Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

Rødt, Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Én jypling i den norske politiske faunaen, og to veteraner som er vant til å styre. Det gjelder både nasjonalt, så vel som lokalt, her NNN-arbeideren har samlet tre meieriarbeidere på Verdal for å snakke litt om valget.

Praten sitter løst, det diskuteres om den lokale fastlegekrisen, om vern av matjord kontra boliger til arbeidere – ja, til og med elveutredninger og atomkraft rekker vi komme innom.

Men under mer frivillige former, snakker de ikke alltid så mye politikk, bedyrer Tor Erik Berg (Rødt), Espen Sjøvold (Arbeiderpartiet) og Thomas André Lyng (Senterpartiet).

– Det blir kanskje mest slengbemerkninger og kjekling sånn til vanlig. Men nå som det drar seg mot valg, så har vi jo diskutert mer, sier Sjøvold – som kunne rapportere om valgkamparbeid kvelden før besøket fra NNN-arbeideren.

– Jaja, det er ikke noe vits å komme med brosjyrene dine til gata mi, gliser Lyng.

Matjord eller boliger?

Verdal er på mange måter en typisk distriktskommune. Men på ett punkt skiller den seg ut: Senterpartiet har nemlig hatt rent flertall i kommunestyret de siste fire årene.

Det har ikke vært bare enkelt. En skolenedleggelse har smertet for partiet. Fastlegekrisen det samme.

Dette gir arbeiderpartist Sjøvold, som for øvrig har skifta fra Rødt til Ap siden forrige kommunevalg, håp om en plass i det kommende kommunestyret. Kanskje på bekostning av kollega Lyng.

– Hvis Espen kommer inn, så gjør ikke jeg det. Og omvendt, sier Lyng, som ligger på en 14.plass på lista til Senterpartiet, mens Sjøvold som nummer ti for Arbeiderpartiet.

Og noen forskjeller i politikken er det da.

Lyng er opptatt av matjord og er glad for at Senterpartiet fikk omregulert en åker tilbake til å være – vel, nettopp åker.

Selv om det plutselig viste seg å koste noen merkelig byråkrati-penger.

Sjøvold mener derimot at området egner seg til boliger, all den tid Aker-verftet skal bemanne opp stort i tida som kommer.

– Da må vi kunne tilby et sted å bo, ellers forsvinner skatteinntektene til nabokommunen, sukker Sjøvold seg.

– Vi har et ansvar for matproduksjon her til lands også. Vi kan ikke spise hus, kontrer Lyng.

Tine-kollegaene er uenige om en del, men er forent i trua på fagbevegelsen.

Erlend Angelo

Kollega og Rødt-politiker Tor Erik Berg heller mer mot aktiv boligpolitikk. Også han frykter tapte skattekroner for kommunen.

Med en sjuendeplass på Rødts liste skal det et historisk brakvalg til for en plass kommunestyret.

Men han håper likevel det kommende kommunestyret kan gjøre noe med hans hjertesak:

– Det er ikke lenge siden kommunen bestemte at man skulle inntektsføre barnetrygda. Det er ekstremt usosialt, da det korter ned sosialstønad, sier Berg.

Facebook-krigere og prinsipper

Noe politikk er de uenig om, en del er de enig om.

De er derimot helt forent i trua på fagbevegelsen. Alle har verv i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund på ulike plan – og de er forent i ønsket om at flere skulle engasjert seg mer i politikken.

Det mangler jo ikke på meninger der ute. Men det er gjerne lettere å hamre ned noe bak tastaturet enn å vise noe gjennom handlinger.

– Det var derfor jeg ble med. Jeg ble lei av alle Facebook-krigerne, forklarer Lyng.

– Enkeltsaker har for stor betydning i dag. Jeg tror nok folk hadde stemt annerledes om de hadde folk hadde satt seg litt mer inn i hva partiene faktisk mener, tror Rødt-Tor Erik.

Det gjelder kanskje særlig lokalt. Der er det gjerne enkeltsaker og «trynevalg» det går i, sier Sjøvold.

Som generelt mener folk flest er sosialister her til lands:

– Vi jobber på dugnad for det beste for alle. mener Arbeiderparti-Espen.

Men en viss forskjell er da tross alt, understreker Senterparti-Thomas.

– Det er enkelt å gi ti øre til en fattigmann, om du gir en krone til en riking.

Det er en høyrepolitikk Tine-trioen enkelt kan enes i å være motstander av. Kommunestyrepolitikere eller ei.