TAPSPROSJEKT: Produksjon av mel blir et tapsprosjekt når strømprisen er så høy som den har vært til tider.
Erlend Angelo
Strømkrisa
Produserer mat med tap – nå roper industrien etter strømstøtte
Tillitsvalgte i mat- og drikkevareindustrien er klar i sin tale: Det trengs strømstøtte til næringslivet. Nå. Og en statlige lånegaranti vil ikke være god nok, understreker de.
erlend@lomedia.no
Tillitsvalgt Tormod Amundsen forstår ikke hva regjeringen venter på. Han og kollegaene gruer seg til høsten. Om strømprisene går opp så mye som den er spådd – enkelte eksperter har nevnt 10–20 kroner per kilowattime – så kan anlegget han jobber på rett og slett bli nedstengt.
– Jeg er veldig bekymret for at det blir permitteringer. Det er nesten sånn at jo mer vi produserer, jo mer taper vi. Og vi kan ikke tape penger i det uendelige, sier Amundsen til NNN-arbeideren.
Samfunnskritisk – eller?
Amundsen jobber på Norgesmøllenes anlegg i Vaksdal utenfor Bergen. Der produserer de matmel til bakere og husholdninger. Det er en kraftkrevende industri, der råvarekostnadene er kornet – og strømmen.
– Vi har tilpasset produksjonen for å begrense kostnadsveksten. Vi snakker om en mangedobling av strømprisene, og vi risikerer at produktene blir for dyre for folk, forklarer Rune Johnsen, driftsdirektør i Norgesmøllene.
Han påpeker at de ble definert som samfunnskritiske under pandemien – og han håper de fortsatt vil bli det under den pågående energikrisen.
– Vi vet ikke hva vi skal gjøre om det ikke kommer noe fra snart regjeringen snart. Vi håper på en makspris på et eller annet nivå, det er enklest å håndtere, mener Johnsen.
På anlegget i Vaksdal har de ansatte i Norgesmøllene gått over fra å diskutere strømprisene i heimen til å diskutere strømprisen på jobben.– Jeg er bekymra. Dette kan bli katastrofe for oss, sier klubbleder Tormod Amundsen i Norgesmøllene.
Erlend Angelo
– Nå kommer kornet inn og det er sesong fram til jul. Jeg forstår ikke hvorfor regjeringa venter. Vil de ikke ha industri i Norge? spør klubbleder Tormod Amundsen seg.
Les også: Sprengte årets strømbudsjett i første halvår – ansatte frykter permittering
350 millioner kroner i strømøkning
Det samme spørsmålet stiller mange i mat- og drikkevareindustrien seg. Stadig flere bedrifter har gått ut i ulike medier og fortalt om en nær umulig hverdag, der strømprisene rett og slett ikke er bærekraftige. Dette gjelder små – og store.
Nortura har 5.000 ansatte fordelt på 31 industrianlegg. Strømregninga i år ligger an til å bli 350 millioner kroner høyere i år enn i fjor. Det er nesten dobbelt så mye som selskapet gikk med overskudd i fjor.
– Vi skal ikke åpne honningkrukkene, mye av kostnadspåslaget skal vi ta ut på andre måter. Men vi trenger støtte, og den må være riktig og rettferdig. Det kan ikke differensieres på liten og stor, for eksempel, mener Kenneth Johansen, konserntillitsvalgt for Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) i Nortura.
– Det er deler av landet som er mer belasta enn andre, og det er der de fleste arbeidsplassene her i landet ligger. I verste fall risikerer vi mange konkurser i industrien, sier han.
Ja til støtte fra Kenneth Johansen i Nortura.
Erlend Angelo
Kjell Sjursen kommer fra Norturas konkurrent Fatland. Han er enig i Johansens vurderinger.
– Vi trenger støtte, i form av en makspris eller noe sånt. Men når staten først går inn så kan det ikke være mulig å sitte igjen med store overskudd og utbytter, understreker Sjursen overfor NNN-arbeideren.
Store forskjeller
Helt svart-hvitt er det heller ikke. Terje Utstrand, konserntillitsvalgt i internasjonale Orkla, forteller om store forskjeller, både innad i Norge og internasjonalt.
– I Orkla har vi 25 fabrikker, så det er stor forskjeller på strømpriser og inngåtte strømavtaler. Men å bare gi lån til bedriftene, det blir å tisse i buksa. Vi kan ikke produsere og pådra oss gjeld samtidig, det blir håpløst. Og hva hjelper det for økonomien om man må permittere eller legge ned? Det må gjøres noe på sikt, men i første omgang må vi få hjelp til å holde i gang arbeidsplassene, sier Utstrand.
Erik Torkelsen i Ringnes forteller om at de har inngått langtidsavtaler på energi. Han understreker behovet for en treffsikker strømpakke.
– Det kan ikke gå til utbetaling av bonuser, som vi erfarte med koronastøtten. En statlig låneordning kan være god nok, men da kan ikke staten låne ut til ågerrenter. Forutsigbarhet og langsiktighet er de viktigste faktorene, mener Torkelsen.
Les også: Det kan hende du må legge ut 30.000 kroner for strøm i januar
Tine-tillitsvalgt: – Vi trenger tid
Tor Arne Johansen, konserntillitsvalgt i Tine, forteller om store strømkostnader.
– Bare i august hadde vi 45 millioner kroner ekstra i Tine. Vi trenger støtte, sier Johansen, som foreslår en nedtrappingsplan så strømpakken stimulerer til ENØK-tiltak.
– 90 prosent kompensasjon over 70 øre nå, med plan om nedtrapping til 50 prosent om ett år, 25 prosent om to år og utfasing om tre år. Det stimulerer alle til å satse på både solceller, vindkraft og ENØK-tiltak, men i et tempo som har en viss realisme, sier Johansen – og understreker at en statlig låneordning ikke er god nok.
NHO: – Utålmodige!
Det mener arbeidsgiverforeningen NHO også.
– Det må ligge en direkte tilskuddsordning i bunnen. En eventuell ordning som kun inneholder lånegarantier og energieffektiviseringstiltak, er ikke nok. Det trengs en målrettet tilskuddsordning til de bedriftene som er hardest rammet av skyhøye kraftpriser, sier NHO-sjef Erik Almlid til VG torsdag.
Til NNN-arbeideren sier både NHO og NHO Mat og Drikke at de er utålmodige – og er tydelig på at matindustrien trenger støtte.
– På linje med alle bedriftene jeg snakker med, er vi dypt frustrerte over at regjeringen bruker så lang tid på å komme opp med løsninger på et problem vi har snakket om siden januar. Vi kan ikke ende i en situasjon hvor regjeringen unngår å bidra til å redde bedrifter og arbeidsplasser bare fordi det er vanskelig, sier Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke til NNN-arbeideren.
NHO Mat og Drikke-sjef Petter Haas Brubakk.
Erlend Angelo
– For LO er det viktig at en strømstøtte til bedriftene må komme arbeidsplassene til gode. Vi er ingen brems for å få på plass strømstøtte. Men det er viktig at vi unngår å havne i samme situasjon som under korona, der mange som vi støttet samtidig tok ut store utbytter, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.
Mye lest: Joker-annonse sjokkerer: – Folk velger selv om de vil jobbe her, sier daglig leder
Mest lest
Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.
Hanna Skotheim
Nav: Nå kommer ekstrautbetalingen
Søk i ulike yrker nederst i saken.
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker
Synnøve Hovland-Nærø har en jobb som krever mye av henne både psykisk og fysisk.
Anne Marthe Vestre Berge
Etter at Synnøve har gjort en jobb, hender det hun setter seg i firmabilen og skriker
Engangsutbetalingen gjelder for de med minstesats. Se de ulike nivåene nedover i saken.
Hanna Skotheim
88.000 uføre får ekstra penger i februar
– Når det blir snakk om helsearbeideres samfunnsansvar går det en faen i meg: Storsamfunnet har ikke akkurat tatt godt vare på oss.
Marie Louise Somby/Árvu
Ann (58) sa opp jobben som sykepleier og ble vikar. Hun har ikke angret
Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.
Sebastian Bang
Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar
Lina Scholz kjører brøytebil for å gjøre veiene tryggere. Derfor er hun opptatt av å formidle hvordan bilister skal unngå å skape farlige situasjoner i møte med dem.
Guro Gulstuen Nordhagen
Brøytebilsjåfør Lina er møkk lei av hensynsløse bilister
– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.
Jan-Erik Østlie
Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben
Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.
Simen Aker Grimsrud
Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig
De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.
Pressefoto
Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»
Kommentar
Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.
Yngvil Mortensen
«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»
TILLITSVALGT: Gerd Jorunn Stokkeland er klubbleder i Rema 1000 Egersund, Norges best organiserte Rema-butikk. Hun ønsker seg drahjelp for å få økt pensjon.
Leif Martin Kirknes
Rema 1000-ansatte får minst i pensjon: – Du står alene med hele greia, sier klubbleder
Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.
Leif Martin Kirknes
Vil legge ned Bane Nor: – Åpenbart at noe ikke fungerer som det skal
Matros Karl Andreas Pedersen synes det er skremmende at vaktsjefen på KNM Helge Ingstad er plassert på tiltalebenken alene.
Privat
Unge sjøfolk er skremt av tiltalen mot vaktsjefen på «Helge Ingstad»
Brian Cliff Olguin
June Merete tilhører yrket som år etter år er blant de dårligst betalte i Norge
– Når det finnes avdelinger ved sykehus som har opp til 40 prosent vikarer så gjør det systemet sårbart. Det er en skummel trend, og ikke en mulighet for oss som samfunn, sier lederen i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen. Hun krever et eget helseløft for helsesektoren for å øke rekrutteringen.
Tri Nguyen Dinh
Lederen i Sykepleierforbundet har mistet troen på streik i lønnsoppgjørene
Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.
Hanna Skotheim
For Benjamin er hver begravelse en eksamen
– Jeg synes det er ganske kjipt at vi jobber sju til åtte timer hver dag uten at vi får betalt for det. Det er ganske demotiverende, sier Silje.
Omar Sejnæs
Silje fikk ikke lærlingplass. Nå må hun jobbe fulle dager uten betaling
Spania er blant landa med lavest prisvekst i Europa. Men matprisene har økt kraftig.
Marcelo del Pozo / Reuters / NTB
Både polakker og spanjoler slipper å betale matskatten regjeringa ikke vil fjerne
Kommentar
Lønna økte i snitt med 4,6 prosent i fjor.
Colourbox