Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

Fem dager med tvil, tro og vedtak er over i Folkets Hus i Oslo. Arbeiderne i mat- og drikkevareindustrien overrasket helseministeren, de sang av full hals – og de diskuterte alt fra tannhelse til vann- og avløpsdirektiver fra EU.

Det ble fattet 105 vedtak under landsmøtet, og NNN-arbeideren kan ikke omtale alle. Men her er noen av dem som vi anser som viktigst. La oss starte med lommeboka:

Kontingent

Det var stort kontingent-engasjement inn mot landsmøtet, der mange forslag gikk på kutt i kontingent. I dag ligger kontingenten på 1,6 prosent av brutto lønn.

Det betyr eksempelvis at en årslønn på 500.000 gir 6.240 etter fagforeningsfradraget på skatten. (Fradraget har i dag et tak på 8.000 kroner. Det betyr at du ikke får igjen på skatten for det du betaler over det. NNN vedtok for øvrig på landsmøtet at de ønsker dette taket bort, altså at hele fagforeningskontingenten må være fradragsberettiget.)

Men de mange forslagene til tross: På selve landsmøtet var det tyst som grava da kontingentspørsmålet skulle diskuteres. Det betyr at innstillinga fra landsmøtet (se faktaboks om saksgangen) ble vedtatt enstemmig.

Det betyr at forbundets kontingentsystem skal konsekvensutredes fram mot sommeren 2026. Rapporten skal da legges fram til landsstyret, som har myndighet til å endre kontingentsystemet.

Streikestøtte

Støtten til medlemmer som er i streik, eller konfliktstønad som det også kalles, heves til 1.300 kroner. Beløpet er skattefritt, og skal indeksreguleres årlig (altså justeres etter samfunnets prisvekst for øvrig).

Minstelønnsgaranti

I dag har NNN en felles minstelønnssats for alle bransjer. Den justeres årlig, med minstelønnsgarantien som utgangspunkt. Den sier at ingen skal tjene mindre enn 85 prosent av snittlønna i mat- og drikkevareindustrien.

Men er 85 prosent et høyt nok siktemål? Ja, mente landsstyret. Argumentene var blant annet at avtalen er unik, og forbundet jobber uansett for at ingen av bransjene skal ligge under 90 prosent. Nei, mente landsmøtet, etter mye debatt. 120 stemte for 90 prosent, 88 delegater for at dagens 85 prosent skal beholdes. Dermed skal forbundet jobbe for å heve denne garantisatsen til 90 prosent.

Kortere arbeidstid

Hører spørsmålet om kortere arbeidstid bare til tariff-forhandlinger, eller er det også noe som hører hjemme som et prinsipp å styre etter for NNN? Landsstyret mente det første, men landsmøtet mente det andre. Riktignok med knapp margin: 107 av 208 stemte for at «NNN skal arbeide for å innføre kortere arbeidsdag.»

Ungdommen ble nedstemt

Det kom inn mange forslag til landsmøtet som gikk på ungdomsarbeidet. For eksempel at lederen av Det sentrale ungdomsutvalget (ofte kalt DSU, som er et ungdomsstyre som velges på forbundets ungdomskonferanse) skal frikjøpes, altså at forbundet «kjøper ut» lederen fra jobben for å jobbe med forbundets ungdomsarbeid.

Det var også kommet inn forslag om at ungdommen skulle få en egen forslagskanal direkte inn til landsmøtet, altså uten å måtte gå via sin lokale klubb eller avdeling.

Begge deler ble nedstemt. Men det DSU utvides med ett medlem, og økonomi og frikjøp skal følges opp i etterkant av landsmøtet.

Pensjon

Pensjon er alltid et stort tema, vi må dele opp i litt underbolker her.

OTP (offentlig tjenestepensjon): Dette er den lovpålagte pensjonen som din arbeidsgiver skal spare for deg. Mange arbeidsgivere følger lovens minstesats, som er to prosent av lønna. NNN vedtok at de skal kjempe for at lovens minstesats må økes.

AFP (avtalefestet pensjon): Dette er en pensjon som betinger at du jobber i en bedrift med tariffavtale. Problemet er at det er uendelige mange fallgruver som gjør at mange mister eller aldri oppnår rettigheter til AFP. Hvordan løse dette? Det spørsmålet har vært en gordisk knute i LO siden tariffoppgjøret i 2018. Med nokså knapt flertall (118 mot 90 stemmer) vedtok NNN at de går for opptjeningsmodellen. Det vil gi flere AFP, men det er ikke sikkert at ytelsene (altså utbetalingene) blir like høye.

• Les mer om AFP-debatten som kommer på LO-kongressen i mai

Slitertillegg: NNN vedtok at slitertillegget må heves, og at kompensasjonen må være kjønnsnøytral. Kompensasjonen må også sikres med tanke på tidlig uttak av pensjon og manglende opptjening.

Folketrygda: Den viktigste delen av pensjonen er folketrygda, altså den delen som staten betaler. NNN vil styrke denne delen av pensjon. Her vedtok NNN også at de er imot levealdersjusteringa av alderspensjon. NNN har mange tunge yrker og kortere forventet levetid enn mange andre bransjer. For øvrig vedtok landsmøtet at seniorer må få sterkere rettigheter til tilrettelagt arbeid, for å kunne stå lengre i jobb.

Fredet EØS-avtalen

Norge må bli bedre til å bruke handlingsrommet i EØS-avtalen, særlig for faglige rettigheter. «Dersom dette likevel ikke skulle være tilstrekkelig for å sikre grunnleggende rettigheter til arbeidstakere i Norge som streikeretten, kollektiv forhandlingsrett og nasjonal lønnsdannelse, må reservasjonsretten brukes» skriver de i sitt nye prinsipp- og handlingsprogram.

Men landsmøtet var ikke med på forslaget om å aktiv arbeide for et alternativ til EØS-avtalen, om verken handlingsrom og reservasjonsrett er tilstrekkelig. Det forslaget falt mot 61 stemmer.

Aksjonsrett ved lokale forhandlinger

NNN har de siste årene jobbet hardt for å bedre de lokale forhandlingene. Men fortsatt er det mange som sliter med å få til dette. Det var derfor stemning for lokal streikerett, altså at man kan gå til streik om man ikke blir enige i lokale forhandlinger.

Debatten endte med følgende formulering: Utviklingen har vist et behov for lokal aksjonsrett, og NNN vil vurdere dette. (Til opplysning: Lokal aksjonsrett kan bety så mangt, og det er få tariffavtaler i det hele tatt som har denne rettigheten. De som har den, har gjerne en «gå sakte»-rett. Det vil si at det jobber for eksempel med 40 prosent innsats, og får 40 prosent lønn mens aksjonen pågår.)

Bevilgninger

Tradisjonen tro tildeles det en hel del penger når forbundet samles til landsmøtet. Både til politiske partier og andre samarbeidsorganisasjoner.

I år fikk Arbeiderpartiet en million kroner, SV 150.000 kroner og Rødt 50.000.

Ikke uten debatt: 1 million til Ap, kraftig Rødt-kritikk – og null til Sp

Norsk Folkehjelp fikk 600.000 årlig samlet i fire år til to prosjekter i Latin-Amerika.

I tillegg ble det bevilget 200.000 kroner per år de neste fire årene til et mineryddingsprosjekt i Ukraina.

Amnesty International ble bevilget 150.000 kroner.

Statlig kraft

Strømpriser var det ikke mange som snakket om på landsmøtet for 3,5 år siden. Denne gangen var det derimot et tema med mange meninger. NNN mener etter landsmøtet at «påvirkningen på pris til husholdninger og næringsliv må være frigjort fra dagens børsdrevne prisfastsettingssystem. Norge bør utrede muligheten for å opprette et statlig strømselskap.»

Kjedemakt

Dagligvarekjedenes voksende makt over matprodusentene har også fått voksende oppmerksomhet i NNN. Landsmøtet var derfor veldig tydelig på at de ønsker mer regulering av dagligvaremarkedet. Det inkluderer styrking av både Dagligvaretilsynet og Konkurransetilsynet. Landsmøtet ønsker også at arbeidet må omfatte bindingene mellom grossist og kjedene.

Oslo-kontoret forblir det eneste

Det ble, for NNN-arbeideren, overraskende mye debatt omkring regionale sekretær og økning av antall forbundssekretærer under årets landsmøte. Konklusjonen ble som det forbundsledelsen og landsstyret ønsket seg: Nemlig at forbundsledelsen og sekretærene fortsatt skal være samlet på ett kontor i Oslo. Det ble heller ikke en økning i antall forbundssekretærer.

Jevneste avstemning: Valgkomiteen

Det var spørsmålet om når valgkomiteen skal starte sitt arbeid opp mot landsmøtet som ble den tetteste avstemninga. 100 stemte for at valgkomiteen skal nedsettes tre måneder før landsmøtestart, og forslaget vant med knappest mulig margin: 99 stemte nemlig for landsstyrets innstilling. Som var «Intensjonen i forslaget om en god og åpen prosess tiltres, og oversendes administrasjonen for videre oppfølging.» På årets (og tidligere) landsmøte ble valgkomiteen valgt på landsmøtets første dag.