Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

Fiskeindustrien har i dag annerledes regler for permittering enn resten av arbeidslivet. Disse særreglene, som de kalles, har en lang og delvis brokete historie. Men forklaringen på dem er enkel: De eksisterer fordi industrien har særdeles uforutsigbar tilgang til fisk. Eller råstoff, som de selv bruker å kalle det. Kvoter, vær, auksjoner, store sesongsvingninger er blant faktorene som betyr at usikkerhet har vært normalen i bransjen.

I fiskeindustrien kan derfor arbeidsgiverne permittere med bare tre dagers forvarsel. Og de må ikke betale lønna til de ansatte de første 15 dagene i permitteringsperioden som andre arbeidsgivere må. De ansatte får derimot dagpenger fra dag én, i motsetning til andre deler av arbeidslivet, som har en tredagers karenstid før de får dagpenger.

Men industrien har endret seg, og ordningen er heller ikke uten ulemper. Av ulike grunner satte regjeringen i år ned et utvalg for å se nærmere på særreglene.

Foreslår todeling

Fiskeindustrien har endret seg stort de siste ti årene, særlig etter at havbruksnæringen og spesielt lakseoppdrett har vokst seg stort de siste årene.

Stadig flere arbeidsplasser er knytta til denne «nye» fiskeindustrien. Og selv om det også er sesongvariasjoner for lakseoppdrett, så er tilgangen til fisk mye mer forutsigbar og stabil i fiskeindustrien knytta til laks enn fiskeindustri knytta til villfisk (hvitfisk og pelagisk fisk).

I rapporten, som nå er overlevert regjeringen, konkluderer derfor flertallet at fiskeindustrien skal deles i to hva gjelder permitteringsregelverket. Oppdrettsnæringa, inkludert både røkterne ute på merdene og industriarbeiderne inne i slakteriene, anbefales å flyttes inn under det ordinære permitteringsregelverket. Fiskeindustri knyttet til villfisk anbefales derimot å fortsette med særreglene.

Utvalget har bestått av representanter fra Nav, departement, samt representanter fra både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden.

Representantene fra sistnevnte er uenig i det foreslåtte skillet. Det er verken særlig penger å spare, og det er usikkert hvor lett det er å gjøre rent praktisk, påpeker Sjømatbedriftene og Sjømat Norge.

Arbeidstakersiden er derimot skjønt enige om at det er veien å gå. Det betyr at ansatte innenfor havbruk og oppdretts-fiskeindustri får 15 dager med full lønn under permittering.

Yngve Hansen, forbundssekretær i NNN, fotografert mens han selv jobbet og var klubbleder innenfor fiskeindustrien.

Erlend Angelo

– Oppdrettsnæringa er atskillig mer forutsigbar. Det er ingen grunn til å behandle den annerledes enn et kyllingslakteri. Våre medlemmer vil komme bedre ut av det, siden de får 15 dager med full inntekt ved permitteringer, sier Yngve Hansen.

Han er forbundssekretær i NNN (Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund) og satt i arbeidsgruppen.

Skjev byrdefordeling

Utviklinga generelt i fiskeindustrien er positiv på flere måter; næringa vokser, andelen som er fast ansatt øker også. Færre blir permittert nå enn tidligere.

Men de som blir permittert merker det delvis kraftig. Som NNN-arbeideren har skrevet tidligere, er det noen få som må betale dyrt av at dagens regelverk setter en stopper for dagpenger etter 26 uker med permittering.

Les mer om det her: Maria og Saengduan står uten lønn og dagpenger: – Er det dette som er vanlige folks tur?

7,5 prosent av de permitterte har ifølge rapporten brukt opp dagpengerettighetene. De faller derfor mellom to stoler; de er fast ansatt, men permittert. Det betyr at de er forpliktet overfor arbeidsgiveren til å være klar når de blir kalt inn på jobb igjen. Samtidig får de ikke dagpenger, fordi de har overskredet de 26 ukene de har rett på dagpenger i løpet av en periode på 18 måneder. Arbeidsgiveren har derimot ikke noen lønnsplikt når de 26 ukene med dagpenger er brukt opp.

Så, fast ansatt. Ingen inntekt. Uten mulighet til dagpenger. Det er en tydelig skjev byrdefordeling, der arbeidstakerne må betale en stor egenandel for dagens særregler, mens arbeidsgiverne ikke har en tilsvarende egenandel, påpeker arbeidsgruppen.

Den har ikke konkludert på dette området, men både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden mener ukene må reverseres til 52 uker. Myndighetenes representanter konkluderer med at «det er grunn til å se nærmere på bestemmelsene». Arbeidsminister Marte Mjøs Persen har tidligere vært svært tydelig overfor NNN-arbeideren om at de ikke har tenkt å reversere til 52 uker.

Koster peanøtter

Hvis fiskeindustrien deles i to, vil en slik reversering koste kun fire millioner kroner i året, anslås det i rapporten.

– Vi kan ikke akseptere at de ansatte blir stående uten lønn. I andre bransjer inntrer lønnsplikten igjen etter 26 uker, mens de ansatte i fiskeindustrien havner i et vakuum, som er enormt stort problem for dem som blir jobbet. Den eneste løsningen er å si opp og finne seg en annen jobb, men da mister også arbeidsgiverne verdifull kompetanse, sier Yngve Hansen til NNN-arbeideren.

De fire millionene det vil koste er også omtrent det samme som staten sparer på å flytte oppdrettsnæringa inn under det ordinære permitteringsregelverket. Men i rapporten understrekes det at anslagene er med gjort med stor usikkerhet.

– Vi snakker om peanøtter i utgifter for staten for å rette opp i dette. De fortjener at dette ryddes opp i – raskt! sier Hansen.

NNN, LO og Fellesforbundet foreslår eventuelt at arbeidsgiverne må betale lønn igjen etter 26 uker, om arbeidsministeren ikke vil gå tilbake med 52 ukers permittering. Det alternativet er arbeidsgiverne imot.

Arbeidsministeren vil vurdere

– Jeg skal lese rapporten nøye før vi vurderer hvordan vi kan følge opp funnene fra arbeidsgruppen, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen i en kort pressemelding etter at rapporten ble overlevert.

Partiet Rødt sto bak et av forslagene som medførte at arbeidsgruppen ble satt ned. De forventer at Mjøs Persen reagerer raskt og følger anbefalingene til arbeidsgruppen.

– Nå forventer jeg at Marte Mjøs Persen tar rapporten på alvor, hører på fagbevegelsen og NNN, og fjerner regelunntakene som gjør det så lett for oppdrettsnæringen å permittere folk, skriver Geir Jørgensen, fiskeripolitisk talsmann i Rødt, i en epost til NNN-arbeideren.

Han påpeker også at Rødt støtter økningene fra 26 til 52 uker for resten av fiskeindustrien.

Les også: Nei, du trenger ikke være mann (50+) med konferansemage og kapitulerende hårfeste for å være tillitsvalgt