Steinar Schjetne

steinar.schjetne@lomedia.no

Matprisene falt med 1,2 prosent fra august til september. Det betyr at handlekurven din trolig ble litt billigere den siste måneden.

Fall i matprisene er derimot vanlig på denne tiden av året, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

I fjor falt matprisen mer enn de gjorde i september større enn i år.

– Tross prisfall på matvarer den siste måneden, trekker matvareprisene tolvmånedersveksten i KPI opp fra august til september. Dette skyldes at matvareprisene falt mer fra august til september i fjor, enn de gjorde på samme tid i år, sier Espen Kristiansen.

Matvareprisene var 5,8 prosent høyere i september sammenlignet med for ett år siden. Denne veksttakten er 1,1 prosentpoeng høyere enn måneden før.

Blant matvarene som har steget mest i pris det siste året finner vi sjokolade, kjøtt og grønnsaker.

Fortsatt for høyt

I samme periode – fra september i fjor til september i år – steg den generelle prisveksten til 3,6 prosent. Men den såkalte kjerneinflasjonen – prisveksten når man ikke tar med energivarer og avgiftsendringer – falt.

Det er dette tallet sentralbanken ser på, når den vurderer om renta skal opp eller ned.

Hvis kjerneinflasjonen ligger over målet på 2 prosent over tid, vil rentekomiteen mener at styringsrenta skal settes litt høyere enn ellers for å bremse den økonomiske aktiviteten og få prisveksten ned.

– Ser vi bort fra energivarene og endringer i avgifter var prisveksten på 3,0 prosent. Tolvmånedersveksten har vært stabil rundt dette nivået i fire måneder, siden juni, sier Kristiansen.

– Gode nyheter

September-tallet var noe under det Norges Bank hadde sett for seg og lavere enn anslagene til analytikerne, påpeker makroøkonom Karine Alsvik Nelson i Handelsbanken.

– Lavere prisvekst enn ventet av Norges Bank, er gode nyheter og forsvarer forventningen om at renten skal gradvis noe videre ned, skriver hun i en analyse fredag morgen. 

– Men nedgangen har samtidig flatet mye ut og Norges Bank må nok se flere tall i samme retning før de konkluderer med at prisveksten avtar raskere enn de har antatt, skriver hun. 

Et rentekutt i året

Norges Bank kuttet renta noe overraskende i september. Men samtidig signaliserte sentralbanksjef Ida Wolden Bache at det normale rentenivået her i landet ikke vil komme ned på nivåene vi har sett siden finanskrisen i 2008.

En styringsrente på dagens 4 prosent, tilsier en gjengs boliglånsrente under 5,5 prosent.

Sentralbanken venter at styringsrenta skal ned til «noe over» 3 prosent – med et boliglånsrentenivå på rundt 4,5 prosent – innen utgangen av 2028.

– Informasjonen vi har fått siden juni tyder på at det er litt færre ledige ressurser i økonomien, og at prisveksten kan holde seg oppe litt lenger enn vi anslo i juni. Derfor vil vi trolig ikke sette renten like raskt ned framover som vi så for oss før sommeren, sa Bache da hun kunngjorde rentebeslutningen. 

Hun anslo ett rentekutt årlig de neste tre årene.