MORTEN HANSEN

morten.hansen@lomedia.no

Før helgen uttalte Bane Nor at de vil trenge 3,5 milliarder kroner årlig for å holde etterslepet i sjakk. I samferdselsbudsjettet står det: «Til vedlikehold er det satt av minimum 6 239,5 millioner kroner, hvorav det i avtale med Bane NOR stilles krav om at minimum 2 160 millioner kroner skal benyttes til fornying av infrastrukturen i 2019.»

Arbeiderpartiets transportpolitiske talsperson, Sverre Myrli, bruker betegnelsen urovekkende, når han omtaler regjeringens tiltak for å krympe etterslepet på jernbanen. Han klarer ikke å se noen klare tall på hvor mye penger som skal brukes på fornying av gammel infrastruktur.

– Det er urovekkende at de ikke skriver noe om vedlikeholdsetterslepet. De bruker plass på at etterslepet på veinettet blir mindre, men nevner ikke etterslepet på jernbanen for 2019. Hva betyr det? Jeg vil tro at de hadde nevnt det, hvis etterslepet krymper, sier Myrli.

• Nå koster det 19 milliarder å ta igjen etterslepet på jernbane-vedlikehold

Brukes pengene riktig?

Myrli mener jernbanesektoren kan være fornøyd med hvor mye penger som bevilges, men er mer skeptisk til hvordan pengene blir brukt. Han er redd etterslepet fortsatt vil øke.

– Det er ikke noe tvil om at det er et godt samferdselsbudsjett. Men hva brukes pengene til, og brukes de riktig, er spørsmålet vi stiller oss. Vi må sørge for at vi tar vare på den jernbanen vi har. Det er jeg ikke sikker på at vi gjør, sier Myrli.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Transportpolitisk talsperson Sverre Myrli i Arbeiderpartiet.

Ole Palmstrøm (arkivfoto)

NJF: Mindre enn behovet

Forbundsleder i Norsk Jernbaneforbund, Jane B Sætre, som tar forbehold om tallene, er også bekymret for en eventuell underfinansiering.

– Slik jeg leser tallene, er det ikke i henhold til Bane Nor sine beregna behov. Det innebærer at vi fortsatt vil ha signalfeil, og andre uforutsette feil som følge av gamle anlegg. Punktligheten og kapasiteten på jernbanen er for dårlig, dette gjelder spesielt rundt de store byene hvor pendlerne fortjener bedre, sier Sætre.

• Regjeringen gir 27 milliarder til jernbane i neste års statsbudsjett

Dale: – Vi trapper opp innsatsen

Samferdselsminister Jon Georg Dale mener kritikerne ikke har noen god sak.

– Vi øker bevilgningene til jernbanen betraktelig, og foreslår drøyt 6,2 milliarder kroner til vedlikehold og fornying neste år.

Han kan ikke si nøyaktig hvor mye av dette går til vedlikeholdsetterslepet.

– Det handler blant annet om hvordan man vil definere bruken. På noen områder er det snakk om vedlikehold av eksisterende anlegg, mens det på andre områder er snakk om ren fornying. Blant annet bevilger vi mye penger til det nye signalanlegget ERTMS. Når det står ferdig, vil en del av etterslepet bli borte, sier Dale.

Han er likevel opptatt av at man holder oppe standarden mens fornyingen pågår.

– Vi kan ikke vente til nyinvesteringene er på plass. Vi må vedlikeholde det gamle, og det fortsetter vi med. Bane Nor har beregnet at de trenger 3,5 milliarder i året for at etterslepet ikke skal øke. Vi trapper opp innsatsen på vedlikehold og fornying for jernbanen, sier Dale.

• Regjeringen henter ut 225 millioner i NSB-utbytte

Bane Nor: Fornøyd med bevilgningene

I Bane Nor er man fornøyd med samferdselsbudsjettet, selv de påpeker at det er for tidlig å fastslå hvor mye av bevilgningene som går til vedlikeholdsetterslepet.

– Vi må sette oss ned med Jernbanedirektoratet å gå grundig gjennom tallene. Men generelt kan vi si at Bane Nor er godt fornøyd med det som står om jernbanen – og bevilgningene – i statsbudsjettet, sier Thor Erik Skarpen, pressesjef i Bane Nor.

Klager ikke på budsjettveksten

NJF-lederen er enig i at det er et godt budsjett for jernbanen.

– Vi kan ikke klage på økningen. Vi må si at jernbanen kommer godt ut av det i forhold til andre budsjettposter, sier Jane B. Sætre.

Hun trekker fram videreføring av tilskuddene som dekker pensjonsforpliktelsene til Mantena og NSB og innkjøp av nye tog. Regjeringen har økt budsjettforslaget med 160 millioner kroner til å fase inn 11 nye tog på Vossebanen og i Østlandsområdet, samt oppgraderte regiontog.

– I tillegg brukes det mye penger på ERTMS-prosjektet. Det er positivt at trykket opprettholdes på dette, et nytt signalsystem som vil øke kapasiteten på antall tog som kan fremføres, over hele landet. Videre merker vi oss at dobbeltsporet mellom Drammen og Tønsberg ferdigstilles etter planen, sier Sætre

Samtidig slår hun fast at det nok er mange som er skuffet. Forbundslederen hadde forventet penger til elektrifiseringen av Trønderbanen til Steinkjer og Meråkerbane.

– Heller ikke tiltak for å bedre rammevilkårene for godstrafikken på bane er nevnt med et ord. Vi hadde jo håpet at det skulle komme noe konkret om kompensasjon av kjøreveisavgiften, sier Sætre.

• De med millionlønn får fire ganger mer i skattekutt enn folk flest. Sjekk lista

Farvel til dobbeltspor i 2024

Også Myrli etterlyser penger og omtale om godstrafikken på jernbanen.

– Det er ingen offensive tiltak for å få mer godt fra vei til sjø og bane, og ingen verdens ting om den vanskelige situasjonen til CargoNet. Gitt den alvorlige situasjonen for gods på bane, er det ingen offensive tiltak fra regjeringen. Det er kanskje det mest oppsiktsvekkende, sier Myrli.

Arbeiderpartiets samferdselspolitiske talsmann slår også fast at man kan ta et endelig farvel med dobbeltspor til Fredrikstad Hamar og Tønsberg i 2024.

– I tillegg hadde vi trodd det skulle komme penger til elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. Det gjør det ikke, og det er skuffende, fastslår Myrli.

SV: Etterlyser godstiltak

Arne Nævra, SVs transportpolitiske talsperson, trekker også fram godstrafikken og utbyggingen av jernbanen til byene rundt Oslo.

– Jeg ser ingen tiltak for å stoppe utsettelsen av Inter City. Det betyr at de som hadde ventet seg en raskere jernbane, må vente enda noen år, fastslår Nævra.

Også han merker seg fraværet av tiltak for godstrafikken på bane.

– Riksrevisjonen har kritisert at Regjeringen ikke har gjort nok for godstrafikken på banen. Jeg kan ikke se at de har tatt noen grep for å gjøre noe med dette. Det er noe vi i SV kommer til å følge opp, sier Nævra.

Han mener det eneste lyspunktet for jernbanen er Ringeriksbanen.

– Etter mye fram og tilbake, er det prosjektet endelig tatt tilbake. Nå ser det ut til at prosjektet blir startet opp i 2021, sier Nævra.

• Regjeringen kutter støtten til tannbehandling for femte år på rad