JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønnsoppgjøret 2022

Storstreik avverget: Her er den nye lønna til kommuneansatte

Det blir ingen storstreik i kommunene, men det blir mest sannsynlig lærerstreik.
 Fagforbundet-leder Mette Nord mener det er et rettferdig og godt lønnsoppgjør for hele laget. Men hun har ikke med seg lærerne.

Fagforbundet-leder Mette Nord mener det er et rettferdig og godt lønnsoppgjør for hele laget. Men hun har ikke med seg lærerne.

Håkon Mosvold Larsen / NTB

Meklingen i offentlig sektor har pågått siden lørdag formiddag. Over tolv timer på overtid kunne partene sammen fortelle at den varslede streiken var avverget.

LO kommune, Unio kommune, YS kommune, Akademikerne og KS er enige om en avtale med en ramme på 3,84 prosent. Det vil gi alle ansatte et sentralt tillegg på mellom 12.000 og 16.800 kroner, avhengig av utdanningsnivå og ansiennitet.

Fem av de seks LO-forbundene godtok meklingsresultatet. Fagforbundet-leder Mette Nord mener det er et rettferdig og godt lønnsoppgjør for hele laget.

– Gjennom meklingen er vi blitt enige med arbeidsgiver om en avtale som sikrer medlemmene våre økt kjøpekraft og som har en god fordeling mellom de ulike yrkesgruppene i kommunesektoren, sier Nord.

Strømkrise, prisøkning og krigen i Ukraina har nødvendiggjort gode tillegg i årets oppgjør, sier Nord.

Fare for lærerstreik

Utdanningsforbundet stemte blankt i lønnsoppgjøret. Norsk Lektorlag stemte nei, det samme gjorde Skolenes landsforbund. Dermed er det fare for lærer- og lektorstreik.

– KS nedprioriterer nok en gang skoleverket. Dette er en ren provokasjon, sier leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal.

– Lærernes lønn har vært nedprioritert både på kort og lang sikt. KS var ansvarlig for at lærerne fikk desidert minst også i fjor. Det skjer samtidig som 20 prosent av de som underviser i landets skoler, mangler lærerutdanning. KS tar overhodet ikke ansvar for skoleverket, sier Handal.

STREIK: Steffen Handal i Utdanningsforbundet tror det blir lærerstreik.

STREIK: Steffen Handal i Utdanningsforbundet tror det blir lærerstreik.

Håkon Mosvold Larsen / NTB

Sentralstyre i Unio skal nå ta stilling til forslaget. Dersom de avviser det, blir det streik.

Den nye avtalen omfatter blant annet:

• Økt godtgjøring for turnusarbeid helg, kveld og natt. Dette gjennomføres fra 1. januar 2023.

• Ekstra kronetillegg på mellom 4.500 og 7.000 kroner til utvalgte stillingsgrupper med lang ansiennitet, hovedsakelig lærere. Dette gjennomføres fra 1. januar 2023.

• Høyere startlønn for nyutdannede arbeidstakere med fag- eller høyskoleutdanning. All arbeidserfaring vil inngå i ansienniteten. Derfor fjernes de to laveste trinnene, og startlønnen blir det som i dag tilsvarer fire års ansiennitet. Dette kan samlede tillegg opp til 36.000 kroner. Dette er viktig for kommunenes rekruttering av attraktiv arbeidskraft.

• Nyutdannede lærere og andre med fem års utdanning får med denne avtalen en startlønn på minst 563.800 kroner.

• Nyutdannede sykepleiere, og andre med tre års utdanning får med denne avtalen en startlønn på minst 459.100 kroner.

• Tydeligere formuleringer om at ansatte skal få lønnsmessig uttelling for relevant etter- og videreutdanning.

Kommunene er fornøyd

– Dette har vært en ekstremt krevende mekling, med høye og svært ulike krav fra arbeidstakerorganisasjonene. Vi mener partene i fellesskap har klart å ivareta viktige krav fra alle partene, og har blant annet fått på plass både økte tillegg for kvelds- og helgearbeid, og ekstra kronetillegg for noen stillingsgrupper med lang utdanning, hovedsakelig lærere. Jeg er svært fornøyd med at konstruktiv mekling har ført til en løsning som er anbefalt av alle, sier arbeidslivsdirektør i KS, Tor Arne Gangsø.

Annonse
Annonse