Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

I slutten av april var fristen for å melde sin deltakelse i anbudet på drift og vedlikehold av Sørlandsbanen.

– Problemet er at en konkurranseutsetter noe som ikke burde ut på anbud. Det er ikke noe fungerende vedlikeholdsmarked på jernbanen. Det er det for eksempel heller ikke i Sverige, som allerede har vært gjennom det samme som det regjeringen har satt i gang nå, sier Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto – Kunnskapssenter for fagorganiserte.

De Facto har på oppdrag for Norsk Jernbaneforbund (NJF) sett på utfordringene ved anbudsutsettingen og erfaringene man har fra Sverige.

Pulverisering av ansvar

Eilertsen mener det største problemet er at det totale ansvaret for drift og vedlikehold pulveriseres. Mens Bane Nor – tidligere Jernbaneverket – hadde hele og fulle ansvaret, skal de nå bare være en bestiller av tjenester.

Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto – Kunnskapssenter for fagorganiserte.

Anders Hauge-Eltvik

– Når Go-Ahead kjører fra Oslo til Stavanger, kan det i teorien være tre forskjellige selskaper som har ansvaret på den strekningen. Når vi i tillegg vet at vedlikeholdsetterslepet på jernbanen i Norge er på opp mot 40 milliarder kroner, skjønner man at det kan bli både forsinkelser og buss for tog.

Se lista: Flere togstrekninger skal ut på anbud før valget

Vanskelig kontroll

Eilertsen viser til Sverige, hvor denne organiseringen har ført til kostnadsoverskridelser.

NJF-magasinet har tidligere skrevet om at Bane Nor etter utskillelsen av Spordrift ikke har egne tilstandskontrollører, men baserer seg på rapporter fra selskapene som jobber ute i sporet – blant annet Spordrift.

– Selskapene skal tjene penger for eierne sine. Hva er mest lønnsomt? Gjøre forebyggende arbeid eller vente til feilen oppstår? Det er spørsmål et selskap kan stille seg – og som er vanskelig og kontrollere for Bane Nor, sier Eilertsen.

Verkstedstrukturen til Bane Nor: Pengene styrer hvor verkstedene skal ligge, mener Jernbaneforbundet

Ikke billigere

Han mener resultatet vil bli økte kostnader, på samme måte som det har vært i Sverige. Både en svensk regjeringsbestilt utredning og den svenske riksrevisjonen konstaterer at kostnadsoverskridelsene er mer normalen enn unntaket.

Eilertsen tror omorganiseringen vil føre til det motsatte av det som har vært begrunnelsen fra regjeringen. Mer jernbane for pengene.

– Det virker som om selv ikke Bane Nor har noen stor tro på at dette skal bli billigere. Til oss har de strukket seg til å si at de på sikt håper de sparer penger. Det er et svar som sier mye, konstaterer Eilertsen.

I rapporten siteres Cathrine Loennecken, direktør for anskaffelser i Bane Nor: «Jeg tror vi må være realistiske i forhold til om det er mulig å spare så mye, i alle fall i første omgang. Etter hvert håper vi at konkurransen skal føre til effektiviseringer og besparelser.»

Nasjonal transportplan: Ap frykter store samferdselsprosjekter vil gå til utenlandske entreprenører

Snur hver stein

Mens Bane Nor skal vurdere kandidatene til anbudet på Sørlandsbanen, forbereder både ledelse og ansatte i Spordrift seg på en ny hverdag.

Morgan Aamodt, leder av den lokale foreningen av Banepersonalets forening i NJF, konstaterer at Spordrift er i en hektisk periode. Heller ikke han tror det er mye å spare.

– Vi jobber med å finne ut hvor vi kan kutte utgifter. Hver stein blir snudd. Jeg er ikke så sikker på at det blir billigere, men det er det ikke vi i Spordrift som har noe med. Det er politikernes bord. Vi lever i et demokrati, og de har bestemt at det skal være sånn, smiler Aamodt.

HEKTISK TID: – Det er mye som er kastet om på i forhold til hva vi har gjort tidligere, sier Morgan Aamodt.

Privat

Hastverk

Han er mer bekymret over tiden tilbyderne har til rådighet. I utgangspunktet skulle fristen for prekvalifisering være i sommer. Den har blitt framskyndet til slutten av april. Aamodt mener selskapene trenger de månedene de kan få.

– Det er mye som skal på plass – mye som skal dokumenteres. I tillegg har vi som jobber ute i sporet, opplevd at det har vært mye fram og tilbake. Mye som er kastet om på i forhold til hva vi har gjort tidligere, sier Aamodt.

Han mener likevel Spordrift har vært en ryddig arbeidsgiver. Overgangen fra en forvaltningsbedrift til en konkurransebedrift har ikke vært for brå.

– Vi må bare akseptere endringene. De fleste forstår at det må effektiviseres – at vi må være med fleksible. At vi kanskje må reise litt mer i jobben. Samtidig må vi passe på at det ikke går for mye ut over trivselen. At vi fortsatt har en god arbeidsplass.

Bedre forutsetninger

Kristina Bolstad Picard, kommunikasjonssjef i Bane Nor, sier selskapet har grundig dialog med andre infrastruktureiere, og spesielt med Trafikvärket i Sverige.

– Av Trafikvärket har vi lært at årsakene til kostnadsoverskridelser i 28 av 31 vedlikeholdskontrakter i Sverige er sammensatt. Vi skiller oss fra Trafikvärket på flere vesentlige punkter som vi mener er viktige for å lykkes, skriver Picard i en epost.

Hun trekker fram fem punkter hvor Bane Nor mener de har bedre forutsetninger for å lykkes:

*Bestillerrollen og bestillerkompetansen til Bane Nor har større grad av sentral styring enn det er i Sverige.

* Banedata, Bane Nors vedlikeholdssystem og anleggsregister, gir større muligheter til å arbeide systematisk. Trafikvärket har ikke noe tilsvarende system.

* I Sverige har de i sine konkurranser og kontrakter i all hovedsak fokusert på pris. I Bane NOR vil vi la en kombinasjon av pris og kvalitet være avgjørende for valg av leverandør.

* Bane NOR legger opp til å eie maskinparken, som leies ut til leverandørene. Dette vil føre til bedre utnyttelse av maskinparken. I Sverige har leverandørene måtte anskaffe sin egen maskinpark.

* I Sverige har det vært vanskelig å få tak i fagarbeidere. Bane Nor mener de ved å stille krav til fagarbeidere og sikre utdanning gjennom blant annet Norsk Jernbaneskole, vil være bedre i stand til å ha kvalifisert arbeidskraft.

Mer samarbeid

I tillegg påpeker Picard at Bane Nor, i motsetning til Trafikvärket, legger opp til større grad av samhandling og involvering. Bane Nor erkjenner at kompetansen og erfaringen sitter hos leverandørene.

– Vi har lyttet til leverandørene, og det skal vi også gjøre fremover. Sverige har over tid sett en fallende interesse for kontraktene og mener det skyldes for stort fokus på pris, høye etableringskostnader og at leverandørene har hatt liten påvirkningskraft, skriver Picard.