Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

Tillitsvalgt Tormod Amundsen forstår ikke hva regjeringen venter på. Han og kollegaene gruer seg til høsten. Om strømprisene går opp så mye som den er spådd – enkelte eksperter har nevnt 10–20 kroner per kilowattime – så kan anlegget han jobber på rett og slett bli nedstengt.

– Jeg er veldig bekymret for at det blir permitteringer. Det er nesten sånn at jo mer vi produserer, jo mer taper vi. Og vi kan ikke tape penger i det uendelige, sier Amundsen til NNN-arbeideren.

Samfunnskritisk – eller?

Amundsen jobber på Norgesmøllenes anlegg i Vaksdal utenfor Bergen. Der produserer de matmel til bakere og husholdninger. Det er en kraftkrevende industri, der råvarekostnadene er kornet – og strømmen.

– Vi har tilpasset produksjonen for å begrense kostnadsveksten. Vi snakker om en mangedobling av strømprisene, og vi risikerer at produktene blir for dyre for folk, forklarer Rune Johnsen, driftsdirektør i Norgesmøllene.

Han påpeker at de ble definert som samfunnskritiske under pandemien – og han håper de fortsatt vil bli det under den pågående energikrisen.

– Vi vet ikke hva vi skal gjøre om det ikke kommer noe fra snart regjeringen snart. Vi håper på en makspris på et eller annet nivå, det er enklest å håndtere, mener Johnsen.

På anlegget i Vaksdal har de ansatte i Norgesmøllene gått over fra å diskutere strømprisene i heimen til å diskutere strømprisen på jobben.– Jeg er bekymra. Dette kan bli katastrofe for oss, sier klubbleder Tormod Amundsen i Norgesmøllene.

Erlend Angelo

– Nå kommer kornet inn og det er sesong fram til jul. Jeg forstår ikke hvorfor regjeringa venter. Vil de ikke ha industri i Norge? spør klubbleder Tormod Amundsen seg.

Les også: Sprengte årets strømbudsjett i første halvår – ansatte frykter permittering

350 millioner kroner i strømøkning

Det samme spørsmålet stiller mange i mat- og drikkevareindustrien seg. Stadig flere bedrifter har gått ut i ulike medier og fortalt om en nær umulig hverdag, der strømprisene rett og slett ikke er bærekraftige. Dette gjelder små – og store.

Nortura har 5.000 ansatte fordelt på 31 industrianlegg. Strømregninga i år ligger an til å bli 350 millioner kroner høyere i år enn i fjor. Det er nesten dobbelt så mye som selskapet gikk med overskudd i fjor.

– Vi skal ikke åpne honningkrukkene, mye av kostnadspåslaget skal vi ta ut på andre måter. Men vi trenger støtte, og den må være riktig og rettferdig. Det kan ikke differensieres på liten og stor, for eksempel, mener Kenneth Johansen, konserntillitsvalgt for Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) i Nortura.

– Det er deler av landet som er mer belasta enn andre, og det er der de fleste arbeidsplassene her i landet ligger. I verste fall risikerer vi mange konkurser i industrien, sier han.

Ja til støtte fra Kenneth Johansen i Nortura.

Erlend Angelo

Kjell Sjursen kommer fra Norturas konkurrent Fatland. Han er enig i Johansens vurderinger.

– Vi trenger støtte, i form av en makspris eller noe sånt. Men når staten først går inn så kan det ikke være mulig å sitte igjen med store overskudd og utbytter, understreker Sjursen overfor NNN-arbeideren.

Store forskjeller

Helt svart-hvitt er det heller ikke. Terje Utstrand, konserntillitsvalgt i internasjonale Orkla, forteller om store forskjeller, både innad i Norge og internasjonalt.

– I Orkla har vi 25 fabrikker, så det er stor forskjeller på strømpriser og inngåtte strømavtaler. Men å bare gi lån til bedriftene, det blir å tisse i buksa. Vi kan ikke produsere og pådra oss gjeld samtidig, det blir håpløst. Og hva hjelper det for økonomien om man må permittere eller legge ned? Det må gjøres noe på sikt, men i første omgang må vi få hjelp til å holde i gang arbeidsplassene, sier Utstrand.

Erik Torkelsen i Ringnes forteller om at de har inngått langtidsavtaler på energi. Han understreker behovet for en treffsikker strømpakke.

– Det kan ikke gå til utbetaling av bonuser, som vi erfarte med koronastøtten. En statlig låneordning kan være god nok, men da kan ikke staten låne ut til ågerrenter. Forutsigbarhet og langsiktighet er de viktigste faktorene, mener Torkelsen.

Les også: Det kan hende du må legge ut 30.000 kroner for strøm i januar

Tine-tillitsvalgt: – Vi trenger tid

Tor Arne Johansen, konserntillitsvalgt i Tine, forteller om store strømkostnader.

– Bare i august hadde vi 45 millioner kroner ekstra i Tine. Vi trenger støtte, sier Johansen, som foreslår en nedtrappingsplan så strømpakken stimulerer til ENØK-tiltak.

– 90 prosent kompensasjon over 70 øre nå, med plan om nedtrapping til 50 prosent om ett år, 25 prosent om to år og utfasing om tre år. Det stimulerer alle til å satse på både solceller, vindkraft og ENØK-tiltak, men i et tempo som har en viss realisme, sier Johansen – og understreker at en statlig låneordning ikke er god nok.

NHO: – Utålmodige!

Det mener arbeidsgiverforeningen NHO også.

– Det må ligge en direkte tilskuddsordning i bunnen. En eventuell ordning som kun inneholder lånegarantier og energieffektiviseringstiltak, er ikke nok. Det trengs en målrettet tilskuddsordning til de bedriftene som er hardest rammet av skyhøye kraftpriser, sier NHO-sjef Erik Almlid til VG torsdag.

Til NNN-arbeideren sier både NHO og NHO Mat og Drikke at de er utålmodige – og er tydelig på at matindustrien trenger støtte.

– På linje med alle bedriftene jeg snakker med, er vi dypt frustrerte over at regjeringen bruker så lang tid på å komme opp med løsninger på et problem vi har snakket om siden januar. Vi kan ikke ende i en situasjon hvor regjeringen unngår å bidra til å redde bedrifter og arbeidsplasser bare fordi det er vanskelig, sier Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke til NNN-arbeideren.

NHO Mat og Drikke-sjef Petter Haas Brubakk.

Erlend Angelo

– For LO er det viktig at en strømstøtte til bedriftene må komme arbeidsplassene til gode. Vi er ingen brems for å få på plass strømstøtte. Men det er viktig at vi unngår å havne i samme situasjon som under korona, der mange som vi støttet samtidig tok ut store utbytter, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Mye lest: Joker-annonse sjokkerer: – Folk velger selv om de vil jobbe her, sier daglig leder