JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Tog

Jernbanereformen til Solberg-regjeringen får slakt

Lite kunnskap og streng tolkning av EUs regelverk lå til grunn da reformen ble vedtatt, er dommen i ny rapport. Nå krever NJF svar.
Jane B. Sæthre mener det er på høy tid å få svar på hvordan Jernbanereformen ble til og hvilke konsekvenser den har hatt. Her fra en demonstrasjon mot reformen i 2018.

Jane B. Sæthre mener det er på høy tid å få svar på hvordan Jernbanereformen ble til og hvilke konsekvenser den har hatt. Her fra en demonstrasjon mot reformen i 2018.

Ole Palmstrøm

morten@lomedia.no

Norsk Jernbaneforbund (NJF) mener det så langt har vært vist liten vilje til å se på gjennomføring og konsekvens av jernbanereformen.

Derfor har forbundet på egen hånd bedt Transportøkonomisk institutt (TØI) å se nærmere på hva som egentlig skjedde da reformen ble vedtatt.

– Jernbaneforbundet har valgt å bestille rapporten for å belyse svakhetene med hvordan reformen ble til. Vi mener at drøftingen av det reelle behovet i Norsk jernbanepolitikk uteble i hastverket med å gjennomføre reformen, sier Jane B. Sæthre, forbundsleder i NJF. 

Stortingsmelding med mangler

Og forbundet får langt på vei støtte i at det var svakheter med hvordan Jernbanereformen ble til.

TØI mener svakt kunnskapsgrunnlag preger stortingsmeldingen «På rett vei», eller «Jernbanereformen», som lå til grunn for reformen.

«Stortingsmeldingen preges ellers av manglende referansebruk, og manglende drøftinger av alternativer til de løsningene som blir presentert. Som eksempler kan det nevnes muligheten for å videreføre ordningen med direktekjøpskontrakter, eller muligheten for å innføre en holdingmodell.», står det i rapporten.

– De etterlyser det vi har etterlyst i hele prosessen; En diskusjon om hva som er fordeler og ulemper, gode eksempler fra andre land og hvilke alternativer som finnes, sier Sæthre.

Mindre forhandlingsrom

I rapporten har TØI undersøkt om det er anbefalinger fra EU eller Solbergregjeringens politiske ståsted hva som har vært førende for beslutningene som ble tatt.

Overraskende nok har TØI funnet ut at «elementene i reformen i liten grad kunne betegnes som partipolitikk …».

Derimot mener de reformen har en relativt streng fortolkning av EU-regelverk og EU-anbefalinger.

Det mener TØI har svekket Norges forhandlingsrom.

«Norge ville antakelig stilt sterkere i en eventuell forhandling med EU om bruk av unntaksparagrafen dersom myndighetene allerede ved introduksjonen av jernbanepakke fire hadde anført at norsk jernbanesektor preges av visse særtrekk, som innebærer at unntaksparagrafen må gjøres gjeldende. Ved å ikke komme med slike anførsler har vi stilltiende akseptert betingelsene, og gjort fremtidige forhandlinger vanskeligere.»

Etterlyser handling

– Norsk jernbane i en forfatning både når det gjelder kapasitet og geografi som begrunner unntak for konkurransekravet i EUs 4.jernbanedirektiv, sier Sæthre.

Hun mener det er på høy tid at det kommer en utredning som klargjør hvilket handlingsrom Norge har.

– Vi forventer at sittende regjering rydder opp etter dem de tok over for, sier Sæthre.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i alle deler av jernbanen og busstransport.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse