NTB

Førstegangskjøperne var også i snitt litt yngre i fjor enn året før, i de fleste store byene, inkludert Oslo, viser tall fra Norges Eiendomsmeglerforbund

Med unntak av pandemiåret 2021, er fjoråret det året med flest registrerte førstegangskjøpere siden forbundet startet å samle data i 2008.

– Bedre tilgang på typiske førstegangsboliger som følge av nedsalget i leiemarkedet, økt kjøpekraft etter gode lønnsoppgjør, noe lavere utlånsrenter og en forventning om videre prisvekst har bidratt til at mange unge har valgt å gå inn i markedet, sier administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund Carl O. Geving.

Oppgang over hele landet

Siden bunnen i 2023 har økningen førstegangskjøpere vært på 17 prosent.

Inngangsbilletten til markedet er imidlertid krevende i pressområder, og utsikten til at renten vil stige kommer til å øke presset på foreldrebidrag, mener Geving.

– Utviklingen øker forskjellene mellom unge som har hjelp, og unge som må klare seg på egen hånd.

Økningen fant sted i alle fylker bortsett fra Telemark og alle større byer utenom Trondheim.

Foreldrebanken skiller 2 millioner

En fersking på boligmarkedet i Oslo måtte ut med i snitt drøyt 5 millioner kroner. Men en gjennomsnittlig førstegangskjøper i Oslo, som ikke har foreldrehjelp, har en kjøpekraft på om lag 3 millioner kroner, ifølge rapporten.

– Dette viser hvor høy terskelen til boligmarkedet er for de som ikke har foreldrebanken å lene seg på, sier Geving.

Rapporten viser også at førstegangsboligene – særlig i Oslo – blir stadig mindre, og at størrelsesfallet har tiltatt de siste årene, ifølge rapporten.

– Dette handler primært om økonomi og om at både privatpersoner og utleieselskaper selger mindre utleieboliger som i større grad kjøpes av førstegangskjøpere, sier NEF-direktøren.

(©NTB)

anne.marjatta.goystdal@ntb.no