Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

For et hundretalls kvinner fra ulike deler av fagbevegelsen og næringslivet holdt Eli Berg, som for tiden jobber ved Ahus, et engasjert innlegg om sykehuspolitikk i Norge og Skottland onsdag.

Eli Berg har vært lege i mer enn 40 år, 25 år som allmennpraktiker i en og samme befolkning.

– Gjennom de siste årene har jeg sett hvordan markedsomgjøringer av offentlige virksomheter og ditto omstillinger i arbeidslivet har hatt negativ innvirkning på helsa for mange personer, sa hun. Og viste blant annet til omstillinger som da Televerket ble til Telenor, Postverket til Posten og Bring, NSB til en rekke firmaer.

Da hun kom til Ahus i 2006, startet hun et prosjekt hvor hun fulgte 80 pleiere og overleger fra 11 like enheter i sykehuset i 4 år - i tiden før, under og etter innflytting i nytt sykehus.

Nå har hun også gitt ut boka «På helsa løs - økonomifokuset i norske sykehus» - om erfaringene fra dette prosjektet.

Enormt press

Hun ble overrasket over presset kollegaene ble utsatt for.

– De skulle også drive det gamle sykehuset – uten å sette inn vikarer. Og i innflyttingsfasen reduserte de sykepleierstaben med 200 personer, istedet for å ha en pukkel-investering. Jeg ble veldig overrasket over hvor inngripende NPM-tenkningen var for alt fra arkitektonisk utforming, til digitalisering av arbeidshverdagen og til organiseringen av de ansatte i det nye sykehuset, sa hun.

Eli Berg liker dårlig NPM-tekningen.

– Det var feil fokus, ved at det hele tiden var et mas om inntjening, om å løpe stadig fortere, noe som for mange ble meningsløst og demotiverende, forteller hun.

Stammespråk som forhekser

I boka forteller hun også om den østerikske filosofen Ludvig Wittgenstein, som har skrevet om hvordan «språket forhekser forstanden», altså hvordan ord skaper virkelighet.

– Helseforetaksreformen bidro til et helt nytt og fremmed vokabular i sykehusene. Jeg har funnet flere eksempler på nyord som forhekser, og som blir brukt i sykehuskorridorene. Blant annet ordet produksjon. Ikke sjelden hører hun dialoger som:

«Du, jeg må løpe videre. Jeg må være i produksjonen, vet du.»

Eller: «Det blir smått med forskning for tiden. Vi må alle være i produksjonen».

Nylig leste Eli et brev på intranettet til pleier og leger på Ahus er det sto:

«Klinisk handlingsplan er konkretisering av tiltak for å komme ned på riktig styringsfart i løpet av 2014».

Hun er bekymret for utviklingen.

– Konkurranse, mistillit, økonomifokus og lojalitet til ledelsen i stedet for til pasienter og kolleger ligger innebygd i foretakstenkningen. New Public Management (NPM) har vist seg lite egnet som verktøy for organisering og ledelse av offentlig sektor, inklusive helsetjenesten, slår hun fast.

Se til Skottland

For å hente inspirasjon for en bedre modell for sykehusdrift, har Eli berg besøkt Skottland.

Der har myndighetene tatt grep som hun mener norske politikere kan lære av.

– Det første skottene gjorde da de fikk indre selvstyre i 1999, var å fjerne konkurranse om helsekronene og innsatsstyrt finansiering. I 2004 tok skottene et endelig farvel med markedstenkningen i helsetjenesten og innførte en forvaltningsmodell med rammefinansiering og ikke lenger helseforetak og innsatsstyrt finansiering, forteller hun. Selv var hun med på en delegasjonsreise med kolleger til Skottland i 2013 som gjorde inntrykk.

Skottland er delt inn i 14 helsedistrikter med hvert sitt helsestyre, felles for primærhelsetjenesten og sykehusene, noe som hindrer økonomisk svarteper-spill mellom nivåene.

- I tillegg har skottene 8 nasjonale styrer, som har ansvaret for ambulansetjeneste, AMK, ventelister, videre- og etterutdanning, osv. I styrene sitter demokratisk valgte representanter for befolkningen, representanter for helseprofesjonene og noen utpekt fra helseministeriet, forteller hun. Her finnes det heller ikke noen outsorcing av tjenestene lenger. Det var særlig resultatene etter denne omstillingen hun var imponert over.

Færre døde

– Skottene har oppnådd en ikke uvesentlig nedgang i dødelighet i sykehus (12,5 %) etter at de la om til en forvaltningsmodell i stedet for å «leke butikk». Sykehusinfeksjoner er redusert, og ventetidene er gått ned. Målene for forebyggende helsetiltak for befolkningen er nådd, forteller hun. Men best av alt synes hun det var å oppleve at helsepersonell har fått tilbake en faglig glød og et engasjement som var i ferd med å forvitre i foretaksmodellen.

- Dette viser at det fins alternative måter å drive helsetjenesten på. Vi må ikke fortsette med foretaksmodellen vi har i Norge i dag. Skottene viser oss en offentlig forvaltningstjeneste som bygger på tillit og samarbeid, ikke på mistillit og konkurranse. Motsatsen er svensk offentlig sektor. Vi må komme en slik utvikling i forkjøpet, sier hun.

Helsetjenesteaksjonen

Eli Berg håper flere leger og helsepersonell engasjerer seg i dette.

Nå har også helsetjenesteaksjonen startet som et initiativ fra 10 leger fra ulike deler av landet, både fra sykehus og kommunehelsetjenesten. Det er etter hvert mange som følger med på www.helsetjenesteaksjonen.no