Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

Hva er løpende dialog mellom en tillitsvalgt og bedriften – og hva er et varsel? Kreves det mer av en tillitsvalgt når det varsles enn av andre arbeidstakere?

Det skal Norges Høyesterett nå avgjøre.

Dommen vil legge føringer for alle tillitsvalgte, men kan også påvirke hvor lista for varsel legges for den jevne arbeidstaker.

Dette er første gang i historien en sak om varslingsreglene tas inn i Høyesterett. Reglene kom inn i arbeidsmiljøloven så sent som i 2007, og har siden den gang blitt revidert og utvidet flere ganger.

Tillitsvalgtshatten

NHO frykter at LOs forståelse vil utvide varslingsreglene så mye at de uthules.

De mener derfor Høyesterett må la lagmannsrettens vurdering er riktig: Cato Ervalls epost var ikke et varsel.

Først saken kort oppsummert: I juni 2021 sendte Nortura-tillitsvalgt Ervall en epost etter et møte med sin lokale HR-leder. Ervall møtte som plasstillitsvalgt sammen med et medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund.

Etter møtet sendte Ervall denne eposten til sin regionale HR-sjef:

«Hei.

Se vedlegg oven.

Var på møte med A vedrørende personalsak mellom arbeidsleder og ansatt i går. Er lettere sjokkert om hvordan A med sine vage opplysninger gjentatte ganger trakasserte B med påstander om at A og C hadde kilde som var troverdig og at B sin forklaring var løgn. B har hele tiden nektet skyld i saken. B har vært ansatt i Selskapet 42 år han ble ilagt en muntlig advarsel uten mulighet til å forsvare seg. A mente at denne advarselen var bedriftens holdning til saken.

Advarselen var ferdig utfylt når jeg og B kom til møtet. Det vil si at vi fikk inntrykk av at det spillet ingen rolle om hva vi mente i saken.

Er dette måten Selskapet ønsker å fremstå som

Dommer, Jury, Bøddel for sine ansatte???

Så får vi håpe at deres varsler snakket sant. Uskyldig til det motsatte er bevist????

A sin metode er skyldig til det motsatte er bevist. Mine ord om A er arrogant, ufin, respektløs.

Sender dette til deg og håper på at du kan bidra til forbedring for fremtiden med å ta en prat med A»

Det sentrale spørsmålet: Er eposten et varsel om kritikkverdige forhold eller er det bare en vanlig epost fra en opprørt tillitsvalgt?

Ervall tapte saken både i tingretten og lagmannsretten.

Frostating lagmannsrett kom til at eposten «kan sies å angå et kritikkverdig forhold» etter arbeidsmiljølovens varslingsbestemmelser, og sånn sett kunne vært et varsel.

Men flertallet la vekt på at Ervall var tillitsvalgt, og at eposten var skrevet i affekt. Ervall anså den heller ikke som et varsel selv, understreker lagmannsretten.

• Les mer om bakgrunnen her: Er denne e-posten et varsel? Dommen fra Høyesterett kan få store konsekvenser for alle tillitsvalgte

De konklusjonene innebærer ifølge LO-advokat Jan Arild Vikan at tillitsvalgte pålegges en høyere standard for varsling enn arbeidstakere ellers – noe som er feil tolkning av lovverket, mener Vikan.

– Skal tillitsvalgte måtte ta av seg tillitsvalgthatten og si «nå varsler jeg»? Det finnes ikke sånne krav i loven. Ja, konsekvensen av en vid tolkning kan være at mange ytringer kan omfattes av varslingsreglene. Men det har lovgiver vært klar over – og ønsket, sa Vikan i retten.

LO-advokat Jan Arild Vikan mener det ikke kan være andre regler for tillitsvalgte for varsling.

Erlend Angelo

Form, emosjoner, intensjon og posisjonen din som arbeidstaker har ingenting å si ifølge lovteksten, understreket LO-advokaten.

– Det er jo ikke sånn at for å være et varsel, så må du selv anse at det er et varsel, du må være emosjonell stabil, og du kan ikke være tillitsvalgt, sa Vikan.

NHO: God nok beskyttelse

Nortura, representert av NHO-advokat Aleksander Rød, mener derimot at eposten ikke var et varsel av to grunner:

Det er ikke alvorlige nok forhold i eposten til at det kan bedømmes som «kritikkverdig». Og ikke minst, siden Ervall er tillitsvalgt så er det ikke tydelig nok at eposten er et varsel etter arbeidsmiljølovens bestemmelser.

– Det er på det rene at det ikke er formkrav eller krav til formål i loven. Men alle ytringer har et innhold og en kontekst. At det ikke er krav til form, betyr ikke at form ikke har betydning. Verken innholdet i eposten eller konteksten den ble sendt i er egnet til å vie den varslingsoppmerksomhet, mente Rød.

Rød la særlig vekt på at Ervall har lang erfaring som tillitsvalgt og at han ikke påpekte at eposten var et varsel før 11 måneder etter at eposten ble sendt. Da i prosess-skrivet som ble sendt i forbindelse med at saken skulle inn i tingretten.

Ervalls kommunikasjon med ledelsen var etter bestemmelsene i Hovedavtalen mellom LO-NHO, understreket Rød.

Dialogen var innenfor Hovedavtalens rammer, mente NHO-advokat Aleksander Rød.

Erlend Angelo

– Hovedavtalen knesetter en rekke spilleregler for hvordan partene skal samhandle. Det er dette systemet Ervall kommer fra. I denne saken går klagemålet formløst over til å bli et varsel, 11 måneder etter at eposten ble sendt, sa Rød.

Hovedavtalen kan i prinsippet bli en utømmelig kilde til varslingssaker om Ervalls epost er et varsel, advarte NHO-advokaten.

– Varslingsloven kan bli en hindring for partssamarbeidet, sa Rød.

Svekker rettsvernet for tillitsvalgte?

LO-advokat Vikan påpekte overfor Høyesterett at dommen i lagmannsretten vil svekke rettsvernet for de tillitsvalgte, og at det kan innebære at færre varsler.

Stikk i strid med det som er formålet med varslingsreglene. Lovverket for varsling er viktig for et transparent og trygt arbeidsliv.

Varslingsreglene i arbeidsmiljøloven har kommet for å sikre vern av varslere og dermed gjøre det tryggere å varsle.

– Om lagmannsrettens tolkning blir stående, så vil færre utsagn av arbeidstakere være beskyttet mot gjengjeldelse. Det vil også begrense muligheten andre ansatte har for å varsle via tillitsvalgt, sa Vikan, som refererte til både norsk lov, menneskerettighetskonvensjonen og ILO-konvensjonen for å vise at Ervall må ha samme lave terskel for å varsle selv om han var tillitsvalgt.

Saken til Ervall handler nettopp om han ble utsatt for gjengjeldelse. Han ble nemlig omplassert etter hendelsen. Ervall mener han ble straffet for å ha varslet.

For å kunne avgjøre det, må man først avgjøre om eposten faktisk var et varsel. Dette skal Høyesterett avgjøre.

Skulle Ervall vinne fram i Høyesterett, blir saken sendt tilbake til lagmannsretten hvor man så må så om Ervall ble utsatt for gjengjeldelse.

NHO: Vernet på andre vis

NHO-advokat Rød mener tillitsvalgte som Ervall uansett er vernet av Grunnloven, Hovedavtalen og andre elementer som allminnelig stillingsvern.

– Tillitsvalgte kan også varsle, og Nortura tolker ikke reglene innskrenkende her. Men det må være visse krav til klarhet for varsel, særlig når det kommer fra erfarne tillitsvalgte som i denne saken, sa Rød.

– En tillitsvalgt får ikke dårligere vern, men man må være tydelig på når man trer ut av den sedvanlige rollen, mente NHO-advokaten.

Erlend Angelo

Kan få generelle konsekvenser

Dommen i Høyesterett kommer trolig like før juleferien, eller rett over nyttår.

Selv om saken i utgangspunktet handler om det er særskilte krav til tillitsvalgte når det gjelder varsling, kan det Høyesterett kommer fram til også få konsekvenser for varsling generelt i arbeidslivet.

Cato Ervall innrømmer at det er spesielt å ha havnet helt i Høyesterett, og at en epost han sendte for 2,5 år siden nå har fått et snev av historiske dimensjoner.

– Dette burde vi jo fått løst over en kopp kaffe på et møterom i Malvik. Det er helt uvirkelig at vi havnet helt her, sier Ervall.

Han hevder at han egentlig ikke er så veldig spent på hva dommen blir.

– Nei, for uansett utfall er jeg sikker på at Høyesterett i dommen vil påpeke noe som ikke er gjort riktig. Det er utenkelig at de ikke gjør det. I så fall lurer jeg veldig på hvordan det blir for tillitsvalgte i framtida.