Matsvinnloven vedtatt: Nå må matindustrien skjerpe arbeidet
Både matindustrien og matbutikker må nå løfte arbeidet med matsvinn.
Brød og bakervarer er blant matvarene som kastes aller mest.
Jan-Erik Østlie
Saken oppsummert
erlend@lomedia.no
En omfattende lov som skal forebygge at brukbar mat ender som søppel, ble stemt gjennom i Stortinget i slutten av mai.
– Dette er forhåpentligvis for alvor starten på slutten på matsvinn, sier nestleder Lars Haltbrekken i SV til NTB.
Kaster store mengder mat
Årlig kastes 451.600 tonn mat Norge. Det utgjør 82,3 kilo per person, ifølge Norsk institutt for bærekraftsforskning.
Det er husholdninger som står for mest matsvinn (42 prosent), fulgt av landbruket (21 prosent) og matindustrien (16 prosent). Dagligvarebransjen står for 11 prosent av matsvinnet, viser tallene fra 2023.
Nå må alle som produserer, omsetter eller serverer næringsmidler, gjennomføre en aktsomhetsvurdering før næringsmidler kastes.
Må utredes videre
Loven krever at mer mat settes ned i pris før den går ut på dato, og at usolgt mat doneres slik at det likevel kan komme til nytte.
Det er Mattilsynet som får ansvar for å utarbeide forskrifter og annet regelverk knyttet til loven. En rekke forhold må nemlig utredes nærmere. For eksempel hvem som skal være omfattet av kravet for donasjon, og hvem som kan være mottakere av de donerte næringsmidlene.
NNN ser utfordringer
NNN ønsket i utgangspunktet ikke en egen matsvinnlov, men mener løsningen er bedre enn det som ble diskutert i matsvinnutvalget, der forbundet stilte som LOs representant.
Men helt fornøyd er de ikke. Blant annet nevner de at norske varer med kort holdbarhet nå kan tape konkurransekraft mot utenlandske varer med lang holdbarhet, som for eksempel bakervarer.
Grensehandel er et annet moment de nevner:
«Det må sikres at en matsvinnlov ikke gir ytterligere ulemper for norsk produksjon og norsk handelsnæring», skriver forbundet i sitt siste høringssvar.
Nå: 0 stillingsannonser