Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

22. mai 2020, mens han på en inneklemt fridag var på fjellet med sine to barn, fikk Lars Olav Iversen en telefon fra HR- og HMS-direktøren i Tine-konsernet. Da fikk han vite at han hadde fått et varsel mot seg, som gikk på arbeidsmiljøet til ledergruppen til anlegget han jobber på.

Stort mer enn det fikk han ikke vite. Det var starten på ei lang periode på jobb med mye usikkerhet for Iversen, som var og er klubbleder for cirka 120 ansatte på Tine-meieriet på Verdal.

Særlig ille var de første to ukene etter telefonsamtalen fram til han fikk vite hvem som hadde varslet.

– Jeg ante jo ikke hva varslet handlet om eller hvem som hadde varslet. Jeg ble mer og mer paranoid og tenkte veldig mye på hva som kunne ha skjedd, forteller Lars Olav Iversen til NNN-arbeideren.

Arbeidsmiljø i ledergruppa

Han fikk etter hvert vite at det var HR-lederen på Verdal som hadde varslet for å ha «forsuret arbeidsmiljøet i ledergruppa». Tine SA bestemte at varselet skulle håndteres eksternt som en faktaundersøkelse.

– Jeg, og klubbstyret, ønsket å håndtere samarbeidsutfordringene på vanlig måte, i henhold til Hovedavtalen og å gå i dialog, sier Iversen.

Og det er denne prosessen, og ikke varselet i seg selv, Iversen nå går til sak mot Tine for.

Faktaundersøkelser er for øvrig noe flere i fagbevegelsen har kritisert kraftig, også i et ferskt forskningsprosjekt.

Mer spesifikt, for å bruke lovspråket, mener Iversen at det «var grovt uaktsomt av Tine SA å ikke ha rutiner som ivaretok den det ble varslet mot på en bedre og forsvarlig måte».

«Lars Olav Iversen opplevde at varslingssaken samlet sett ble håndtert på en måte som skapte unødvendig utrygghet og psykisk belastning, og at arbeidsgiver ikke ivaretok hans krav på et forsvarlig arbeidsmiljø» står det i sluttinnlegget fra Iversens advokat Rune Lium.

Debatt: «Hele varslingssaken virker som et forsøk fra Tine på å kue en dyktig klubbleder»

– Stor belastning

Det er særlig fire punkter Iversen reagerer på:

• Overleveringa av varselet: Det ble foretatt muntlig per telefon, på en fridag, uten mulighet til å ha med tillitsvalgt.

• At Tine ikke involverte Iversen, tillitsvalgte eller vernetjenesten i forkant av beslutningen om å benytte ekstern granskning, og at det var stor mangel på åpenhet underveis i prosessen

• Da Tines advokat skrev at det var en risiko å ikke uttale seg til den eksterne granskeren, oppfattet Iversen dette som en trussel om arbeidsrettslige sanksjoner

• Manglende innsyn i sluttrapporten fra granskninga, som også ble lagt fram uten at han fikk mulighet til å ha med tillitsvalgt, selv om han spurte om det

– Det har vært en stor belastning. Når noen eksterne gransker deg, og du ikke vet noe om prosessen, da er det veldig vanskelig.

Denne skaper debatt: Baker Bjørn frykter strømprisene kan velte bakeriet

Tine: Kanskje ikke perfekt, men ikke utilbørlig

Tine mener på sin side at om de eventuelt ikke har opptrådt seg «perfekt» eller best mulig, så er det uansett ikke nok til å konstatere utilbørlig opptreden.

«Selv om retten skulle vurdere at enkelte ting ved varslingssaken kunne vært håndtert annerledes, kan ikke det være tilstrekkelig til å konstatere brudd på arbeidsmiljøloven» skriver de i sitt sluttinnlegg.

De mener også at det ligger innenfor arbeidsgiverens styringsrett å beslutte hvordan varsler skal håndteres, og at de trengte tid til å områ seg før Iversen fikk innsyn i varselet. Innsynet var uansett i god til at han kunne ivareta egne interesser i saken, skriver Tine i sitt sluttinnlegg.

Eposten som Iversen opplevde som en trussel, mener de må ses på som en helhet og at setningen Iversen reagerte må ses i sammenheng.

Og måten Iversen ble overlevert konklusjonen i granskninga på, altså uten tillitsvalgt, mener de var forsvarlig, all den tid granskninga ikke hadde konstatert brudd, verken på arbeidsmiljøloven, Hovedavtalen eller Tines interne etiske retningslinjer.

Mye lest: Nav brøt loven overfor egen ansatt: Frikjennes likevel i tingretten

Ikke rett på innsyn

De mener heller ikke at Iversen har rett til innsyn i granskninga, da de disse befinner seg hos advokatfirmaet Hjort.

«Personvernforordningen gir ikke rettslig grunnlag for å pålegge Tine å instruere Hjort til å utlevere dokumentene», mener Tine, og sier at innsynet også vil være i strid med andre personers rett til vern av personopplysninger.

De skriver også at de mener det er varslingssaken, og ikke håndteringa av den, som har påført belastninga for Iversen.

NNN-arbeideren/FriFagbevegelse har vært i kontakt med Tine, men de vil ikke kommentere all den tid saken nå skal opp i retten.

«Overordnet kan jeg si at det aldri er ønskelig å havne i retten. Det er også viktig å huske på at i varslingssaker er det alltid flere personer som er involvert og da flere personer som skal ivaretas på en god måte» skriver kommunikasjonsdirektør Ole Martin Buene i en epost til oss.

Rettssaken går for Trøndelag tingrett i Steinkjer fra tirsdag 25. januar til torsdag 27. januar.