Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

Hermann Bjørnson Hagen

hermann@lomedia.no

Er du deltidsansatt og har jobba mer enn stillingsbrøken din? Da kan du ha rett på overtidsbetalt for timene. Det er konsekvensene etter dommen Søndre Østfold tingrett.

Der fikk André Kaldal, medlem av Handel og Kontor (HK), tilkjent over 200.000 kroner for arbeid utover stillingen sin på Coop Obs Bygg Tune i Sarpsborg.

Hvis du er deltidsansatt, kan du også ha rett på etterbetaling fra jobben.

– I prinsippet vil alle deltidsansatte som har jobba utover stillingsbrøken sin, kunne fremme pengekrav til sin arbeidsgiver, sier Atle Sønsteli Johansen, leder for LOs advokater, til FriFagbevegelse.

Mange kan kreve etterbetaling

Anne Berit Aker Hansen, forbundsleder i NNN, tror mange av forbundets medlemmer kan ha krav på etterbetaling.

– Vi er usikre på omfanget av deltid i våre bransjer, men vi vet jo at det er en del deltid særlig på noen områder, sier forbundsleder Aker Hansen til NNN-arbeideren.

Les også: Høyre-kommuner skal satse på mer heltid etter dom om deltid

Og der det er deltid, har nok mange jobbet «mertid». Og det er dette som er feilpraktisert i norsk arbeidsliv, ifølge den ferske dommen. Begrepet «mertid» referer til de timene man må fylle opp fra sin deltidsstilling opp til en hundreprosentstilling før overtid slår inn.

Kort oppsummert peker retten på at også deltidsarbeidende jobber overtid når de overstiger sin kontraktfestede arbeidstid.

Dette er diskriminerende, har flere dommer i EU-rettsvesenet fastslått. Deltidsansattes fritid er like mye verdt som heltidsansatte, er prinsippet.

Nå ser det altså ut til at norske domstoler følger etter. Deltidsdirektivet er tatt inn i norsk lov.

Samle dokumentasjon

Dommen er ikke rettskraftig, og arbeidsgiverorganisasjonen Virke, som tapte saken i retten, har allerede varslet at de vil anke.

Forbundsleder Aker Hansen råder likevel sine medlemmer til å samle dokumentasjon om de mener de har krav på overtidsbetaling. Og det så fort som mulig. Det er i første rekke de siste tre årene man kan kreve etterbetaling for. Alt før det er i utgangspunktet foreldet. Og fristen flytter på seg for hver dag som går.

– Det er viktig å samle opp det man har av dokumentasjon. Det man eventuelt mangler kan man forsøke å få fra arbeidsgiver, forteller hun.

Les også: Kan jeg kreve overtidsbetalt som deltidsansatt?

Forbundslederen ber medlemmene ta kontakt med sin tillitsvalgte, eventuelt direkte med forbundet.

– Vi tar inn de sakene som kommer, og sender det videre til juristene i omgang. Men det står og faller på dokumentasjon.

Press på tillitsvalgte?

Forbundslederen har også et viktig råd til de tillitsvalgte ute i bedriftene. For det kan komme press på dem på dette stadiet, tror forbundet.

– Det er viktig at de ikke skriver under på noen avtaler om å utsette eller droppe krav i denne saken. De må heller ikke skrive under på endringer av avtaler som innebærer at noen ikke har krav på overtid.

– Vær på vakt – og kontakt forbundet om dere er usikre, understreker forbundslederen.

Flere arbeidsgiverorganisasjoner og arbeidsgivere har kommet med anbefalinger om å slutte med overtidsarbeid for deltidsansatte, og heller øke bruken av tilkallingsvikarer.

Det er et råd Tine har sagt de vil følge.

– Dommen kan, dersom den blir stående, få både økonomiske og bemanningsstrategiske konsekvenser for oss. Dersom det er uforutsette behov for ekstra arbeidskraft, vil det være aktuelt å benytte tilkallingsvikarer, sier Anette Ivsett, kommunikasjonsrådgiver i Tine, til MatvareWatch.

Men også dette kan være diskriminering av deltidsansatte. I arbeidsmiljøloven står det klinkende klart:

«Deltidsansatte har fortrinnsrett til ekstravakter og lignende i virksomheten fremfor at arbeidsgiver ansetter eller leier inn arbeidstakere til dette arbeidet."

– Min oppfordring til Tine er at de bør snakke med sine tillitsvalgte om dette.

Styringsretten til arbeidsgivere

Hun ber også NHO og NHO Mat og Drikke gjøre som arbeidsgiverorganisasjonene i Danmark. Dansk Industri erkjente at praksisen hadde vært feil etter at de tapte gjennom en arbeidsrettslig kjennelse.

Det har vært liknende dommer i flere europeiske land.

– Jeg er litt forundret over tilnærmingen til NHO, jeg hadde kanskje forventet at de skulle være litt mer løsningsorienterte. Deltidsdirektivet er en del av norsk lov, sier Aker Hansen.

Det er arbeidsgiverne som bestemmer (har styringsrett) over arbeidskontrakt og stillingsprosent. Veien videre bør være å øke grunnbemanninga i bedriftene, mener forbundslederen.

– Generelt tror jeg arbeidsgiverne har hatt for lav grunnbemanning. Man må ta høyde for at det alltid er noen som er borte. Det dukker opp syke barn eller verneombud som må gå runder eller tillitsvalgte som trenger ekstra tid, sier Aker Hansen.