Morten Hansen

morten@lomedia.no

Bane Nor Eiendom legger ned og bygger nye verksteder for store summer. For et drøyt år siden sto en ny verkstedhall ferdig i Stavanger. På Støren sør for Trondheim skal det bygges et helt nytt verksted. Og på Hamar har verkstedarbeiderne fått beskjed om at arbeidsplassen forsvinner om et års tid. Om den erstattes av et nytt verksted i regionen er ennå ikke bestemt.

Bemanningsbyrå

I løpet av noen få år skal Bane Nor bruke flere milliarder på nye verksteder.

Kjell Næss, nestleder i Norsk Jernbaneforbund (NJF), sier ansatte og tillitsvalgte i verkstedsektoren er bekymret for hvordan jernbanestrukturen endrer seg.

– Jernbanereformen har gjort at verkstedbedriftene, som Mantena, Stadler og Euroment, fungerer som bemanningsbyrå for verkstedarbeidere. De har ikke eierskap til produksjonsmidlene. De eier ikke bygningene og de eier ikke de store maskinene. De eier bare litt småverktøy og arbeiderne, sier Næss.

Usikre verkstedarbeidere

Han mener det har skapt en uoversiktlig situasjon – både for togselskapene og verkstedbedriftene, men ikke minst for verkstedarbeiderne.

– Det er vanskelig å planlegge framtida når en ikke vet hvor arbeidsplassen er. Det har skapt bekymring og uro blant verkstedarbeiderne. De vet at de har arbeid, men de vet ikke hvor.

Han trekker fram Skien som et eksempel. Da Stadler fikk kontrakten på vedlikehold av Flirt-togene, ble mye av virksomheten flyttet fra Skien til andre verksteder, blant annet til Lodalen i Oslo. Der frykter de ansatte på sin side for sine arbeidsplasser etter at vedlikeholdet på SJs tog er blitt flyttet til Trondheim. Mens de ansatte i Mantena i Trondheim er usikre på om de må flytte ut av lokalene som nå ligger på Marienborg midt i Trondheim, til fordel for et verksted på Støren.

– Det er veldig mange usikre verkstedarbeidere rundt omkring i landet nå, fastslår Næss.

Attraktive eiendommer

NJF-nestlederen mener jernbanereformen har ført til at det ikke nødvendigvis er behovet for jernbane som legger føringene for verkstedstrukturen. Han poengterer at Bane Nor Eiendom sitter på store verdier i form av sentrumsnære eiendommer. Næss er redd press fra utbyggere og Bane Nors egen økonomi vektlegges mer enn jernbanens behov.

– Vi ser det på Hamar. Der vil kommunen ha boliger på strandtomta ved Mjøsa – ikke togvedlikehold. På Filipstad i Oslo ligger det i dag et verksted – på et område som er veldig attraktivt for eiendomsutviklere. Det samme gjelder Marienborg i Trondheim, som legger beslag på et stort område midt i byen, forklarer Næss.

Jernbane – ikke eiendom

Han påpeker at det forretningsmessig er mer lønnsomt å drive eiendomsutvikling enn togverksted.

– Poenget er at det er det siste som Bane Nor Eiendom bør være opptatt av. Det kan godt hende at det er kortsiktig bedriftsmessig lønnsomt å bygge boliger i forhold til avkastningen. Men det er en klar årsak til at verkstedene ligger der de ligger, sier Næss.

NJF-nestlederen poengterer at verkstedene i all hovedsak ligger der det logistikkmessig er best å parkere togene for vedlikehold, renhold og oppbevaring. Dette mener han ikke endres av økte tomtepriser og kortsiktig gevinst.

– Samfunnet taper penger på kort og lang sikt på økt vedlikehold, kjøring og parkeringsutgifter for togene i Norge, fastslår Næss.

Tar hensyn

Jon-Erik Lunøe, administrerende direktør i Bane Nor Eiendom, sier de ønsker å ta størst mulig hensyn til trafikkmønsteret, slik at togene effektivt kan vedlikeholdes når de ikke er i trafikk. Han understreker at ingen verkstedbeslutninger har hvilt på forutsetninger om frigjøring av areal til andre formål enn jernbane.

– Å bygge togverksteder krever at vi forsøker å forutse utviklingen og verkstedsbehovene 30 til 40 år fram i tid. Dette er ikke alltid enkelt og vil naturlig nok være beheftet med en viss usikkerhet både med hensyn til trafikkmønster, frekvenser, vedlikeholdsintervaller og togtyper, sier Lunøe.

Han forteller at Bane Nor Eiendom vil at verkstedene ligger nærmest mulig endestasjonene, for å unngå å kjøre for lange strekninger med tomme tog ute på jernbanenettet – som gir unødige kostnader og slitasje på infrastrukturen.

Framtidens behov

Lunøe trekker fram Støren som et eksempel. Der ble elleve forskjellige steder vurdert. Etter en grovanalyse ble det besluttet å se nærmere på fire av alternativene.

– I tillegg til framtidig trafikkmønster og frekvenser, ble det sett nøye på kriterier som kostnader, tomtogkjøring, klimatiske forhold og tilgang på areal. Basert på disse vurderingene ble det konkludert med at Støren var den beste lokasjonen, sier Lunøe.

Han understreker at Bane Nor Eiendom sikrer seg kunnskap om kunden og jernbanens fremtidige behov før de bygger et verksted.

– Særlig gjelder det behov for kapasitet og plassering. Å involvere kundene er en naturlig del av en slik prosess. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at vi må gjøre noen vurderinger som ikke er like viktige for alle kundene. Det er for eksempel ikke sikkert at GoAhead er like opptatt av at verkstedet på Kvaleberg i Stavanger skal fungere i 30–40 år, som vi er, sier Lunøe.

Denne saken sto første gang på trykk i NJF-magasinets papirutgave i desember 2020.