Tor Sandberg, Dagsavisen

Dette går blant annet fram av den nyeste årsrapporten fra Statens vegvesen, som gjelder 2016.

Den omfatter en oversikt over 58 «større prosjekter som følges opp spesielt», blant annet på E6, E18 og E39. For 38 av dem oppgis det en åpningsdato som er fra én måned til inntil tre år senere enn det som opprinnelig var målet.

Dette tilsier at to av tre av disse veiprosjektene har blitt eller kan bli forsinket, etter som oversikten omfatter både ferdigstilte prosjekter og prosjekter som fortsatt pågår.

Nye forsinkelser

I fjor ble nye samferdselsprosjekter forsinket, går det fram av tilbakemeldinger Dagsavisen har fått fra Vegvesenet og artikler i lokalaviser landet rundt. Dette er noen av dem:

Hålogalandsbrua: Skulle stå ferdig ved årsskiftet 2016-2017. Nå planlegges åpning til sommeren.

Fylkesvei 866, Langbakken i Troms: Sju måneder forsinket etter en konkurs.

Follotunnelen: Forsinket fordi hovedentreprenør for elektroarbeidene gikk konkurs.

Nytt ferjeleie på Flostad i Nordland: Åpnet i juni i fjor, 11 måneder etter planlagt ferdigstillelse.

Tana bru og bybrua i Flekkefjord: Begge kan bli forsinket på grunn av konkurs i polsk firma som har vært involvert.

Hevet kontrakter

Det er også skjær i sjøen for Follobanen etter at Bane Nor hevet to kontrakter med det italienske selskapet Condotte i januar. Bane Nor viderefører selv anleggsarbeidet. Det skjer blant annet ved at Bane Nor har overtatt kontraktene Condotte har inngått med rundt 100 underleverandører, og «inngår nye kontrakter der det er hensiktsmessig», får Dagsavisen opplyst.

«Framdriften i Bane Nors videreføring av arbeidene de neste månedene, samt mulighetene for tilpasninger av rekkefølge og tidsforbruk for arbeidene med innføringen til Oslo S», blir avgjørende for om det er mulig å ferdigstille dette enorme jernbaneprosjektet som planlagt innen utgangen av 2021.

Alt dette føyer seg inn i rekken av tidligere problemer knyttet til vei- og jernbanebygging i Norge:

* I 2013 konstaterte Riksrevisjonen at «Statens vegvesen har betydelige kostnadsoverskridelser og forsinkelser på sine veiprosjekter.»

* Samme år kunne TV 2 melde at sju av ti norske vei- og jernbaneprosjekter var «kraftig forsinket», med henvisning til en rapport utarbeidet av Multiconsult på oppdrag fra NHO.

* I 2016 kunne NRK fortelle om flere veiprosjekter i Nord-Norge med problemer på grunn av konkurser og dårlig framdrift i arbeidet.

– Nær planlagt framdrift

Statens vegvesen avviser at forsinkelser er et stort problem.

– Det er eksempler på at prosjekter blir ferdig før planen og at det blir forsinkelser. I vår store portefølje er vi over tid nær planlagt framdrift og økonomi, sier avdelingsdirektør Bettina Sandvin i Vegdirektoratet.

– Hva fører til forsinkelser?

– Det mest typiske er at man støter på grunnforhold man ikke forutså, men det kan også ha å gjøre med offentlige prosesser eller manglende kapasitet, svarer Sandvin.

– Hvor vanlig er det at forsinkelser får konsekvenser for entreprenørene?

– Forutsatt at entreprenøren kan lastes for forsinkelser er dagbøter en fast del av vårt sanksjonssystem, og det brukes.

– Hvilke grep tar dere før kontrakter inngås for å forsikre dere om at entreprenører er i stand til å gjennomføre de aktuelle prosjektene?

– Vi kan ikke sikre oss mot at noen går konkurs. En kontrakt kan pågå over lang tid, firmaet kan ha mange typer engasjement. Men vi har kvalifikasjonskrav som skal sikre at entreprenørbedrifter vi inngår kontrakt med har økonomisk ryggrad.

Vegdirektoratet er også opptatt av hva som ligger i begrepet «forsinkelse», og stiller i den forbindelse spørsmål ved konklusjonene til Multiconsult i rapporten fra 2013. Blant annet påpeker Multiconsult selv at et stort antall av de omtalte prosjektene fortsatt kan ferdigstilles i tide, selv om de var registrert som forsinket i 2013.

– Samtidig sier Multiconsult i rapporten at fem av seks forsinkelser skyldes planlegging og politisk behandling. En typisk «forsinkelse» oppstår således hvis et politisk vedtak eller en innsigelse fører til at en plan må omarbeides- og fremmes som ny reguleringssak, skriver Vegdirektoratet i en epost til Dagsavisen.

Intercitybråket

* Nylig slo Bane Nor fast at det ikke er realistisk å bygge dobbeltsporet jernbane mellom byene på det sentrale Østlandet innen 2024.

* Stortinget vedtok dette så sent som for åtte måneder siden.

* Bane Nor vil derimot priorere ny jernbanetunnel gjennom Oslo «så fort som mulig».

Så mye kan dobbeltsporene derfor bli forsinket:

* Til Fredrikstad – 3 år.

* Til Sarpsborg – 3 år.

* Til Hamar – 2 år.

* Til Tønsberg – 1 år.

* Til Drammen – 1 år.

* Til Hønefoss – 4 år.

* Etter utbyggingen vil reisetiden mellom disse byene og Oslo kuttes med rundt en halv time.