UVISS FRAMTID: Bane Nor bygger nytt verksted på Støren, sør for Trondheim. Det vil føre til mindre arbeid på verkstedet på Marienborg.
Morten Hansen
Verkstedstrukturen til Bane Nor:
Pengene styrer hvor verkstedene skal ligge, mener Jernbaneforbundet
Bane Nor Eiendom bygger og eier verkstedene hvor togene blir vedlikeholdt og reparert. Norsk Jernbaneforbund mener økonomien, ikke behovet, bestemmer hvor verkstedene blir bygget.
morten@lomedia.no
Bane Nor Eiendom legger ned og bygger nye verksteder for store summer. For et drøyt år siden sto en ny verkstedhall ferdig i Stavanger. På Støren sør for Trondheim skal det bygges et helt nytt verksted. Og på Hamar har verkstedarbeiderne fått beskjed om at arbeidsplassen forsvinner om et års tid. Om den erstattes av et nytt verksted i regionen er ennå ikke bestemt.
Bemanningsbyrå
I løpet av noen få år skal Bane Nor bruke flere milliarder på nye verksteder.
Kjell Næss, nestleder i Norsk Jernbaneforbund (NJF), sier ansatte og tillitsvalgte i verkstedsektoren er bekymret for hvordan jernbanestrukturen endrer seg.
– Jernbanereformen har gjort at verkstedbedriftene, som Mantena, Stadler og Euroment, fungerer som bemanningsbyrå for verkstedarbeidere. De har ikke eierskap til produksjonsmidlene. De eier ikke bygningene og de eier ikke de store maskinene. De eier bare litt småverktøy og arbeiderne, sier Næss.
Usikre verkstedarbeidere
Han mener det har skapt en uoversiktlig situasjon – både for togselskapene og verkstedbedriftene, men ikke minst for verkstedarbeiderne.
– Det er vanskelig å planlegge framtida når en ikke vet hvor arbeidsplassen er. Det har skapt bekymring og uro blant verkstedarbeiderne. De vet at de har arbeid, men de vet ikke hvor.
Han trekker fram Skien som et eksempel. Da Stadler fikk kontrakten på vedlikehold av Flirt-togene, ble mye av virksomheten flyttet fra Skien til andre verksteder, blant annet til Lodalen i Oslo. Der frykter de ansatte på sin side for sine arbeidsplasser etter at vedlikeholdet på SJs tog er blitt flyttet til Trondheim. Mens de ansatte i Mantena i Trondheim er usikre på om de må flytte ut av lokalene som nå ligger på Marienborg midt i Trondheim, til fordel for et verksted på Støren.
– Det er veldig mange usikre verkstedarbeidere rundt omkring i landet nå, fastslår Næss.
Attraktive eiendommer
NJF-nestlederen mener jernbanereformen har ført til at det ikke nødvendigvis er behovet for jernbane som legger føringene for verkstedstrukturen. Han poengterer at Bane Nor Eiendom sitter på store verdier i form av sentrumsnære eiendommer. Næss er redd press fra utbyggere og Bane Nors egen økonomi vektlegges mer enn jernbanens behov.
– Vi ser det på Hamar. Der vil kommunen ha boliger på strandtomta ved Mjøsa – ikke togvedlikehold. På Filipstad i Oslo ligger det i dag et verksted – på et område som er veldig attraktivt for eiendomsutviklere. Det samme gjelder Marienborg i Trondheim, som legger beslag på et stort område midt i byen, forklarer Næss.
Jernbane – ikke eiendom
Han påpeker at det forretningsmessig er mer lønnsomt å drive eiendomsutvikling enn togverksted.
– Poenget er at det er det siste som Bane Nor Eiendom bør være opptatt av. Det kan godt hende at det er kortsiktig bedriftsmessig lønnsomt å bygge boliger i forhold til avkastningen. Men det er en klar årsak til at verkstedene ligger der de ligger, sier Næss.
NJF-nestlederen poengterer at verkstedene i all hovedsak ligger der det logistikkmessig er best å parkere togene for vedlikehold, renhold og oppbevaring. Dette mener han ikke endres av økte tomtepriser og kortsiktig gevinst.
– Samfunnet taper penger på kort og lang sikt på økt vedlikehold, kjøring og parkeringsutgifter for togene i Norge, fastslår Næss.
Tar hensyn
Jon-Erik Lunøe, administrerende direktør i Bane Nor Eiendom, sier de ønsker å ta størst mulig hensyn til trafikkmønsteret, slik at togene effektivt kan vedlikeholdes når de ikke er i trafikk. Han understreker at ingen verkstedbeslutninger har hvilt på forutsetninger om frigjøring av areal til andre formål enn jernbane.
– Å bygge togverksteder krever at vi forsøker å forutse utviklingen og verkstedsbehovene 30 til 40 år fram i tid. Dette er ikke alltid enkelt og vil naturlig nok være beheftet med en viss usikkerhet både med hensyn til trafikkmønster, frekvenser, vedlikeholdsintervaller og togtyper, sier Lunøe.
Han forteller at Bane Nor Eiendom vil at verkstedene ligger nærmest mulig endestasjonene, for å unngå å kjøre for lange strekninger med tomme tog ute på jernbanenettet – som gir unødige kostnader og slitasje på infrastrukturen.
Framtidens behov
Lunøe trekker fram Støren som et eksempel. Der ble elleve forskjellige steder vurdert. Etter en grovanalyse ble det besluttet å se nærmere på fire av alternativene.
– I tillegg til framtidig trafikkmønster og frekvenser, ble det sett nøye på kriterier som kostnader, tomtogkjøring, klimatiske forhold og tilgang på areal. Basert på disse vurderingene ble det konkludert med at Støren var den beste lokasjonen, sier Lunøe.
Han understreker at Bane Nor Eiendom sikrer seg kunnskap om kunden og jernbanens fremtidige behov før de bygger et verksted.
– Særlig gjelder det behov for kapasitet og plassering. Å involvere kundene er en naturlig del av en slik prosess. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at vi må gjøre noen vurderinger som ikke er like viktige for alle kundene. Det er for eksempel ikke sikkert at GoAhead er like opptatt av at verkstedet på Kvaleberg i Stavanger skal fungere i 30–40 år, som vi er, sier Lunøe.
Denne saken sto første gang på trykk i NJF-magasinets papirutgave i desember 2020.
Mest lest
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
– Ikke LOs jobb å støtte en forverring av arbeidstakernes kår. Det provoserer meg skikkelig, sier Jan Lange.
Jan-Erik Østlie
Vil stanse ny pensjon: – Forkastelig at LO stiller seg bak et sånt forslag
Grete Refslund Helleren (f.v.), Elise Randen og Celin Stordahl synes lønnsløftet er fortjent. Det kompenserer for mye ansvar og press på jobb, mener de.
Simen Aker Grimsrud
Her får ansatte lønnshopp på 100.000 kroner
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (i midten) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (bakerst) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I front går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på sykefraværet
Jørn Eggum fra forbundsledelsen, Kine Asper Vistnes fra forbundsledelsen, Bjørn Sigurd Svingen fra forbundsstyret, Rune Eriksson fra Aibel, Finn Madsen fra Aker Stord, Richard Storevik fra forbundsstyret, Mariann Rustad fra Interfil/representantskapet og Jens Hermansson fra Kaefer Energy er åtte av de 17 som utgjør forhandlingsdelegasjonen.
Lønna di skal opp – disse forhandler
– Universitetet må tenke på hva studentene sitter igjen med og hvilken samfunnsnytte kunnskapen har. Hver person som ikke blir skadet, lemlestet eller dør på jobb er en stor gevinst i seg selv, sier Helge Rushfeldt.
Privat
Helge frykter liv vil gå tapt om faget han underviser i blir lagt ned
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Slik gikk Lene og Vegard opp til sammen 120.000 kroner i lønn
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle av med tidligpensjon: – Kroppen blir utslitt
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
LO sier ikke ja til pensjonsalder på 70 år. Dette har de gått med på
Erlend Angelo
Hva betyr pensjonsforliket for deg? Her får du detaljene
Naemy Trandum Aasen mener LO har godtatt et pensjonsforlik, uten at LO-medlemmene har fått si hva de mener.
Jan-Erik Østlie
Renholder om ny pensjon: – At vi må jobbe lenger, er ingen gladsak
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
Pensjonsprotest: – Sju partier har valgt å kaste hele det arbeidende folk under bussen
Purser Bente Arnesen er tillitsvalgt for et klassisk kvinnedominert lavtlønnsyrke: Kabinansatte i luftfarten. Hun mener det må en skikkelig opprydning til i flybransjen for å sikre de ansatte bedre lønn, bedre arbeidstid og bedre medvirkning.
Privat
På jobb i lufta: Trusler, vold og seksuell trakassering
Høyesterett har konkludert med at oljearbeideren ikke får rett til fritak fra nattarbeid. (Illustrasjonsfoto).
NTB
61-åring nektes fritak fra nattarbeid etter hjerteinfarkt
Kommentar
Frp-ledelsen er ikke ferdig med Amundsen-saken. Det som har skjedd vil nå bli tema i partiets organisasjonskomité, skriver Kjell Werner.
Leif Martin Kirknes
Facebook, sprit og Frp er en dårlig miks
Kommentar
Etter flere magre år, krever LO og Peggy Hessen Følsvik reallønnsøkning. Det er ikke sikkert norske bedrifter har råd, mener Ole Erik Almlid og NHO.
Tormod Ytrehus
Fyrverkeri for de rike og nulloppgjør for oss andre
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie