Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

De mener mye må på plass om Norge skal klare seg i en krise eller en krigssituasjon.

– Det er jo positivt at man ser jernbanen som en del av totalforsvaret, sier Lars Oellingrath etter at temaet har vært tatt opp på landsmøtet til Norsk Jernbaneforbund (NJF).

Han tror det blant annet kan være mye å hente på bedre samarbeid med Sverige og Finland. Delegaten som representerer Elektropersonalets forening og jobber i Bane Nor, synes imidlertid ikke det skjer noe særlig for å være forberedt den dagen Norge opplever en ny krig eller rammes av en naturkatastrofe.

– Det er den problematiske siden av denne diskusjonen. Man snakker veldig mye om hva som bør gjøres, men det blir liksom ikke tatt helt på alvor, sier Oellingrath.

Lars Oellingrath, tilltisvalgt i Elektropersonalets forening og ansatt i Bane Nor, hører mye prat om jernbanens rolle i totalforsvaret, men ser lite handling.

Ole Palmstrøm

Forsvaret bekymret for kapasiteten

Både Forsvaret, Bane Nor, Mantena og en tidligere statsråd fra Senterpartiet var på plass for å snakke om behovene for en styrket forsvars- og beredskapsmobilitet i Norge.

Brigader Anders Jernberg, sjef for Forsvarets logistikkorganisasjon framhevet at jernbanen er en viktig bestanddel i totalforsvaret.

– Vi må se utfordringen i et større perspektiv. Og vi må ha med jernbanen for å være suksessfulle i krig.

Jernberg påpekte blant annet behovet for å frakte tungt, farlig materiell i store mengder og over store avstander. I tillegg til store mengder personell.

– Vi kan ikke avskrive at det oppstår en konflikt som berører Norge. Den dagen det skjer, må materiellet være klargjort, påpekte han og føyde til:

– Jeg er bekymret over både kapasitet og kvalitet i norsk jernbane i dag.

– Kan ikke vente på pengene

Otto Arne Breivik, avdelingsleder for samfunnssikkerhet i Bane Nor, understreket behovet for både sivil og militær mobilitet i en krisesituasjon. Jernbanen består av flere selskaper, men Bane Nor har ansvaret for å koordinere den nasjonal beredskapen i denne sektoren.

Han mener det ikke nytter å vente på større bevilgninger gjennom Nasjonal transportplan (NTP) før man kommer i gang med arbeidet for å styrke beredskapen.

Tidligere kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik fra Senterpartiet minnet om at dagens NTP ble formulert før Russland angrep Ukraina og Sverige og Finland ble med i Nato.

– Vi har en jobb å gjøre i fortsettelsen, med neste plan. Vi trenger et tydeligere felles initiativ. Nå skraper vi for mye i overflaten, vi toucher ikke klart nok inn på beredskap.

Samtidig framholdt Gjeldsvik at regjeringen har vært veldig tydelig på å prioritere vedlikehold av jernbanen i det siste statsbudsjettet.

Glenn Noss som jobber i Mantena, vil ha flere verksteder, ikke minst for tungt vedlikehold.

Ole Palmstrøm

Uten vedlikehold går ikke togene

Vedlikehold er et tema som opptar Glenn Noss sterkt. Han er tillitsvalgt i Statsbanenens Verkstedforening og ansatt i Mantena.

– Det er kritisk hvis ikke togene går i en krisesituasjon fordi verkstedene ikke har god nok kapasitet.

Noss peker på ferske nyheter om at folk står som sild i tønne på pendlertogene inn mot Oslo fordi mange vogner er til reparasjon.

– Hvis det er sånn i normaltid, hvordan blir det da i en krisetid?

Han mener deler av løsningen vil være å opprette flere verksteder der det er nødvendig. I tillegg trengs det en oppgradering av verkstedet for tungt vedlikehold.

– Vi har bare ett komponentverksted i Norge. Det er utdatert, og burde blitt erstattet av et nytt som blir eid og driftet av staten. Slik det ser ut nå, er det usikkert om understellene på togene etter hvert vil bli kjørt nedover til Europa når de skal repareres. Det finnes ingen fremtidig plan for dette i Norge.

– Opplever du at politikerne ser alvoret i situasjonen?

– Jeg vet ikke. Jeg ser lite konkret når det gjelder beredskap. De kommer med positive signaler. Man må bare håpe at det ligger noe realisme i det, for dette kommer ikke av seg selv, sier Noss.

Vil prioritere gods

Lars Oellingrath som jobber i Bane Nor, mener det som vil ha størst effekt framover, er å prioritere godstrafikk på bane.

– Det som vil styrke totalforsvaret, er måten å frakte materiellet rundt på. Der har vi ikke blitt noe særlig bedre i løpet av de årene vi har snakket om godstrafikken.

Han nevner som et eksempel det store antallet lastebiler som hver dag kjører mellom Gøteborg og Oslo.

– Det er et kjempepotensial for å utnytte skinnene bedre på denne strekningen. Østfoldbanen burde hatt en egen godslinje direkte mot Gøteborg, i samarbeid med Sverige, sier Oellingrath.