Stian Fyen, ANB

– Fjerde jernbanepakke vil ikke få negative konsekvenser for sikkerheten til norsk jernbane, sier direktør i Statens Jernbanetilsyn, Erik Reiersøl-Johnsen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

En av vinterens store politiske saker seiler opp til å bli kampen om EUs fjerde jernbanepakke. Arbeiderpartiet har varslet at de vil si nei til pakken, noe som kan bety at Norge for første gang sier nei til et sett EØS-regler. Til syvende og sist er det KrF som vil få de avgjørende stemmene.

Motstanden mot EUs jernbanebyrå ERA og den fjerde pakken bunner i to hovedsaker: EU-kommisjonen ønsker å pålegge også Norge å konkurranseutsette drift av jernbanen med hele Europa som markedsplass. Og motstanderne av den fjerde pakken frykter at sikkerheten på norsk jernbane vi bli svekket når ERA får mer makt over sikkerheten.

• Nå starter maktkampen om jernbanen i Norge

Lover og regler

Men at sikkerheten på norsk jernbane skal være truet som følge av den fjerde pakken, avviser Statens Jernbanetilsyn på det sterkeste.

– Vår rolle er å påse at sikkerheten på jernbanen er som den skal være. Den rollen vil ikke bli endret. Vi vil fortsatt sitte med virkemidlene og oppdraget vi har i dag. Vi vil fortsatt kunne pålegge virksomheter som ikke kjører forskriftsmessig å gjøre tiltak, og eventuelt pålegge stans om sikkerheten ikke er som den skal, sier Reiersøl-Johnsen.

Det er altså fortsatt det norske jernbanetilsynet som skal føre tilsyn med togtrafikken i Norge. Særnorske lover og regler skal fortsatt gjelde, som for eksempel tilpasninger til norsk vær og føre. Den eneste forskjellen, forklarer Reiersøl-Johnsen, er at det europeiske jernbanebyrået skal utstede såkalte sikkerhetssertifikater, som er en tillatelse til å kjøre tog i Europa og tillatelse til å ta i bruk tog og vogner.

– Det gjelder i utgangspunktet bare grensekryssende trafikk. Det som bare gjelder nasjonal trafikk skal fortsatt ligge i våre hender. Jeg kan ikke se at det vil bli noen endringer i sikkerheten til norsk jernbane. Det er fortsatt mitt oppdrag å påse at alle som kjører tog i Norge gjør det i henhold til norsk lov, sier direktøren.

Kokker og søl

En av hovedbekymringene til motstanderne av den fjerde pakken er at konkurranseutsetting av jernbanen i seg selv vil føre til dårligere sikkerhet fordi flere aktører i seg selv gjør sikkerhetssituasjonen mer uoversiktlig. Jo flere kokker, dess mer søl. Men også det argumentet avviser Reiersøl-Johnsen.

– På godstrafikk har det vært åpent for konkurranse i mange år, og i den fjerde pakken åpnes det for det samme på persontrafikk. I dag er det sånn at vi åpner for konkurranse på strekninger, for eksempel Sørlandsbanen. Det vil bli maksimalt én ekstra virksomhet for oss å forholde oss til per strekning. Det er ikke sånn at med den fjerde pakken vil vi få veldig mange nye aktører på jernbanen i Norge. Selv om det skulle komme nye selskaper på alle strekninger i Norge vil det kun bli en håndfull. Det skal vi klare å holde styr på, sier han.

I framtiden, når det kan bli mulig for selskapene å plukke ut lønnsomme enkeltstrekninger kan det bli noen flere aktører, men direktøren er ikke bekymret.

– Det ligger allerede i jernbanereformen at det vil bli oppsplitting og noen flere aktører. Men jeg er ikke bekymret i det hele tatt for sikkerheten til jernbanen. Det er snakk om et lite volum, og vi er rigget for å snu oss rundt dersom det skulle oppstå en situasjon og håndtere det.

Fallitterklæring

Han advarer mot at dersom vi skulle si nei til ERA og den fjerde jernbanepakken, vil det bli mye vanskeligere å drive jernbane i Norge.

– Hvis vi ender opp med at norsk jernbane ikke kan operere utenfor Norge, er det en fallitterklæring til hele transportsektoren. Da må alt gods som krysser grenser lastes om på grensen eller over på bil, båt eller fly, og passasjerene må bytte tog på grensen. Vi er avhengige av et internasjonalt samarbeid for å sørge for at togene går. Så snart et tog krysser en landegrense må vi forholde oss til ERA enten vi vil eller ikke, konstaterer Reiersøl-Johnsen. (ANB)

• Skal EU styre norsk jernbane for all framtid? Slik svarte politikere og tillitsvalgte