MORTEN HANSEN

morten.hansen@lomedia.no

I fjor var etterslepet på vedlikehold beregnet til 18 milliarder kroner, ifølge tall fra Bane Nor. Dette tallet er nå krone- og prisjustert til 19 milliarder kroner.

Trenger 3,5 milliarder årlig

Ifølge Bane Nor, som har ansvaret for jernbaneinfrastrukturen i Norge, har det hittil vært nødvendig med fornying av blant annet skinner og kjøreledninger for to milliarder årlig, for å holde etterslepet i sjakk. Det vil ikke være nok de kommende årene.

«I inneværende NTP-periode (Nasjonal Transportplan, red. anm.) er etterslepet redusert, men i kommende planperiode øker det årlige behovet til 3,5 milliarder. Dette skyldes i hovedsak at mange kontaktledningsanlegg går ut på dato tilnærmet samtidig», skriver Bane Nor som svar på FriFagbevegelses spørsmål om hvor stort etterslepet er.

Pengene til vedlikehold bevilges over samferdselsbudsjettet. Hvor mye Bane Nor får neste år kommer fram på mandag, når statsbudsjettet legges fram.

• Kuttene i staten kan passere 10 milliarder kroner i 2019

Venter på mer nøyaktige tall

FriFagbevegelses har prøvd å få Bane Nor til å dele opp etterslepet i de enkelte områdene. Det har ikke vært mulig. Selskapet skriver at de ikke har gode og nøyaktige nok tall for en sånn framstilling, men at de er i gang med å etablere et nytt system.

«Kort sagt er hensikten med det nye systemet at Bane NOR og bevilgende myndigheter skal få langt mer nøyaktig oversikt over tilstanden i de ulike anleggene, som grunnlag for å beregne fornyelsesbehov», skriver Bane Nor.

• Britisk selskap slaktes av passasjerene. Nå kan det få kjøre tog i Norge

Etterslepet økte i 2018

I forbindelse med utarbeidelse av forrige Nasjonal Transportplan, ble det gjort beregninger av vedlikeholdsetterslepet. Disse tallene var gjort med utgangspunkt i beregninger utført av konsulentselskapet Civity i 2009. Disse tallene ble justert i 2015. Da ble også beregningene for hvor mye som måtte fornyes for at etterslepet ikke skal øke, justert. For 2018 er det beregnet at det trengs i underkant av 3,4 milliarder kroner for at etterslepet ikke skal øke.

«I Inneværende år er fornyelsesbudsjettet på litt i overkant av 2,5 milliarder kroner, noe som betyr at etterslepet øker.»

Bane Nor mener at midlene til fornyelse bør være på tilnærmet samme nivå hvert år, og fordele seg så likt om mulig mellom linjefag, kontaktledningsfag eller og signalsystemer.

«Ut i fra dagens erfaringer er vedlikeholdsetterslepet særlig knyttet til kontaktledningsanlegg, vel halvparten av disse anleggene er fra 50 og 60-tallet, skinner, sviller og pukkunderlag og drenering og bruer.»

• Nå blir det testing av hydrogentog på norske skinner

Ansatte: Ikke akseptabelt

Leder Jane B. Sætre i Norsk Jernbaneforbund fastslår at etterslepet på vedlikehold ikke er akseptabelt, og mener bevilgningene bør ligge på det nivået som Bane Nor skisserer.

– Det er i hovedsak gamle anlegg som er årsaken til uforutsette hendelser og svekket punktlighet. Der hvor planlagt vedlikehold utføres gir det umiddelbar positiv virkning for de reisende og godstrafikken. Dersom eksempelvis rensing av pukk utsettes, har vi de siste årene sett at både solslyng og signalfeil inntreffer som følge av dette, sier Sætre.

• SJ vil overta for NSB når togene privatiseres. Men de skårer dårligere blant kundene

Dale: Balanserer fornying og vedlikehold

Samferdselsminister Jon Georg Dale påpeker at det på grunn av nyinvesteringer vil være variasjoner over hvor mye som går til vedlikehold.

– Nå har vi to store prosjekter som går på nyinvesteringer, det går ut over vedlikeholdet. Samtidig har vi ambisjoner om å holde vedlikeholdet oppe på jernbanen. Men vi vil få mer ut av pengene, og bedre infrastruktur, når vi nå endrer måten vi organiserer hele sektoren på, sier Dale til FriFagbevegelse.

Han understreker at på grunn av planlagte nyinvesteringer, er det ikke alltid like ønskelig å bruke mye penger på vedlikehold.

– Hele signalanlegget vil bli skiftet ut innen 2030. Vi må ha vedlikehold på det gamle for å holde det i drift til det er byttet ut. Men når det er byttet ut sparer vi penger. Det illustrer poenget mitt med at vi må ha en viss forskyvning på investering og fornying for å få mest ut av pengene, sier Dale.

• Ap krever at Dale må svare om dobbeltroller i Bane Nor

Går en mørk tid i møte

– At etterslepet øker forteller at det ikke er prioritert godt nok. Men dette er et vanlig problem. Det er nyinvesteringene som legges merke til, ikke vedlikeholdet, når man skal gjenvelges som stortingspolitiker eller statsråd. Det er et problem man må ta tak i. Jeg er spent på hva som kommer i statsbudsjettet på mandag, sier Arne Nævra, transportpolitisk talsperson i SV.

Han er bekymret for vedlikeholdet på jernbanen framover.

– Vi går en mørk tid i møte hvis vi får mer privatisering og anbudsutsettelse av drift og vedlikehold. Bare se til Sverige. Det har ikke ført til en bedre jernbane, konstaterer Nævra.