Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

Lite har vært mer diskutert i norsk næringsliv de siste fire månedene enn lakseskatten – eller grunnrenteskatt for havbruksnæringa, som det er mer korrekt å si.

Onsdag gikk høringsfristen ut, og regjeringen har mottatt over 350 høringssvar.

Fra kommuner, fylkeskommuner, LO, NHO, banker, enkeltpersoner – anonyme som med navn – advokatfirmaer, naturfond, miljøvern og teknologiselskaper.

I oppdrettskommunen Flatanger har til og med idrettslaget og den lokale puben levert høringssvar.

• Alle høringssvarene finner dere på regjeringens nettsider (ekstern lenke)

I tillegg til oppdrettsselskapene selv, så klart. NNN-arbeideren kan ikke påstå å ha lest alle, men har sett på mange av høringssvarene.

Og tonen er den samme som den har vært i diskusjonene i mediene i hele høst: Nei, nei og atter nei. Noen ytterst få er ubetinget positive, men de aller fleste befinner seg i den andre enden av skalaen.

«Gambler med Norges framtid», skriver for eksempel Salmar i sitt svar, og peker på at skatten ikke er nøytral, som regjeringen hevder.

De mener derimot at skatteforslaget er et massivt angrep på nasjonalt eierskap. Og at det vil føre til mindre satsing på videreforedling av laks og arbeidsplasser i Norge.

For vanskelig å finne pris?

Den harde skytset til tross: Med bred politisk forankring om fremtidig beskatning sier selskapet seg villig til å «yte et merbidrag». Noe som ser ut til å være gjengs holdning i næringa.

Den sier altså nei til selve grunnrenteskatten. Men er positive til å betale mer i skatt. Ikke alle, men mange sier direkte at de tåler en høyere skattlegging.

Men ikke på den måten som regjeringen har foreslått.

Som kort oppsummert er at den delen av oppdrettslaksen som nyter godt av grunnrente, altså selve sjødelen der laksen holder til i merdene i norske fjorder, den skal næringa betale 40 prosent grunnrenteskatt av.

Aktuelt: LO sier ja til lakseskatten – men mener den må følges opp tett for ønsket effekt

Men hvordan dette skal beregnes er ikke bare enkelt i en komplisert verdikjede, der det gjerne tar 2–3 år fra rogna klekkes til laksen ligger på middagsbordet.

Hvor mye av inntektene kommer fra tida når laksen står i havet?

Cermaq, en av verdens største oppdrettsselskaper, skriver at forslaget inneholder elementer som skaper «ekstrem usikkerhet» og poengterer at produksjonskostnadene er på 50 kroner per kilo fisk før den videreforedles.

Mange høringssvar peker på at økt beskatning kan føre til mindre videreforedling av laksen i Norge.

Erlend Angelo

Og, prisene laksen selges til varierer så mye at et normprisråd, som finansminister Vedum har snakket varmt om, blir nødt til å møtes ofte og vil bli unødvendig administrativt og fordyrende.

Noe flere har pekt på i sine høringssvar, inkludert Norges Sjømatråd, som eies av staten selv.

Store ringvirkninger

Det er ingen tvil om at det er store penger i næringa i dag. Laksearvingen Gustav Magnar Witzøe troner øverst på formuetoppen for 2021.

Men da regjeringen la fram planene om grunnrenteskatt i september, medførte det stans i både store og små investeringer i næringa, til en verdi av mange milliarder kroner.

Og investeringene og videreutvikling må nødvendigvis bli lavere om næringa skattes hardere, skriver også DNB og Sparebank1 i sine svar.

Næringa har betalt ut store utbytter til sine eiere, men de har også reinvestert mye av inntjeninga til å nysatsinger.

Denne kan ikke nødvendigvis erstattes av lån i banken; lavere inntjening vil også senke lånemulighetene hos bankene.

Debatt: «I år som i fjor sender laksenæringa ut permitteringsvarsel som julekort»

NHO og LO enige – delvis

Også Biomarint forum er enige i at næringa kan beskattes hardere. Forumet består av flere LO-forbund, som NNN og Fellesforbundet, og NHO-foreninger, som Sjømat Norge og Norsk Industri.

De formulerer seg forsiktig i høringssvaret, men skriver at det ekstraordinære overskuddet «under gitte forutsetninger kan være et egnet skatteobjekt.»

– Den viktigste substansen i vårt felles høringsforslag er at regjeringen ikke må gifte seg med en modell, men velger den modellen som gir mest investeringer og arbeidsplasser i fremtiden, slik at havbruksnæringen kan vokse videre, sier leder Jørn Prangerød i Biomarint forum til VG.

Forumet ønsker en utredning av en alternativ modell.

Den går ut på å øke produksjonsavgiften som allerede finnes i næringa i dag, og at man på den måten henter inn de 3,6-3,8 milliarder kroner som regjeringen anslår å få inn i skatt.

I forumets svar understrekes behov for en bred politisk sammenslutning. Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) organiserer de som slakter og videreforedler laksen på land. forbundsleder Anne Berit Aker Hansen understreker ønsket om en bred politisk løsning overfor VG:

– Når de store aktørene i arbeidslivet greier å bli enige om et felles høringssvar, da håper vi at regjeringen utnytter den norske modellens fremste konkurransefortrinn; trepartssamarbeidet mellom partene i arbeidslivet og regjeringen. Ved å ta oss med aktivt i prosessen framover, kan vi lage en løsning som har bred politisk oppslutning, sier Hansen.

Fra arkivet: «Alejandro» fra Filippinene frakter laks i Norge for 25 kroner timen

Utsett!

NHO-foreningen Sjømat Norge foreslår at hele grunnrenteskatten utsettes til minst 1.1.2024, med en midlertidig overgangsordning som sikrer de samme inntektene som staten anslår i det opprinnelige forslaget.

Det vil gi regjeringen og Stortinget til å utforme skatten, og det vil gi Stortinget mulighet til å vedta skatten før den faktisk innføres.

I motsetning til regjeringens forslag, som er at skatten allerede ble innfør 1.1.2023, med tilbakevirkende kraft så fort Stortinget vedtar forslaget.

Siste ord er altså ikke sagt om lakseskatten.

Regjeringen har forespeilet at det skal komme en proposisjon, som skal behandles i Stortinget i løpet av våren.

Kommentar: «Lakseoppdrett bør ikke ha unntak fra regelverket»