JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Landsmøte i Norsk Folkehjelp

– Samarbeid med urfolk er avgjørende for å lykkes med å bekjempe klimakrisen

Alvoret rundt klimakrisen preger internasjonale gjester på Norsk Folkehjelps landsmøte når de forteller om sitt arbeid i lokale avdelinger av organisasjonen.
Leonidas Iza kjemper mot oljeaktivitet i nasjonalparker. Han leder den største urfolksorganisasjonen i Ecuador.

Leonidas Iza kjemper mot oljeaktivitet i nasjonalparker. Han leder den største urfolksorganisasjonen i Ecuador.

Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

– Vi har egentlig flere kriser samtidig og verst rammer det de som har minst, sa Leonidas Iza, som leder den største urfolksorganisasjonen i i Ecuador.

Folk i Ecuador merker klimakrisen hver dag – og alvoret preget hans tale til delegatene.

– Jeg mener urfolk er avgjørende for å lykkes med å bekjempe klimakrisen. De kjenner naturen best og vet naturens tålegrense, sa Leonidas Iza.

Organisasjonen han leder har siden 1990-tallet spilt en sentral politisk rolle i å fremme en rettferdig og omfordelende økonomisk politikk, respekt for urfolks rettigheter og for miljø- og klimatiltak.

Leonidas Iza, har vært president i CONAIE siden 2021.

Nylig fikk de en historisk seier, da de fikk støtte av majoriteten av Ecuadors velgere til å avvise oljeboring i et beskyttet område av Amazonas.

– Nesten 60 prosent av velgerne støttet oss i å stoppe boringen i Yasuni nasjonalpark. Det var en seier for miljøgrupper men også for resten av verden, sa han.

Iza gleder seg til å besøke samiske aksjonsgrupper som kjemper mot gruvedrift under sitt Norgesbesøk.

– Det er viktig at politikere som styrer tar mer hensyn og viser mer respekt til mennesker som prøver å ta vare på moder jord. Ikke bare beskytte naturen men også tenke på at folk skal ha sosiale rettigheter, sa han.

Tenker nytt om matproduksjon

Zenzile Mahlangu (42), opprinnelig fra Zimbabwe, leder Norsk Folkehjelps feltkontor i Rumbek i Sør-Sudan.

Hun viste sterke bilder av ekstremvær de siste 5–7 årene som har ødelagt enorme jordbruksområder.

– Områder der det tidligere var jordbruk er nå fylt med vann, kyrne dør og det er slanger og andre krypdyr som truer folk. Flesteparten lever av jordbruk og nå har de mistet alt de eier og livsgrunnlaget er ødelagt. Sårbarheten preger både samfunnet og folk, sa hun.

Mahlangu har lang erfaring med å støtte matsikkerhet- og nødhjelpsprosjekter i urolige områder.

Hun sier Norsk Folkehjelps arbeid er helt avgjørende for å bygge sterke sivilsamfunn som sammen tenker nytt om matproduksjon. Blant annet har de laget flytende hager og rismarker.

Zenzile er fra Bulawayo og utdannet økonom, men har siden 2019 jobbet i Sør-Sudan.

– Når vi ser vi inn i fremtiden er den blek og ikke særlig optimistisk. Vi klarer kanskje ikke å stanse den pågående klimakrisen, men vi må forberede sivilbefolkningen og lære de å dyrke mat på en annen måte. Vår jobb er å bistå dem til å tilpasse seg og finne andre måter å dekke basale behov på, sier hun.

Blant annet har de begynte å dyrke ris i våtmark og sår med frø som tåler det røffe og uforutsigbare klimaet.

– Vi må tenke på hvordan vi kan utnytte små areal på best mulig måte, organisere folk og gi de verktøy og redusere faren og forberede folk på nye kriser med, sier hun og viser til hvordan det norske samfunnet har taklet ekstremværet «Hans» de siste ukene.

– Dere jobber så systematisk på alle nivåer og slik ønsker vi også å jobbe når naturkatastrofer som følge av klimakrisen skjer. Vi har mye å lære, sier hun.

Les også: Stabil støtte avgjørende for det humanitære arbeidet i Sør-Sudan

Ukraina er minelagt

– Da den første invasjonen kom i 2014 jobbet jeg i bank. Jeg mistet både mitt hjem og min familie og brått tok karrieren en annen vending. Siden 2015 har jeg jobbe for humanitære organisasjoner, sier ukrainske Tatiana Velshyna (32), som er prosjektkoordinator for avdeling humanitær mine- og eksplosivrydding Ukraina

Hun har akkurat holdt et flammende innlegg med mange bilder og statistikk fra krigen i sitt hjemland. Selv bærer hun på en sterk historie.

I åtte år jobbet hun i Øst-Ukraina, men da Russerne angrep 24. februar 2022 flyttet hun til Kyiv.

– Jeg har vært så heldig at jeg fikk være med å bygge opp Norsk Folkehjelps prosjekt i Ukraina, forteller hun.

Tatiana Velshyna (t.h.) og Svitlana Nemtsova jobber med mineryddingsprosjekter.

Tatiana Velshyna (t.h.) og Svitlana Nemtsova jobber med mineryddingsprosjekter.

Nina Hanssen

Velshyna hjalp de norske folkehjelperne å bygge opp gode team. I dag har organisasjonen et mineryddingsprogram, et prosjekt for beskyttelse og beredskap for sivile i konflikter (CPP) og et program om seksuell og kjønnsbasert vold.

Nemtsova er stolt over det arbeidet de gjør midt i en krig. Særlig er hun stolt av det storstilte mineryddingsarbeidet som skal hjelpe bønder å få tilbake jorden som var fylt av miner og andre eksplosiver.

Ifølge henne så er Ukraina det mest minelagte land i verden nå.

– Ikke bare trener vi opp mineryddere – en viktig jobb er også å utdanne sivilbefolkningen, slik at de kan beskytte seg selv og sine og redusere risikoen for å skade seg, sier hun.

– Det er fortsatt krig, men vi vil aldri gi opp å gjøre folks liv bedre til tross for krigen. Vi er glade for den økonomiske støtten fra Norge og for det store prosjektet som Norsk Folkehjelp har starter. Det verste er å se og høre om små barn som skal ut og leke og ikke forstår risikoen. Det gjør vondt i hjertet, sier hun.

Velshyna og hennes kollega Svitlana Nemtsova har tro på at Ukraina skal vinne krigen.

– Vi skal vinne denne krigen og bygge opp vårt land igjen. Kanskje blir Ukraina enda bedre enn før. Vi vinner, sier Nemtsova, som jobber i Norsk Folkehjelps partnerorganisasjon Ukrainian Deminer’s Association.

Minerydding i Ukraina: Om få dager snuser han opp miner i verdens største minefelt

Fagbevegelsens ambassadør

Den internasjonale runden ble avsluttet av Heidi Engum fra Norsk Folkehjelp Drammen og Fagforbundet, som representerte Fagbevegelsen på landsmøtet.

Hun delte noen sterke inntrykk fra Palestina i fjor der hun for første gang fikk se muren som okkupasjonsmakta hadde satt opp.

– Jeg visste mye om okkupasjonen, apartheid, brudd på palestinske menneskerettigheter og brudd på folkeretten. Der og da forsto jeg mer, sa hun.

Engum trakk fram arbeidet som Norsk Folkehjelp gjør på landkontorene i Gaza, Ramallah og Libanon sammen med samarbeidsorganisasjoner og oppfordret alle på landsmøtet til å engasjere seg i kampen for et Fritt Palestina.

Selv har hun vært Palestinaambassadør siden 2020. Fagforbundet støtter Folkehjelpas arbeid i Libanon, Palestina og Sør Sudan.

PALESTINA: Heidi Engum fra Fagforbundet snakket varmt om palestinasamarbeidet mellom fagbevegelsen og Norsk Folkehjelp.

PALESTINA: Heidi Engum fra Fagforbundet snakket varmt om palestinasamarbeidet mellom fagbevegelsen og Norsk Folkehjelp.

Nina Hanssen

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse