JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Matsvinn

Utvalg foreslår nye regler mot matsvinn: – Jeg har trua på at vi kan lykkes, sier LOs representant

Et regjeringsutvalg foreslår krav om å donere overskuddsmat og krav om kutt i prisen på mat som går ut på dato. Men de dropper en egen matkastelov og avgifter på matsvinn.
NHO Mat og Drikke-sjef Petter Haas Brubakk overleverte matsvinnutvalgets rapport til landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) og klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

NHO Mat og Drikke-sjef Petter Haas Brubakk overleverte matsvinnutvalgets rapport til landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) og klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

– Utvalget anbefaler ikke én særskilt matkastelov, men peker på flere ulike bestemmelser som til sammen vil kunne utgjøre en matkastelovgivning, skriver utvalget i sin rapport.

Onsdag ble rapporten overlevert til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) og landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp).

Utvalget har hatt i oppgave å utrede tiltak for å nå målet om 50 prosent kutt i matsvinnet innen 2030.

De skulle også komme med et forslag til matkastelov, men anbefaler i stedet fire tiltakspakker som skal få ned matsvinnet.

Den ene tiltakspakken inneholder flere regulatoriske grep, altså endringer i lover og forskrifter som myndighetene skal følge opp.

Matsvinn: Stadig flere går på jakt etter mat i søpla

Tiltak i hele verdikjeden

– Det kartlagte matsvinnet i Norge var i 2021 på 450.000 tonn. Tiltakene dette utvalget foreslår, er estimert til å ha et samlet reduksjonspotensial tilsvarende 350.000 tonn, eller 75 prosent av det kartlagte matsvinnet, hvis alt slår til, sa utvalgsleder og direktør i NHO Mat og drikke Petter Brubakk da han la fram rapporten.

Han understreket at det ikke finnes ett grep alene som kan bidra til kuttene, men at det må gjøres flere tiltak i hele verdikjeden fra «jord til bord».

LOs representant fornøyd

Bjørn Tore Kyllo, nestleder i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), var LOs representant i utvalget.

Han er fornøyd med rapporten de nå har overlevert til to stykk departement.

– Det er helheten og summen av alt som foreslås som gjør at jeg har trua på at vi kan lykkes, sier Kyllo til NNN-arbeideren.

Bjørn Tore Kyllo, nestleder i NNN, var LOs representant i utvalget.

Bjørn Tore Kyllo, nestleder i NNN, var LOs representant i utvalget.

Erlend Angelo

Da utvalget ble satt ned i 2023, uttalte NNN-nestlederen en viss skepsis for at mat- og drikkevareindustrien ville bli sittende igjen med for mye av kostnadene med å få ned matsvinnet. Industrien står for cirka 16 prosent av matsvinnet, ifølge en rapport fra 2020.

Les mer: Nå starter jobben med en egen matkastelov

– Jeg ser ikke at våre medlemmer og arbeidsplasser i norsk matindustri rammes av de foreslåtte tiltakene. Tvert imot, dette kan være en styrke. Om alle går sammen og gjør en innsats så sparer vi enorme verdier fra å bli kastet, sier Kyllo.

Flere dissenser

Utvalget er ikke enige om alt. Blant annet er Framtiden i våre henders representant, Ingrid Kleiva Møller, uenig i flere av konklusjonene og premissene i rapporten.

Blant annet reagerer hun på at utvalget ikke kommer med et forslag til en lovtekst.

– Når mandatet er tydelig på at utvalget skal utarbeide et konkret forslag til matkastelov, mener utvalgets mindretall at det for alle praktiske formål er et lovutvalg og burde ha vært behandlet deretter, heter det i hennes merknad.

Framtiden i våre hender har kommet med et forslag til en matkastelov, som utvalget har vurdert, men ikke ville gå for.

Vil ha avgifter

Et annet mindretall, bestående av representantene for Framtiden i våre hender, Forbrukerrådet og Forbruksforskningsinstituttet SIFO er også uenige med flertallet når det gjelder økonomiske insentiver for å få ned matsvinnet.

De ønsker blant annet å utrede en avgift på matsvinn gjennom næringsavfall. De vil også vurdere matsvinnsavgift på husholdningsavfallet. Riktignok ikke for enkelthusholdninger, men på kommunenivå, slik at kommunene får et insentiv for å jobbe mot matsvinn.

– Erfaringen fra andre felt er at miljøavgift er et effektivt virkemiddel, påpeker de.

Krav om donasjoner og priskutt

Blant grepene utvalget er enige om, finner man krav om donasjon av mat. I rapporten minnes det om at kun 3,5 prosent av matsvinnet fra matindustrien doneres bort.

Rent konkret foreslås det å stille krav til alle sjømatindustri-, matindustri- og grossistbedrifter om «å donere overskuddsmat der det er hensiktsmessig med hensyn til mattrygghet, transport og at det finnes et mottaksapparat tilgjengelig».

Det foreslås også videreutvikle kanaler for donasjon til Matsentralen fra butikker og serveringssteder.

Utvalget foreslår også et krav om at alle dagligvarebutikker, uansett størrelse og beliggenhet, innfører priskutt på varer som er i ferd med å gå ut på dato. Dette gjelder «for alle store varegrupper der det er hensiktsmessig».

– Nedprising har vist seg å være et effektivt tiltak for butikk, men det finnes fortsatt potensial for økt utbredelse, særlig for varegrupper uten datomerking som for eksempel brød/bakervarer og frukt/grønt, skriver utvalget.

Flere grep

Utvalget foreslår også flere andre tiltak. Blant annet:

* Et nytt rettslig krav om å gjennomføre såkalte «aktsomhetsvurderinger» for matsvinn i bransjen. Dette kan innebære planer, rapportering og tiltak for å redusere matsvinn.

* Flere grep for å styrke den såkalte bransjeavtalen, mellom aktørene i bransjen og myndighetene.

* SSB skal få ansvar for å lage en matsvinnstatistikk.

* Gjennomgang av regelverket for holdbarhetsmerking.

* Felles løsning for datadeling mellom aktørene i verdikjeden.

* Inkludere donasjon av overskuddsmat i offentlige anskaffelser.

* Revidering av regelverket for å donere brød som ikke er plastpakket. I dag kan dette ikke doneres og går til dyrefor i stedet.

* Veilede i regelverk for innfrysing av ferskvarer merket med «Siste forbruksdag», eventuelt revidere regelverket.

* Se alle 33 punkter hos matvett.no

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i mat- og drikkevareindustrien.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse