Kenneth Kandolf Haug

kenneth.kandolf.haug@ntb.no

– Vi må slutte å snakke om menn som en homogen gruppe. Menn er forskjellige, og det finnes betydelige ulikheter innad blant menn. Mannsutvalgets arbeid er viktig for å bidra til en mer opplyst og nyansert debatt om mannsrollen, og dette er en rapport som jeg vet har med seg disse perspektivene, sa hun videre.

Blant forslagene er å innføre individuelle rettigheter til foreldrepenger, fleksibel skolestart, nedsette et mannshelseutvalg og gjøre helsetjenester mer tilgjengelige for gutter og menn. Til sammen er det 35 tiltak i utvalgets rapport.

Gjennom individuelle rettigheter til feriepenger og todeling av foreldrepenger vil man erstatte dagens ordning med tredeling der en andel av permisjonen er «felles», og der betalt pappaperm er avhengig av at mor går ut i en godkjent aktivitet.

– Deler av fars rettigheter er fortsatt betinget av mors aktivitet. Menn har i praksis ikke de samme mulighetene til å ta ut permisjon som kvinner, skriver utvalget i rapporten.

Det er også foreslått å gi rett til to uker betalt fødselspermisjon for far eller medmor.

Vil likestille likestillingspolitikken

Utvalget siterer en rekke forstummende statistikker om menns utfordringer i det norske samfunnet: I 2015–2019 var 97 prosent av alle som døde i arbeidsulykker, menn.

Nær halvparten av de spurte mennene oppga i 2022 at de var blitt utsatt for alvorlig fysisk vold i voksen alder. Menn utgjør 93,5 prosent av innsatte i norske fengsler. Mer enn to tredeler av dem som valgte å ta sitt eget liv i 2022, var menn.

Som svar på dette foreslår altså Mannsutvalget å gjøre likestillingspolitikken mer likestilt.

– Mannsutvalget mener likestillingens neste steg bør være å inkludere gutter og menns utfordringer i større grad enn i dag, skriver de i utredningen.

Til selve likestillingsloven foreslår de å legge til en «kjønnsnøytral formålsbestemmelse», der denne paragrafen i dag slår fast at loven har til hensikt å bedre kvinners og minoriteters stilling.

De ønsker også mer forskning på en rekke områder, blant annet menns rolle i familien, kjønns- og klasseforskjeller innen barnløshet og menns helse.

– Har en egenverdi

Det er samfunnsmessige gevinster av å øke gutter og menns likestilling, mener utvalget. De viser til et anslag om at de samfunnsøkonomiske kostnadene av utenforskap utgjør 73 milliarder kroner i året.

– Utover den økonomiske gevinsten ved å forhindre utenforskap, vil Mannsutvalget understreke at likestilling har en egenverdi. Et mer likestilt samfunn, hvor også gutter og menns likestillingsutfordringer blir omfattet av likestillingspolitikken, vil være et mer rettferdig samfunn, skriver de.

For å utjevne kjønnsforskjellene i skole og utdanning vil man blant annet innføre mer lekbasert læring i barnehagen, fleksibel skolestart istedenfor dagens faste seks år, og mer praktisk undervisning. I tillegg ønsker de rett til læreplass.

På helseområdet vil utvalget ha et eget mannshelseutvalg og utrede nasjonalt screeningprogram for prostatakreft. Videre vil de ha flere tiltak for å senke terskelen for at menn skal oppsøke helsetjenester.

Bredt sammensatt

Utvalget har vært ledet av Claus Moxnes Jervell fra Fellesforbundet, og blant de 17 medlemmene finnes en rekke store navn: tidligere sametingspresident Aili Keskitalo, samfunnsdebattanter som Sylo Taraku og legen Wasim Zahid, konsernsjef Camilla Stoltenberg i NORCE, musikeren Aasmund Nordstoga og fotballprofilene Ola By Rise og Brede Hangeland.

Arne Børke fra MannsForum og daglig leder Are Saastad ved Reform – Ressurssenter for menn er også med.

Det var daværende kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) som satte ned utvalget i august 2022. Da hadde det gått 31 år siden det såkalte mannsrolleutvalget ved Jens Stoltenberg la fram sin sluttrapport. Onsdag mottok Trettebergstuens etterfølger Lubna Jaffery (Ap) rapporten.