JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ny IA-avtale

Sykelønna: Krevende sluttspurt i forhandlingene om ny avtale

LO tror fortsatt det er mulig å bli enige.
Disse forhandler om ny IA-avtale i Arbeids- og inkluderingsdepartementet i Oslo.

Disse forhandler om ny IA-avtale i Arbeids- og inkluderingsdepartementet i Oslo.

Gorm Kallestad / NTB

– Vi synes det er positivt at alle hovedorganisasjonene ser seg tjent med å videreføre forhandlingene. Vi har hatt et godt og konstruktivt møte, sier direktør for arbeidsliv og tariff Nina Melsom i NHO til NTB etter forhandlingsmøtet torsdag.

Det har siden starten i september versert tentative frister for forhandlingene om en ny intensjonsavtale for et inkluderende arbeidsliv, best kjent som IA-avtalen.

Nå får NTB fra flere hold antydet at forhandlingene trolig kommer til å fortsette utover førvinteren – også lenger enn man trodde i september.

Den gjeldende IA-avtalen utløper ved nyttår, og partene kan teoretisk sett forhandle fram til da.

Det er også mulig for partene å bli enige om en midlertidig forlengelse av avtalen inntil samtalene om en ny er ferdigstilt.

– Sykefraværet må ned. Det oppfatter jeg at alle partene er enig i. Det er krevende og konstruktive forhandlinger. Jeg håper vi finner en løsning, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) til NTB.

Flere har antydet på at hun kan sitte med nøkkelen til enighet. Brenna har ikke besvart spørsmål om hvordan regjeringen eventuelt kan bidra til å få reell bevegelse i forhandlingene.

Staten er den tredje parten i det norske trepartssamarbeidet – og ikke minst part i IA-avtalen.

Bakgrunn: Blir det en ny avtale om sykelønna? Nå møtes LO og NHO igjen

IA-avtalen

• IA står for inkluderende arbeidsliv.

• IA-avtalen er en avtale mellom regjeringen, hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden (LO, Unio, YS og Akademikerne) og på arbeidsgiversiden (NHO, KS, Spekter og Virke). I tillegg er også staten som arbeidsgiver part.

• Dagens IA-avtale har to hovedmål: Å redusere sykefraværet med 10 prosent sammenlignet med 2018-snittet, og å redusere frafallet fra arbeidslivet.

• Den aller første IA-avtalen ble inngått høsten 2001.

• IA-avtalen inngås normalt for fire år av gangen. Den nåværende IA-avtalen gjaldt egentlig for perioden 1. januar 2019 til 31. desember 2022, men har blitt forlenga til 31. desember 2024.

• Arbeidslivets parter, med LO og NHO i spissen, har stilt seg bak IA-avtalen og utgjør dermed en kollektiv garantist for ordningen som sikrer full lønn under sykdom. Men denne avtalen gjelder i denne omgang bare fram til 31. desember 2024. Derfor pågår det nå en omkamp om deler av IA-avtalen. Alternativet er at den blir forlenget uten at det i realiteten skjer så mye.

Motstridende ultimatumer

Partene holdt kortene tett til brystet da de satte seg ned torsdag formiddag i et forsøk på å få forhandlingene tilbake på sporet. Både LO og NHO understreker at diskusjonene dem imellom må skje i forhandlingsrommet og ikke i offentligheten.

Torsdag formiddag syntes det viktigste hinderet for enighet om en ny avtale å være de gjensidig utelukkende holdningene LO og NHO har til utredning av dagens sykelønnsordning.

• LO nekter å undertegne en IA-avtale som ikke freder sykelønnsordningen i avtaleperioden, men er villig til å gå med på en «bred kunnskapsinnhenting» om sykefravær i norsk arbeidsliv. Organisasjonen aksepterer at sykelønnsordningen skal være en del av dette arbeidet – men bare hvis en avtale med fredning er undertegnet først.

• NHO har ved gjentatte anledninger understreket at organisasjonen vil ha alt på bordet og tatt til orde for at «gamle tabuer» ikke må stå i veien for forhandlingene. Arbeidsgiverorganisasjonen vil etter sigende ikke undertegne en ny avtale før det er gjort en utredning av hele sykelønnsordningen og virkninger eventuelle endringer i den kan få.

– Sykefraværet i Norge er høyt, og vi må sammen jobbe for å snu utviklingen. Det er et tungt ansvar som ligger på partene, understreker Melsom.

Da partene møttes torsdag formiddag, stilte LO med Tone Faugli og ikke forhandlingslederen, nestleder Steinar Krogstad. Forhandlingsmøtet torsdag ble ledet av statssekretær Ellen Bakken.

LO tror på enighet

Konfrontert med at LO møter i forhandlingene med et ultimatum, antydet Krogstad på NRKs Politisk kvarter torsdag morgen at han likevel har tro på at det finnes et vei ut av uføret. LO kommer ikke til å bryte forhandlingene, framgikk det av innslaget.

– Vi har lang erfaring med forhandlinger i LO, så det er viktig å holde ut. Det er ofte at ting kan løse seg til slutt, sa Krogstad.

Han sier partene langt på vei er enige om teksten i en ny IA-avtale, mer konkrete tiltak og hvordan de skal bygges opp. Men den nye avtalen må få tid til å virke før det er fornuftig å hente ny kunnskap, mener LO-nestlederen med henvisning til initiativet til såkalt bred kunnskapsinnhenting.

– En bred kunnskapsinnhenting tror jeg partene kommer til å bli enige om, sa han på Politisk kvarter.

Da LO kom med kunnskapsutspillet overfor NTB i forrige uke, responderte NHO med et uttalt ønske om å sette seg ned med LO så fort som mulig for å gå dypere inn i hva Krogstad la i initiativet. LO og NHO er imidlertid enige om at samtalene dem imellom skal foregå bak lukkede dører.

– Diskusjonen vi har med NHO, den har vi direkte med NHO. Og vi har den i de forhandlingene som foregår, sa Krogstad.

Fakta om sykelønn

Arbeidstakere som har blitt syke eller skadet og ikke kan jobbe, kan ha rett til sykepenger. Det er Nav som avgjør om sykmeldingen gir rett til sykepenger.

Arbeidsgiveren skal betale sykepenger i en periode på opptil 16 kalenderdager, også kalt arbeidsgiverperioden.

Rekordhøyt fravær

Sykefraværet steg til det høyeste nivået på 15 år i andre kvartal i år – 7,1 prosent. Det utgjorde 10,6 millioner tapte dagsverk. Cirka 1,7 millioner av disse skyldtes egenmeldt sykefravær, mens om lag 9 millioner skyldtes det legemeldte sykefraværet.

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv – best kjent som IA-avtalen – skulle bidra til en reduksjon i sykefraværet med 10 prosent fra nivået i 2018. Det har den ikke lyktes med. Snarere tvert imot. Fra 2018 til 2023 har sykefraværet økt med 17,5 prosent.

Også hovedstyret i kommunenes interesseorganisasjon KS har vedtatt at det ønsker å utrede sykelønnsordningen.

– Det er viktig å få en grundig utredning av sykelønnsordningen for å få kunnskap om hvordan sykelønnsordningen påvirker sykefraværet, og forslag til tiltak. Når resultatet etter over 20 år med IA-avtale er at sykefraværet har økt, bør alle parter være åpne for nye løsninger og tiltak, skriver arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i en epost til Kommunal Rapport.

Uten en IA-avtale kan Stortinget selv bestemme endringer i sykelønnsordningen uten at arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene sier seg enig, skriver Kommunal Rapport. I dag er Venstre tilsynelatende alene blant de politiske partiene om å ønske redusert sykelønn. Partiet vil ha full sykelønn de første seks månedene, men gå ned til 80 prosent med mindre man går over til gradert sykemelding.

Warning
Annonse
Annonse