MER PENGER: Sjåfører som tar fagbrev får et solid lønnshopp.
Morten Hansen
Fagbrev
Bussjåfører får opp mot 27.000 ekstra i året med fagbrev: – De som tar det, er altfor få
Bussjåførenes fagbrevtillegg økte med tre kroner i timen etter årets lønnsoppgjør. Tonny Skålvik mener flere bør utnytte muligheten til å tjene opptil 27.000 kroner mer i året.
morten.hansen@lomedia.no
Da bussjåførene avsluttet årets lønnsoppgjør, var økt tillegg for fagbrev ett av punktene som ble avtalt. Tillegget økte med tre kroner i timen, noe som tilsvarer nærmere 6000 kroner mer i året ved full stilling. Tonny Skålvik, bussjåfør og tillitsvalgt for Norsk Jernbaneforbund (NJF) i Trondheim, håper det blir et spark i baken for mange sjåfører.
For til nå er det få sjåfører som har fagbrevet.
– Jeg har ingen eksakte tall, men skal jeg tippe, vil jeg tro det ikke er flere enn 20 prosent. Det er altfor få, slår han fast.
Lettjente penger
Skålvik har lenge grublet over at så få velger å ta fagbrevet, som gir det han karakteriserer som lettjente penger. Selv har han prøvd å dra i gang et kurs. Da meldte 20 sjåfører sin interesse. Men da kurset startet, møtte bare tolv stykker opp.
– LETTJENTE PENGER: Tonny Skålvik har lenge grublet over at så få velger å ta fagbrevet, som gir det han karakteriserer som lettjente penger.
Privat
– Neste kveld kom det ingen, forteller han.
Det overrasker sjåføren. Han mener det er fullt mulig for de aller fleste bussjåførene å både fullføre og bestå. Men det krever litt innsats. Og det tror han er grunnen til at alle trakk seg: De ble overrasket over at det var pensum som måtte leses.
– Det holder ikke å bare stille opp. Du må på skolebenken igjen. Det er litt lesing og litt terping på beregning av vekt for eksempel, men det er ikke krevende teori for sjåførene. Veldig mye av pensumet er noe sjåførene kan og bruker i hverdagen, sier Skålvik.
Lav strykprosent
Likevel mener han det er verdt innsatsen. Studiet tar ikke lang tid. Gjør man det intensivt, kan det fullføres på kveldstid i løpet av to uker. Det trenger heller ikke koste mye å få fagbrevet. Studiet kan gjøres gratis som selvstudium, og arbeidsgiver dekker kostnadene ved prøve og fri i forbindelse med prøvedagene.
– Så langt jeg har funnet ut er det veldig lav strykprosent. Det betyr at det er oppnåelig for de fleste. For de som har lese- og skrivevansker gis det også tilrettelegging. Det er det lønnshoppet en må jobbe minst for, sier Skålvik.
Gjenkjennelig teori
Han tror dørstokkmila er det største hinderet for de fleste. For det mangler ikke på vilje verken fra arbeidsgiver eller kollegaer. Teori og prøver er ikke ukjent for sjåførene. Hvert femte år må bussjåførene ta et yrkeskompetansebevis.
– Faktum er at mye av teorien i fagbrevet får vi regelmessig påfyll av uansett. I tillegg har man flere ressurser i arbeidshverdagen. For eksempel kan man be om hjelp av kollegaer som allerede har tatt fagbrev, sier Skålvik.
Han tror fordelene med fagbrevet vil vokse i tiden som kommer. Skålvik ser ikke bort fra at det også i framtida vil bli økning i fagbrevtillegget. Han viser til at Bussbransjeavtalen sammenlikner sjåførlønna med lønna i industrien.
– I industrien er det mye mer vanlig å ha et fagbrev. Vi møter det argumentet når vi er i forhandlinger. Da tror jeg det er bra å kunne vise til at vi også er en bransje med mye formell kompetanse, sier Skålvik.
I tillegg mener han det har en egenverdi å ha den formelle kompetansen i orden.
– Man får på en måte litt stolthetsfølelse. Man har et papir på at man kan noe – at man har prestert. Det er en pokal på at man har fullført et utdanningsløp.
Praksiskandidat
En praksiskandidat er en voksen som har jobbet i fem år eller mer og har som mål å ta fag- eller svennebrev, uten å være elev eller lærling.
I løpet av praksistiden må du ha hatt arbeidsoppgaver innenfor de mest vesentlige delene av innholdet i læreplanen for faget.
Prøver avholdes to ganger i året (vår og høst).
For å melde deg opp til fagprøve er kravet:
– Bestått eksamen i Vg3 Yrkessjåførfaget (skriftlig).
– Yrkessjåførkompetanse
– Minst 5 år med relevant praksis/utdanning.
Selve fagprøven er over to dager, hvor første dag er yrkesteoretiske spørsmål (skriftlig/muntlig), og andre dag er arbeidsutførelse med sensor.
For mer informasjon: Opplæringskontoret for transportfag (www.olkt.no), eller nærmeste leder
Praksiskandidat
En praksiskandidat er en voksen som har jobbet i fem år eller mer og har som mål å ta fag- eller svennebrev, uten å være elev eller lærling.
I løpet av praksistiden må du ha hatt arbeidsoppgaver innenfor de mest vesentlige delene av innholdet i læreplanen for faget.
Prøver avholdes to ganger i året (vår og høst).
For å melde deg opp til fagprøve er kravet:
– Bestått eksamen i Vg3 Yrkessjåførfaget (skriftlig).
– Yrkessjåførkompetanse
– Minst 5 år med relevant praksis/utdanning.
Selve fagprøven er over to dager, hvor første dag er yrkesteoretiske spørsmål (skriftlig/muntlig), og andre dag er arbeidsutførelse med sensor.
For mer informasjon: Opplæringskontoret for transportfag (www.olkt.no), eller nærmeste leder
Mest lest
Ole Martin Kolberg, FOs hovedtillitsvalgt i Fredrikstad kommune, og Kine Kvamme Andersen er bekymret for hvordan kommunen skal klare å rekruttere nye vernepleiere.
Simen Aker Grimsrud
60 ansatte i kommunen må begynne i turnus: – Veldig mange søker seg bort
Roar må alltid være på vakt når han prepper løyper i Oslo-marka.
Sissel M. Rasmussen
Roar er en trygghet å ha i skogen, selv om livredning ikke står i stillingsbeskrivelsen
– Jeg er trist. Det er vondt å gå rundt på min arbeidsplass nå, forteller operatør Inger Hilde Bårdsen.
Jan-Erik Østlie
Strømprisen kan koste Inger Hilde og 200 kollegaer jobben: – Har blitt noen søvnløse netter
Martin Guttormsen Slørdal
Engelskmenn med jobb og familie trenger gratis mat for å overleve
Hjemmetjeneste (illustrasjonsfoto).
Anita Arntzen
Dette yrket har Norges høyeste sykefravær
Gerd-Liv Valla blir 75 år, men opplever en ny politisk vår som strømpolitiker. – Det er ingen strømkrise, det er en strømpriskrise, slår hun fast.
Knut Viggen
Gerd-Liv Valla skjønner ikke hvorfor arbeidslinja har blitt et skjellsord
Berit Roald / NTB
Ukjent antall Skeidar-ansatte mister jobben: – Har gått fort og brutalt
Aslak Bodahl
Nå får Hamza skattelette for å bo i brakke på jobb
Gjestearbeiderne i Ölands dyrepark jobbet seks dager i uka og fikk utbetalt mellom seks og sju tusen kroner i måneden.
Colourbox
Svensk dyrepark serverte ansatte samme mat som dyra
Tøffe tider: Olga Leach-Walters er fagforeningsrepresentant for 22 000 helsearbeidere i Royal College of Nursing. 6000 av dem jobber som sykepleiere på Birminghams største sykehus. Onsdag og torsdag denne uka streiket de. Det er andre gang på en måned.
Anita Arntzen
I England sover sykepleiere med 100 prosent stilling i bilen. Her er Olgas råd til Norge
Andrew Kelly Reuters/Ritzau Scanpix
Danskene kan miste fridag. Skammelig, mener fagbevegelsen
Matbutikken UMS Halden har holdt åpent alle dager hele uka.
Leif Martin Kirknes
Matbutikken er politianmeldt to ganger: Nå stenger UMS Halden om søndagene
BEKYMRET: – Vi er bekymra for at bedriften for raskt tar ut synergier etter en omorganisering, sier hovedtillitsvalgt for EL og IT Forbundet i Telenor Norge, Kenneth Pettersen.
Leif Martin Kirknes
200 mister jobben i Telenor: – Usaklig å sparke faste ansatte når man har så mange innleide
Naujasis minimalus darbo užmokestis devyniose ūkio šakose.
Brian Cliff Olguin
Naujasis minimalus darbo užmokestis Norvegijoje
– Nå har arbeidstakersiden helt andre rettigheter under forhandlinger, sier tillitsvalgt Arvid.
Privat
Arvid jubler for egen tariffavtale. Nå håper han på et statusløft
Den amerikanske storsatsingen på fornybar industri kan ramme europeisk industri hardt på sikt, mener utenriksminister Anniken Huitfeldt.
Adam Schultz (whitehouse.gov) via Wikimedia Commons / Jan-Erik Østlie
Bidens fornybar-satsning får EU og Norge til å skjelve
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte stusser over matprisene: – Lurer på hvor pengene blir av
Anita Arntzen
500 unødvendige dødsfall hver uke: Sykepleier Ida står midt i en helsestorm
Kine Mariana Soma har drømt om å bli frisør helt siden hun var liten. Nå håper hun at hun holder seg skadefri og kan være lenge i drømmeyrket.
Eilin Lindvoll / Dagsavisen
Kine bør jobbe i 50 år til for å få en god pensjon: – Urealistisk
– Erna bommer bevisst, skaper frykt og usikkerhet ved å spre feilinformasjon, mener Peggy Hessen Følsvik.
Jan-Erik Østlie