Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

Jan-Erik Skumlien starter opp bussen.

72-åringen både bekrefter og avkrefter funnene i en ny rapport om bussjåførene fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI); Han er pensjonist, men han jobber ikke deltid.

– Jeg synes ikke noe om å bare jobbe litt. Jeg vil jobbe fulltid. Å skifte til uniform, barbere seg og gjøre seg klar, bare for å jobbe to-tre timer – er jeg ikke interessert i, sier Skumlien.

Der skiller han seg fra sine kollegaer og funnene i rapporten «Hvem skal kjøre bussen?».

For rundt én tredjedel av bussjåførene i Distrikts-Norge jobber deltid. Dette er høyere enn blant sjåførene i byene, og generelt i yrkeslivet. Spesielt høyt er det med tanke på at sjåføryrket er et mannsdominert yrke.

Og mens bruken av deltid har blitt mindre i resten av arbeidslivet de siste årene, har den økt blant sjåførene.

Årsaken er enkel: I distriktene er privatbilismen vanligere og rutetilbudet dårligere. Det er, ifølge rapporten, i all hovedsak skolebussene som kjøres. Da er det ikke behov for bussjåførene på formiddagen.

– Hadde vært kroken på døra

Men i motsetning til Skumlien er sjåførene positive til deltid. Den er ikke ufrivillig. De som jobber deltid er generelt mer fornøyd og mindre stresset økonomisk.

Også det har en årsak. Bussbransjen er åpen og inkluderende. Deltidsstillingene fylles opp av pensjonister og delvis uføre. Arbeidstakere som ikke kan eller vil jobbe fulltid, men som jobber litt for å spe på pensjonen.

Det fører til forgubbing av bussjåføryrket. Gjennomsnittsalderen for de deltidsansatte sjåførene er 62 år.

– Før lå lista litt høyt for å bli bussjåfør, men nå tror jeg lista er sparket vekk. Nå er kriteriet at en har grått hår. Det er synd at det har blitt sånn, sier Skumlien.

Han påpeker at det gjør bussbransjen sårbar. Busselskapene og de reisende er avhengig av pensjonister som har lyst til å jobbe ekstra.

– Hvis det hadde kommet en lov som forbydde sjåfører over 60 år å kjøre buss hadde det vært kroken på døra for selskapene, konstaterer Skumlien.

Han er glad det er plass for pensjonister som ham, men tror flere eldre sjåfører og mer deltid forverrer rekrutteringen til bussbransjen. Og han får støtte fra AFI-rapporten. De mener det forsterker rekrutteringsproblemene bransjen allerede har. På sikt kan det føre til mangel på sjåfører, som igjen fører til kapasitetsproblemer, ekstra belastning på de ansatte og på sikt høyere sykefravær.

Må gjøre noe med lønna

Skumlien mener svaret på problemet er enkelt, men tror det er vanskelig å gjennomføre. Det må gjøres noe med lønna.

– De fleste som tar førerkort velger å kjøre lastebil. Det gjør de ikke bare fordi det tøft og morsomt å bo i bilen hele arbeidsuka. Hadde lønna vært bedre, hadde flere valgt bussjåføryrket.

I tillegg må det gjøres noe med delskiftet, mener han. Det er de timene mellom morgen- og ettermiddagskjøringen hvor sjåførene ikke jobber.

– Å jobbe 10–12 timer, med flere timer fri midt på dagen, lar seg ikke kombinere med et vanlig liv. Hadde det vært et solid tillegg for delskiftene hadde det kanskje blitt slutt på deltiden også. Da hadde det vært for dyrt å holde på med små prosentstillinger. Dessverre tror jeg ikke det kommer til å skje. Det blir for dyrt både for selskapene og for de som bestiller anbudene, konstaterer Skumlien.

Åge-Christoffer Lundeby, kommunikasjonssjef i Vy, er glad de har en uavhengig rapport som belyser bruken av deltid i bussbransjen.

– Bakgrunnen for at vi bestilte rapporten er at vi over flere år har sett en uheldig utvikling i bruken av deltidsstillinger når oppdragsgivere legger kjøring ut på anbud. Dette gjelder ikke minst i distriktene, der skolekjøring utgjør mye av produksjonen, sier Lundeby.

Konklusjonen i rapporten er ikke uventet.

– Den bekrefter at en økende andel av deltidsstillinger gjør det vanskeligere å rekruttere til yrket. Dette må vi alle ta på alvor, sier Lundeby.