt. Det finnes ingen enkle løsninger som gir raske resultater. Vi jobber for å styrke jernbanen på sikt, i samarbeid med togselskapene og våre øvrige kolleger i sektoren, sa Eriksen.

For behovet for vedlikehold og fornyelse blir bare større og større.

Mens det såkalte vedlikeholds­etterslepet har økt med en drøy milliard i året de siste årene, gjorde det et byks fra 2022 til 2023.

I Bane Nors InfraStatus-rapport for 2023 står det at 22 prosent av anleggene trenger fornyelse de neste 12 årene. Det vil koste 123 milliarder kroner.

I 2022 var det tilsvarende anslaget på 112 milliarder kroner. Behovet for vedlikehold har med andre ord økt med 11 milliarder kroner på ett år.

Også denne sommeren har det vært omfattende arbeider på jernbanen. På Oppdal stasjon har Joakim Østhus Lund blant annet byttet ut en sporveksler.

Morten Hansen

Strøm og vann

Rapporten peker særlig på to store behov i årene framover:

Deler av kontaktledningsanleggene, det som gjør at togene får strøm til å kjøre, må rustes opp landet over.

Og: Dreneringen langs jernbanen må utbedres for å hindre flom og ras. Blant annet må minst 5000 stikkrenner fornyes.

– Årets rapport viser tydelig at det må satses på oppgradering av flere anlegg, hvis jernbanen skal imøtekomme samfunnets forventninger og krav til punktlighet og pålitelighet, sier Sverre Kjenne, konserndirektør for Digitalisering og teknologi i Bane Nor.

I løpet av en sommer med vedlikehold er det mange tonn jern som skal flyttes på. Nora Rae Kobbergård kutter skinner slik at de passer inn der de skal plasseres.

Morten Hansen

– Må tenke og jobbe annerledes

Administrerende direktør i Go-Ahead Norge, Emil Eike, vil ha endringer i måten vedlikeholdet blir utført på.

Eike leder selskapet som har persontrafikken på Sørlandsbanen. En av strekningene som har mye forsinkelser og innstillinger på grunn av slitt infrastruktur. 

– Det var ikke ambisjonen til de som ledet jernbanen for ti år siden at vedlikeholdet som ble planlagt skulle forverre situasjonen. Jeg tror ikke noen så for seg at punktlighet skulle gå fra 86,4 til 62,4 på de årene, sier Eike.

Han konstaterer at det haster med å finne nye arbeidsmetoder som gagner de reisende, togoperatørene, og de som skal utføre vedlikeholdet.

Vil ha innsatsgruppe

Med det store vedlikeholdsetterslepet som er på jernbanen vil passasjerene oppleve at bruddene blir flere og lengre i kommende Nasjonal transportplan-periode.

Eike lanserer ideen om en innsatsgruppe som involverer folk fra alle aktørene som arbeider på jernbanen innenfor det geografiske området hvor vedlikeholdet skal utføres, som for eksempel mellom Oslo og Stavanger.

– Samler man noen lokomotivførere, konduktører, togledere og vedlikeholdere, så vil man sitte på mye data over hva som er de største problemene og hvor de er lokalisert. Da kan man sammen finne ut av hvor på strekningen støtet må settes inn først, foreslår Eike.

Fellesskap

Han mener tiltakslisten fra en slik arbeidsgruppe ville blitt annerledes enn den er i dag.

I tillegg mener han at dette vil skape et fellesskap som vi trenger på tvers av de som er avhengig av hverandre for å kunne levere et forutsigbart og pålitelig tilbud. 

– Vi som kjører på strekningene har et annet ståsted enn Bane Nor. Nå sitter jeg med en følelse av at det planlegges ut fra hva som er best for dem, sier Eike.

Konkurransevridende

Han bruker tidspunktet når vedlikeholdet utføres som et eksempel.

Hver sommer stenges jernbanen ned mange steder. Det samme gjelder mange av helgene og ferieperiodene resten av året. Eike mener det er fornuftig på en jernbane som for det meste frakter pendlere.

Men for Sørlandsbanen, som Eike påpeker er et ferie- og fritidsmarked, er det ikke bare ødeleggende, det er også konkurransevridende.

– Det vi ser på tallene våre er at når vi har brudd i ferie- og fritidsperioder, så reduseres etterspørselen med 40–50 prosent. Sånn kan vi ikke fortsette dersom vi skal levere på de transportpolitiske målene, sier Eike.

170 års galskap

Go-Ahead-sjefen understreker at det ikke er mulig å bedre tilstanden på infrastrukturen uten at passasjerene blir rammet. Til det er etterslepet for stort.

– Men mens vi retter opp galskapen etter 170 år med mangelfullt vedlikehold, må vi tilpasse måten vi jobber på etter hva markedet etterspør, understreker Eike.

Prioritert vedlikehold

Men det er ikke bare elendighet. I Oppdal sitter Kjetil Nyvold. Han konstaterer at det er områdene rundt byene som sliter mest med tilstanden på infrastrukturen.

– Politikerne har glemt oss litt, så vi har fått holde på med vårt. Vi har sluppet unna de store prosjektene og har fått prioritert vedlikehold av banestrekningen. Hos oss er tilstanden ganske god, sier Nyvold.

At flere strekninger får byttet ut gammel og slitt infrastruktur, mener han er på høy tid. For med flere passasjerer og tog på jernbanen, kan selv små feil få store følger.

– Det blir flere tog på vår strekning også. Da er det viktig å få gjort unna fornyelsen og vedlikeholdet. Kommer man bakpå med det, får det følger for de som bruker jernbanen.