Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Kjersti Binh Hegna

kjersti.hegna@lomedia.no

Lønnsoppgjøret i staten startet med overlevering av krav torsdag formiddag.

Staten og personaldirektør Gisle Norheim er arbeidsgiver for alle de statsansatte, og forhandler med de fire arbeidstakerorganisasjonene.

Han startet oppgjøret med følgende krav:

• Total ramme på oppgjøret på 4,4 prosent, i tråd med frontfaget.

• Staten vil sette av penger både til sentrale og lokale tillegg for alle avtalene.

• Staten vil at de sentrale tilleggene skal gis i prosent – ikke i kroner.

– Sprik i laget

I fjor gikk både Akademikerne og Unio til streik, mye fordi staten krevde at deler av pengene skulle settes av til sentrale tillegg.

Disse to har de siste årene bare forhandlet om lokale tillegg.

Norheim sier staten har to hovedprioriteringer i år: Følge rammen for frontfaget, som skal gi rom for reallønnsvekst, og å gi både lokale og sentrale tillegg.

Fordelingen sier han de skal komme tilbake til.

– Vi har sagt at i begge avtalene vil vi også ha sentrale tillegg.

– Det gikk litt dårlig i fjor. Tror dere det blir lettere i år?

– Nå skal vi forhandle i år, og jeg har ikke noen formening om hvordan det går før vi sitter i forhandlingene. Vi ønsker å finne en løsning, som alle er omforent om.

LO Stat har krevd at hele potten skal fordeles sentralt, som kronetillegg til alle. Mens Unio og Akademikerne vil ha alle pengene til lokale forhandlinger.

YS ønsker en kombinasjon av sentrale og lokale tillegg.

– Det er jo helt åpenbart at det er et sprik i laget, sier personaldirektøren til FriFagbevegelse.

Gisle Norheim, personaldirektør i staten.

Ole Palmstrøm

Kaller avtalesituasjonen «krevende»

Hvor hardt staten kommer til å stå på kravet, vil han ikke utdype:

– Jeg ønsker ikke å si hvordan vi vil stå hardt på de tingene. Vi har noen posisjoner som er viktige for oss, og det er de jeg nevnte. Så viser forhandlingene hvordan det etter hvert blir.

Han kommer i alle fall til å prøve:

– Jeg nekter å la være å tro på at vi skal finne fram til gode løsninger. Nå har vi en ukes tid på det, og det håper jeg skal gå bra.

I statens første tilbud presiserer arbeidsgiversiden at de ulike avtalene i staten kan skape lønnsforskjeller mellom ansatte i samme stillingsgrupper, kun på bakgrunn av hvor de er organisert. Staten mener dette gjør det «krevende å føre en helhetlig og effektiv lønnspolitikk».

Det er grunnen til at staten vil ha en «samordnet lønnsdannelse mellom de ulike avtaleområdene».

– Lenge igjen

LO Stat-leder Elisabeth Steen er ikke overrasket over at partene står et langt stykke fra hverandre. 

Hun beskriver stemningen som spent på oppgjørets første dag, men ser fram til å komme skikkelig i gang med forhandlingene.

– Vi i LO har jo våre prinsipper som ligger fast. For oss er det viktig å sikre hele laget for at alle skal få lønnsutvikling. Vi mener dette sikres best gjennom sentrale generelle tillegg, noe vi har sagt tydelig ifra om, sier hun. 

Nå starter de å planlegge løpet videre for forhandlingene.

– Det er veldig spennende og jeg gleder meg, men nå skal vi først møte de andre forhandlingslederne og bli enige om videre fremdrift, sier hun.

– Tror du dere kommer i mål?

– Ja, nå skal vi forhandle først, og på et eller annet tidspunkt kommer vi jo mål, enten det skjer i forhandlinger eller om vi må mekle. For oss er det viktig å forhandle for hele laget. Vi forhandler for fellesskapet og for at alle skal få økning, gjentar hun. 

Elisabeth Steen, leder i LO Stat.

Ole Palmstrøm

– Krevende utgangspunkt

Forbundsleder Kjersti Barsok i NTL sier at det er godt å være i gang, men konstaterer at partene også i år starter forhandlingene med svært sprikende syn.

– Jeg konstaterer at vi ligger lagt fra hverandre og regner med at det kommer til å bli krevende forhandlingsrunder.

– Nå skal vi jo i gang med forhandlinger, men vi registrerer positive signaler fra staten både når det gjelder behovet for samordna lønnsdannelse mellom de ulike avtaleområdene og at det skal gis et sentralt tillegg.

Hun mener det er viktig å få igjennom.

– Vi vet at det sentrale tillegget er viktig for å sikre alle statens ansatte lønnsvekst. Det skulle jo egentlig bare mangle at ikke staten også var opptatt av dette, legger hun til.

Kjersti Barsok, forbundsleder i NTL.

Ole Palmstrøm

Forbundsleder Asle Aase i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) vil jobbe for reallønnsvekst.

– Det jeg håper vi skal komme fram til, er en løsning der lønn ikke er avhengig av hvilken tariffavtale du er på, men vekst til alle.

Han sier alle partene startet forhandlingene med kjente posisjoner.

– Vi har vårt hovedkrav, som er en sentral fordeling av alle midlene. Og så har vi de som bare vil ha alt ut i en lokal pott. Staten ønsker å få til en forhandlingsløsning, det ønsker vi også.

Asle Aase, leder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund.

Ole Palmstrøm

Nestleder Staale I. Reiten i Norges offisers- og spesialistforbund minner om bakteppet for lønnsoppgjøret, med høy prisvekst og en rente det tar lengre tid enn forventet å få ned.

– Samtidig utfordres sikkerheten i vårt nærområde. Årets lønnsoppgjør må bidra til at våre grupper får sin del av lønnsutviklingen i staten, og vi forventer et resultat som gir økt kjøpekraft. En lønnsutvikling som bidrar til å løfte hele laget er også med på å bygge motstandskraft og beredskap innenfor viktige statlige arbeidsoppgaver, både som helhet og innenfor beredskap og sikkerhet som Forsvaret, sier han.

Akademikerne og Unio avviser

Akademikerne og Unio står fast på at de ikke vil ha noen sentrale tillegg til sine medlemmer.

Leder Kari T. Nordli i Akademikerne stat snakker allerede om streikefare.

– Dette var det vi gikk til streik for i fjor, og vi er i et mellomoppgjør og har en hovedtariffavtale i dette oppgjøret. Det er ingen grunn til at vi skal fravike dette kravet i et mellomoppgjør, sier hun.

– Blir det streik, om staten står hardt på dette kravet?

– Jeg redd for at det kan bli en konflikt igjen, ja, sier hun.

Nordli ser på oppstarten som en repetisjon av fjoråret, der både staten og de selv har de samme utgangsposisjonene.

– Det blir et vanskeligere mellomoppgjør enn det det pleier å bli, i alle fall så lenge vi er i de posisjonene vi er, sier hun.

Kari T. Nordli, leder i Akademikerne stat.

Ole Palmstrøm

Også Unio stats forhandlingsleder, Steinar Sæther, varsler at de vil stå hardt på kravet om kun lokale tillegg.

– Unio ønsker en solid reallønnsvekst, og alt fordelt ut lokalt. Det høres ut som vi har en jobb å gjøre i forhandlingene, sier han.

Sæther sier spørsmålet om det blir streik, er hypotetisk.

– Men vi må være rede til å forsvare den avtalen vi har. Om alle spiller kortene helt likt som i fjor, havner vi på samme sted. Det tror jeg ingen av partene er tjent med, og jeg tror ikke noen av partene er særlig fornøyde med det som skjedde i fjor, sier han.

Steinar Sæther, leder i Unio stat.

Ole Palmstrøm