Norge utnytter ikke solenergien
Solfangere skal kutte Siri Øiesvolds strømforbruk med 20 prosent. Flere organisasjoner vil ha det offentlige med på laget.
– Installér solfangere i offentlige bygg der det i dag fyres med olje. Eksempelvis har Forsvaret 3,8 millioner kvadratmeter bygningsmasse som skal varmes opp. I tillegg kommer Statsbygg og alle kommunale bygninger, svømmehaller og institusjoner, sier Jo Gjessing, generalsekretær i Norsk Solenergiforening, til Dagsavisen.
– Alle offentlige bygg må få solfangere. Staten må gå foran. I dag er Norge ledende i verden på produksjon av solceller, men på bunn når det gjelder solfangere per innbygger, sier Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender (FIVH).
Norge på jumboplass
Torsdag markeres Solenergidagen 2009 i Oslo, som del av de europeiske solenergidagene. Arrangører er Norsk Solenergiforening i samarbeid med OREEC (Oslo Renewable Energy and Environment Cluster).
Men mens resten av Europa har kommet et godt stykke på vei i å utnytte de enorme mengdene med energi fra sola, henger Norge håpløst etter.
– Det synes å herske en idé om at vi ikke får nok solinnstråling til at den kan utnyttes, konstaterer Hermstad med undring.
– I realiteten er det like mye sol i Norge som i store deler av Europa. Det er ikke store forskjeller mellom Norge, Sverige, Danmark og Nord-Tyskland. Solfangere kan benyttes helt opp til Tromsø, påpeker Gjessing.
Gratis varmt vann
Siri Øiesvold og ektemannen Henning Sunde er blant de få her til lands som har innsett at det er vanvittig å ikke utnytte denne energikilden. De får allerede massevis av gratis varme fra sola.
– Vi monterte ti kvadratmeter med solfangere på et nytt tilbygg i februar. Kostnaden ble på 80.000 kroner, men vi ville ha sluppet vesentlig billigere fra det, hvis det ikke hadde vært for flere helt spesielle forhold ved huset vårt, forteller Sunde.
Solfangerne varmer opp glykol som blir transportert i kobberrør, før varmen blir avgitt til en 750 liter stor varmtvannstank. Vannet i den brukes til gulvvarme og forvarming av varmtvann.
– Det ser ut til at solfangerne vil gi 3-5.000 kilowattimer i året, om lag 20 prosent av strømforbruket, sier Sunde.
Langt bak våre naboland
Du skal sjekke mange hustak før du ser solfangere lik dem ekteparet Øiesvold og Sunde har på sitt. I Norge er det bare 2,59 kvadratmeter solfangere per 1.000 innbyggere.
Situasjonen er helt annerledes i andre land. Svenskene har 33 kvadratmeter med solfangere per 1.000 innbyggere, mens danskene har 73 og tyskerne 106. Østerrikerne er best i Europa med 402 kvadratmeter, går det fram av en rapport fra FIVH, basert på tall fra det internasjonale energibyrået IEA.
Nesten ingen søker
Siden i august i fjor har det vært mulig å søke om støtte til solfangere fra Enova. De som får innvilget søknaden sin, kan få dekket 20 prosent av kostnaden, begrenset oppad til 10.000 kroner.
– Tilskuddet må økes til 50 prosent av kostnaden, mener Hermstad.
Selv med pengestøtte blir det bare med planene for mange av dem som ønsker å bli mer miljøvennlige. Bare 180 har søkt, og de fleste prosjektene blir aldri gjennomført. (ANB)
* Varmepumper er så langt den suverent mest utbredte nye metoden for å varme opp norske hjem på.
* Om lag 400.000 luft til luft-, luft til vann- og jordvarmepumper er så langt solgt.
* Nettoeffekten av varmepumpene er sju terrawatt med energi i året, noe som tilsvarer 14 Altakraftverk.
* Til sammenligning har under 10.000 husstander pelletskaminer.
* Solceller er fremdeles i stor grad et hytteprodukt.
* Solfangere er enda mer eksklusivt. Bare seks privatboliger er så langt blitt utstyrt med solfangere etter å ha fått støtte fra Enova.
* En rekke tiltak er trolig nødvendig for å øke utbredelsen av solfangere, slik som økt støtte ved kjøp, statlige informasjonskampanjer og flere kommunale energirådgivere.
Kilder: Enova, Nobio, Norsk Varmepumpeforening og Framtiden i våre hender. (ANB)
