Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

Da bussjåførene avsluttet årets lønnsoppgjør, var økt tillegg for fagbrev ett av punktene som ble avtalt. Tillegget økte med tre kroner i timen, noe som tilsvarer nærmere 6000 kroner mer i året ved full stilling. Tonny Skålvik, bussjåfør og tillitsvalgt for Norsk Jernbaneforbund (NJF) i Trondheim, håper det blir et spark i baken for mange sjåfører.

For til nå er det få sjåfører som har fagbrevet.

– Jeg har ingen eksakte tall, men skal jeg tippe, vil jeg tro det ikke er flere enn 20 prosent. Det er altfor få, slår han fast.

Lettjente penger

Skålvik har lenge grublet over at så få velger å ta fagbrevet, som gir det han karakteriserer som lettjente penger. Selv har han prøvd å dra i gang et kurs. Da meldte 20 sjåfører sin interesse. Men da kurset startet, møtte bare tolv stykker opp.

– LETTJENTE PENGER: Tonny Skålvik har lenge grublet over at så få velger å ta fagbrevet, som gir det han karakteriserer som lettjente penger.

Privat

– Neste kveld kom det ingen, forteller han.

Det overrasker sjåføren. Han mener det er fullt mulig for de aller fleste bussjåførene å både fullføre og bestå. Men det krever litt innsats. Og det tror han er grunnen til at alle trakk seg: De ble overrasket over at det var pensum som måtte leses.

 – Det holder ikke å bare stille opp. Du må på skolebenken igjen. Det er litt lesing og litt terping på beregning av vekt for eksempel, men det er ikke krevende teori for sjåførene. Veldig mye av pensumet er noe sjåførene kan og bruker i hverdagen, sier Skålvik.

Lav strykprosent

Likevel mener han det er verdt innsatsen. Studiet tar ikke lang tid. Gjør man det intensivt, kan det fullføres på kveldstid i løpet av to uker. Det trenger heller ikke koste mye å få fagbrevet. Studiet kan gjøres gratis som selvstudium, og arbeidsgiver dekker kostnadene ved prøve og fri i forbindelse med prøvedagene.

– Så langt jeg har funnet ut er det veldig lav strykprosent. Det betyr at det er oppnåelig for de fleste. For de som har lese- og skrivevansker gis det også tilrettelegging. Det er det lønnshoppet en må jobbe minst for, sier Skålvik.

Gjenkjennelig teori

Han tror dørstokkmila er det største hinderet for de fleste. For det mangler ikke på vilje verken fra arbeidsgiver eller kollegaer. Teori og prøver er ikke ukjent for sjåførene. Hvert femte år må bussjåførene ta et yrkeskompetansebevis.

– Faktum er at mye av teorien i fagbrevet får vi regelmessig påfyll av uansett. I tillegg har man flere ressurser i arbeidshverdagen. For eksempel kan man be om hjelp av kollegaer som allerede har tatt fagbrev, sier Skålvik.

Han tror fordelene med fagbrevet vil vokse i tiden som kommer. Skålvik ser ikke bort fra at det også i framtida vil bli økning i fagbrevtillegget. Han viser til at Bussbransjeavtalen sammenlikner sjåførlønna med lønna i industrien.

– I industrien er det mye mer vanlig å ha et fagbrev. Vi møter det argumentet når vi er i forhandlinger. Da tror jeg det er bra å kunne vise til at vi også er en bransje med mye formell kompetanse, sier Skålvik.

I tillegg mener han det har en egenverdi å ha den formelle kompetansen i orden.

– Man får på en måte litt stolthetsfølelse. Man har et papir på at man kan noe – at man har prestert. Det er en pokal på at man har fullført et utdanningsløp.