Vold og trusler
Voldsepisoden endret livet for trikkeføreren: – I ettertid var jeg redd jeg hadde gjort noe feil
Da en mann gikk til angrep på tilfeldige medpassasjerer, måtte Sebastian Haugland gripe inn med makt. Ett år etter er han fortsatt preget av hendelsen.
Trikkefører Sebastian Haugland i Sporveien Trikken måtte gripe inn da en passasjer gikk berserk. Etter hendelsen i 2022 ble han selv hovedverneombud for å hjelpe andre.
Mats Johannesen. Innfelt: Nina Hanssen
nina.hanssen@lomedia.no
Våren 2022 er i anmarsj, og trikkefører Sebastian Haugland (41) aner fred og ingen fare.
Plutselig på linje 11 mellom Torshov og Oslo sentrum hører han skrik og skrål bakerst i trikken.
Sebastian ser en mann angripe flere passasjerer. Han stanser mannen, men episoden endrer jobbhverdagen.
– Jeg skalv og var kanskje mest skremt over at jeg løp bak og tok et hardt tak rundt halsen på gjerningsmannen. I ettertid var jeg redd jeg hadde gjort noe feil, forteller Sebastian Haugland.
Ba om avløsning
Denne uka deltok trikkeføreren på en fagkonferanse om vold og trusler innen persontransport.
På konferansen utfordret juridisk direktør i Vygruppen, Otto K.S. Roheim, deltakerne i salen til å dele erfaringer med forsamlingen. Da reiste Sebastian seg og delte den skjebnesvangre aprildagen.
Han forteller videre om hendelsen i fjor:
En passasjer hjalp til, før gjerningsmannen løp ut av trikken. Sebastian meldte hendelsen over radiosambandet.
Da kom gjerningsmannen inn i trikken igjen og fortsatte angrepene på tilfeldige passasjerer.
Han kom seg unna før politiet kom.
– Kroppen min var fylt med adrenalin, men passasjerene ville bare videre. Jeg klarte å kjøre ned til sentrum, men så sa det stopp. Jeg ba om avløsning, og det var godt å få prate med psykolog og lederen min med en gang. Kolleger støttet meg også. Det var spesielt godt å gråte litt, forteller han rolig.
Følelsene satte seg i kroppen
I dag klarer han å snakke om det, men innrømmer at hendelsen har satt sine spor i kroppen, noe han ble påminnet om nylig da gjerningsmannen plutselig kom om bord i trikken han kjørte igjen.
– Det skjedde noen måneder etterpå at jeg plutselig så han. Kroppen begynte å skjelve, så jeg stanset og ba om avløsning med en gang, forteller han.
Episoden lærte Sebastian at det er viktig å lytte til kroppen og ta en pause hvis det er nødvendig. For å kunne kjøre trikk, må førerne være fullt og helt til stede og uthvilt.
Etter hendelsen har han selv blitt verneombud i Sporveien Trikken og bruker nå denne hendelsen til å hjelpe andre.
– Jeg vil oppfordre alle bedrifter til å ha mer søkelys på konflikthåndtering, gå gjennom rutiner i opplæringen og forbedre ting for å trygge de ansatte, sier han.
Ranet som 18-åring
En annen som deler åpent fra et selvopplevd møte med vold, er Stami-forsker Eirik Degerud.
Stami-forsker Erik Degerud
Nina Hanssen
Da Degerud jobbet i kassen på en butikk, var han 18 år. Han ble utsatt for ran av 3–4 maskerte menn ved stengetid rundt 21 på kvelden.
– Jeg husker sånne rare ting, som at jeg måtte spørre om de ville ha en pose å putte pengene i, og om de også ville ha småpengene. Jeg forsto vel ikke helt hvordan denne episoden påvirket meg helt før etterpå, sier han.
I tiden etterpå når det nærmet seg stengetid, kjente han på angsten, ble mistenksom og skvatt når skyvedøren ble åpnet selv om en vekter pleide å stikke innom like før de stengte for å gi ham trygghet.
– Det hjalp jo kanskje ikke så mye, men faren min satt også utenfor i bilen etter den hendelsen, forteller han.
I ettertid kan han forstå at mennesker reagerer forskjellig, men mener likevel at det er viktig å bearbeide slike hendelser.
Overordnede og kolleger utøver vold
Stami-forskeren legger fram statistikk på omfanget og risikoen for vold og trusler i arbeidslivet.
Han kan fortelle at det i perioden mellom 2000–2014 har vært 15 dødsfall som følge av vold (terror utelatt) i Norge, og at tre av disse har skjedd innenfor transportsektoren.
Degerud hevder at ansatte i rutebuss og personaltrafikk løper en stor risiko for å bli utsatt for alvorlige voldstilfeller.
Statistikken viser at bussjåfører og togpersonale i høy grad er utsatt for alvorlige trusler, mener han.
– Oftest er det kundene som utøver vold og trusler, men bussjåfører oppgir også relativt ofte at det kan være overordnede og kolleger som er voldsutøverne. Det er oppsiktsvekkende, sier han.
Svært mange jobber alene nesten hele dagen og må forholde seg til sterke følelser fra passasjerene. Ofte er de involvert i ubehagelige konflikter – med kunder, leder og kolleger.
Manglende billett og ungdommer i drift
Lise-Lotte Solum, hovedverneombud i Vygruppen A/S, er bekymret fordi det skjer så mange episoder i bransjen.
Lise-Lotte Solum, sentralt hovedverneombud i Vy-gruppen
Nina Hanssen
Aggressivitet i forbindelse med kontroll, er en av gjengangerne.
– Dette gjelder alt fra ungdommer, til voksne damer og menn i dress, forteller Solum.
Hun ser også at ungdom i drift ofte rapporteres. Og noe som bekymrer henne enda mer er alle hendelsene som handler om psykiatri, rus eller en kombinasjon av rus og psykiatri.
Hun oppfordrer alle ansatte til å melde inn små og store hendelser.
– Det er viktig at alt blir rapportert inn, så vi kan følge med og følge opp.
Definisjoner
• Arbeidstilsynets definisjon på vold er «enhver handling som har til hensikt å føre til fysisk eller psykisk skade på en person».
• Vold innebærer også skadeverk på inventar eller bygning.
• Med trussel menes verbalt angrep eller handling som tar sikte på å skremme eller skade en person
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i alle deler av jernbanen og busstransport.
Flere saker
Definisjoner
• Arbeidstilsynets definisjon på vold er «enhver handling som har til hensikt å føre til fysisk eller psykisk skade på en person».
• Vold innebærer også skadeverk på inventar eller bygning.
• Med trussel menes verbalt angrep eller handling som tar sikte på å skremme eller skade en person