JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Statens pensjonsfond utland

Oljefondet setter ned foten for høye direktørlønninger

Oljefondet vil ha lavere direktørlønninger, bedre samsvar mellom lønn og avkastning og sier blankt nei til overgangsbonus i selskapene fondet har investert i.
Oljefondet vil bremse veksten i direktørlønningene i selskapene fondet er investert i. Mens sjefen for oljefondet Nicolai Tangen la fram, halvårstallene for fondet onsdag formiddag, redegjorde Carine Smith Ihenacho for eierskapsutøvelsen. 

Oljefondet vil bremse veksten i direktørlønningene i selskapene fondet er investert i. Mens sjefen for oljefondet Nicolai Tangen la fram, halvårstallene for fondet onsdag formiddag, redegjorde Carine Smith Ihenacho for eierskapsutøvelsen. 

Ole Berg-Rusten / NTB

– Lederlønningene er blitt altfor høye, særlig i USA. Der ser vi at størrelsen på lønnspakkene bare øker og øker, sa direktør Carine Smith Ihenacho for eierskap og etterlevelse i NBIM – Norges Bank Investment Management under presentasjonen av halvårstallene til oljefondet onsdag.

Statens pensjonsfond utland stemte imot til sammen 142 forslag som omhandlet lønn til konsernsjefer og administrerende direktører i amerikanske selskaper i løpet av årets to første kvartaler.

Fondet mener lønnspakkene styrene vil tilby selskapenes direktører, ofte er for sammensatte og for rause.

I 82 av tilfellene var årsaken til at fondet stemte nei, at lønnspakkene var for kostbare og fordi det var store bekymringer rundt hvordan de var satt sammen.

Totalt stemte fondets representanter imot hvert tiende lønnspakkeforslag i selskapene det har vært investert i.

– I år har vi vært enda strengere med de aller høyest lønnspakkene. Vi vil se bedre sammenheng mellom lønn og avkastning, sa Ihenacho.

– Stjeler pengene våre

Direktørlønningene i USA er blant de aller høyeste i verden og har steget betydelig siden 1980-tallet, påpeker NBIM i rapporten om eierskapsutøvelse som kom samtidig med resultatrapporten.

Men gjennomsnittslønna til ordinært ansatte har steget på langt nær like mye.

Mens gjennomsnittlig direktørlønn i USA i 1965 var 20 ganger så høy som gjennomsnittslønna til de ansatte, var direktørlønna i 2021 hele 399 ganger som høy som arbeiderlønna.

Da hadde medianlønna til konsernsjefen i de 500 største selskapene steget til 15 millioner dollar – altså rundt 150 millioner kroner.

I 2021 stemte fondet mot den astronomiske lønnspakken til Apple-sjef Tim Cook. I fjor stemte de også imot mot Coca-Cola-sjef James Quinceys lønnspakke, og har gjort det samme også hos teknologigigantene IBM og Intel.

Under Verdens økonomiske forum i Davos i januar sa oljefondssjef Nicolai Tangen ifølge E24 at «i mange tilfeller stjeler toppledelsen pengene våre i fullt dagslys.»

– Selv om USA huser mange av verdens mest verdifulle selskaper, er det bevis som indikerer at høyere direktørlønn ikke nødvendigvis henger sammen med høyere ytelse, skriver NBIM i rapporten.

Nei til overgangsbonus

Oljefondet er spesielt kritisk til såkalte «golden hellos» – store engangsutbetalinger tidlig i ansettelsesforholdet som ofte sammenlignes med signerings- og overgangsbonuser.

I nye retningslinjer for foretrukken sammensetning av lederlønnspakker, tar NBIM til orde for enklere strukturer, hvor bonuser og resultatdrevne insentiver skal ha langsiktige mål for verdiskaping for bedriftene og aksjonærene.

– Vi kommer ikke til å støtte noen lønnspakke som belønner toppledere med aksjer over en tidsramme vi mener er for kortsiktig eller som inneholder store engangsutbetalinger. Vi kommer også til å stemme imot pakker som framstår unødig kostbare og hvor vi er bekymret over sammensetningen av lønnsordninger og/eller hvordan det settes i sammenheng med ytelse og resultatene, heter det i eierskapsrapporten.

Fondets representanter stemte på over 95.000 vedtak på mer enn 8.000 selskapsmøter i første halvår. NBIMs representanter stemte imot forslag på omtrent hver tredje generalforsamling. Det tilsvarer rundt 5 prosent av alle forslag representantene stemte over.

– Vi er en investor som stort sett støtter selskapene, men ikke alltid, sa Ihenacho.

(©NTB)

steinar.schjetne@ntb.no

Warning
Annonse

Flere saker

Annonse