Bjørn Halvorsen

For det første har bevisstheten om beredskapsarbeid økt i befolkningen og hos politisk ledelse. Allerede i 2015 og 2016 var NTL-tillitsvalgte i Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet, Marc Gayorfar og Erlend Bøe, ute og advarte mot ABE-kuttene som førte til nedbemanning innenfor området som har vist seg svært viktige under pandemien. Et av de mest sannsynlige krisescenariene, ved siden av ras og flom som følge av klimaendringer, var nettopp en pandemi. Likevel ble det brukt ostehøvel på budsjettene innenfor mikrobiologi, virologi, epidemiologi og smittevernberedskap som følge av regjeringens ABE-reform.

Digitalt hopp

For det andre har vår digitale kompetanse gjort et hopp. Teams- og Zoommøter og digitale kurs har vist oss at det er fullt mulig å drive en fagforening fra hjemmekontor for en ganske lang periode. Kanskje vil vi sette mer pris på fysiske møter framover. Samlinger og todagers opphold på Sørmarka eller andre konferansehotell er noe vi nå ser fram til. Det å kunne se hverandre inn i øynene og se hele kroppsspråket til noen man snakker med kan ikke erstattes av en skjerm på et rom hjemme. Men å fly til en annen by for å være med på et totimers møte blir det kanskje slutt på. Derimot er det ingenting som kan erstatte fysiske møter med medlemmer og potensielle medlemmer så det skal det bli godt å få gjort igjen, etter hvert.

For det tredje har pandemien vist oss hva verdenssamfunnet og forskningen kan få til når vi må stå sammen mot en felles «fiende». Utviklingen av vaksiner på under ett år er en formidabel oppgave som har blitt løst med store kapitalinnsprøytinger særlig fra nasjonalstatene, men også privat kapital har bidratt. Det er nå viktig at vaksiner blir spredd til hele verden og at de rike landene ikke sikrer seg store lager av vaksiner samtidig som land på den sørlige halvkule må vente. Ingen er trygge før hele verden er trygg. Nye mutasjoner skal ikke få sjansen til å utvikle seg i fattige land.

Debatt: «Har LO vendt Arbeiderpartiet ryggen?», spør Arne Eide

Bidro til Trumps fall

For det fjerde var koronapandemien sterkt medvirkende til at Donald Trump kun fikk èn periode som president i USA. Tidligere valg har vist oss at økonomien har vært viktigst for amerikanske velgere. Med stigende arbeidsledighet og nedadgående bruttonasjonalprodukt, som følge av elendig smittehåndtering, stemte et flertall av befolkningen for en annen kandidat og en hel verden puster lettet ut.

For det femte har det skjedd mye positivt i deler av Latin Amerika. Den sosialistiske bevegelse (MAS) vant et brakvalg i Bolivia med over 55 prosent til presidentkandidat Luis Arce, over 70 prosent av Chiles befolkning stemte for skroting av diktaturgrunnloven og i Argentina ble det flertall for lovendring som vil gjøre abort lovlig.

Debatt: «Det er blitt så upopulært å være sosialdemokrat», skriver Stein Aabø

Håp for klimaløsninger

For det sjette har pandemien vist oss at verdenssamfunnet kan takle de største utfordringer når alvoret er stort nok. Klimaendringer er vår tids største problem. Det tar tid før vi ser konsekvensene og det gjør at akuttiltak, som ved en pandemi, ikke har samme effekt eller får samme oppslutning i befolkningen. Kriser er som kjent en mulighet for endring og det kommer lovende signaler, også fra næringslivet, om en «Green New Deal» som vil få ned klimagassutslippene og gjøre planeten beboelig også for framtidige generasjoner.

For det syvende har LO og NTL fått en stor medlemsøkning gjennom året. NTL var en klar stemme da regjeringen forsøkte å gi seg selv fullmakter som ville bryte med maktfordelingsprinsippet og LO har vært tydelig på utvidede permitteringsregler og krisepakker for å holde sysselsettingen oppe. Fagbevegelsens fellesskapsløsninger har vist seg minst like viktige under en pandemi.