– Statsansatte med særaldersgrenser skal ikke straffes for at de er forpliktet til å gå av tidlig, mener NOF og LO Stat
Den nye tjenestepensjonen i staten legger opp til at det skal lønne seg å stå lenge i jobb. Det går dårlig sammen med reglene for særaldersgrensene, som er viktig for NOFs medlemmer.
LO Stats leder Egil Andre Aas og NOF-leder Torbjørn Bongo på siste dag av NOF-landsmøtet.
Kristian Espenes
may.berg@lomedia.no
Statsansatte med særaldersgrense må sikres en pensjon å leve av. De skal ikke straffes for at de er forpliktet til å gå av tidlig. Det er LO Stat-leder Egil Andre Aas, tidligere leder i Norsk Offisersforbund (NOF) og ny NOF-leder Torbjørn Bongo enige om på siste dag av NOF-landsmøtet.
Etter at forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon ble avsluttet sist vinter, gjenstår det nå å finne en løsning på særaldersgrensene. Partene i arbeidslivet er enige om at de skal ha på plass en løsning innen 1. januar 2020.
• Mange særaldersgrenser kan fjernes, mener høyresiden og arbeidsgiverne
Haster å lande en ordning for 63-kullet
Et godt stykke arbeid skal gjøres før den tid, blant annet skal tidkrevende lovendringer passere Stortinget.
LO Stats leder Egil Andre Aas, som har fulgt landsmøtet til Norsk Offisersforbund denne uka, ser ikke at man kommer i mål med hele prosessen på ett år.
– Vi ser at vi ikke rekker å gjøre alt innen den tid. Det viktige nå, er å lande en ordning for 63-kullet, sier Aas.
Han understreker at det er viktig å ivareta de som har særaldersgrense, slik at ikke levealdersjusteringen hindrer dem i å få en pensjon de kan leve av.
Den nye tjenestepensjonen i staten legger opp til at det skal lønne seg å stå lenge i jobb. Det går dårlig sammen med reglene for særaldersgrense, som gjør at enkelte grupper må gå av ved 65, 63 eller 60 år.
Her er et eksempel som illustrerer problemet:
En offiser født i 1963, med særaldersgrense på 60 år og 30 års opptjening, vil med dagens tjenestepensjon ende opp med en pensjon på 59 prosent av sluttlønna, ikke 66 prosent, slik det har vært i staten.
– Gapet mellom den som kan jobbe til 67 for å kompensere for levealdersjuseringen og den som må gå av ved særaldersgrense, må det ryddes opp i, sier Aas.
NOF-lederen sier at han har forventninger som er i tråd med de vedtak som LO har gjort om pensjon: at normen skal være to tredjedel av sluttlønn.
– Det er saklige grunner til at vi har en særaldersgrense, og vi har en meget klar forventning om at vi da ikke skal komme dårligere ut enn normen, sier Bongo.
• Frafallet i Forsvaret bekymrer forbundstopp
Pensjonsgrunnlaget
Pensjonsreformen har aktualisert den gamle striden i statlig sektor om hva som skal inngå i pensjonsgrunnlaget.
Hovedtariffavtalen i staten har en øvre grense på 66.000 kroner i året i variable tillegg. Tillegg utover det er ikke pensjonsgivende.
Under tariffoppgjøret i år avtalte partene å sette ned en arbeidsgruppe som skal se på hva som skal gi opptjening i pensjonsordningen framover.
– Kampen om hva som skal inngå i pensjonsgrunnlaget vårt er like viktig som særaldersgrensene. Den må LO Stat gå i krigen for oss – og vinne, sa en av delegatene på NOF-landsmøtet.
LO Stat-lederen er enig i at pensjonsgrunnlaget er viktig:
– Når vi går inn i en ny ordning som innebærer at det ikke lenger er sluttønna, men hva du tjener hvert år som teller, blir det viktig å få mest mulig inn som pensjonsgivende inntekt. Dette er en viktig sak å få landet på en god måte, sier Aas, som minner om at LO Stat har streikerett på denne saken til våren.
Omskolering
En av løsningene Arbeids- og sosialdepartementet ser for seg når det gjelder særaldersgrensene, er at ansatte kan gå inn i en annen jobb i statlig virksomhet etter å ha gått av med særaldersgrense.
Bongo ser ikke det som en farbar vei.
– Vi kan ikke forvente at en som går av på særaldersgrense skal omskoleres når vedkommende passerer 60. Vi sliter allerede med å plassere folk som ikke er pensjonister, sier Bongo.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.