Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Siden 2016 har Akademikerne Stat hatt en egen hovedtariffavtale i staten. De har forhandlet sentralt med staten om ramma for oppgjøret, og så sendt alle pengene i lønnsoppgjøret til lokale forhandlinger uten sentrale tillegg som går til alle.

For to år siden gikk også Unio Stat over på en slik avtale. LO Stat og YS Stat egne, like avtaler, og mener de generelle tilleggene som kan gis i deres avtale er viktige for en rettferdig lønnsutvikling.

På Akademikernes tariffkonferanse denne uka, avslørte leder Kari T. Nordli i Akademikerne Stat hva som er målet for deres lønnspolitikk på sikt.

– Vårt langsiktige mål er å også få forhandlinger om ramma lokalt ute i virksomhetene – og bort fra politisk kontroll som i dag, sa Nordli.

Les også: Staten har ikke kontroll på lønnsutgiftene sine, mener forbundsleder

Ikke et krav i år

Hun la til at hun trodde dette var vanskelig med sittende regjering.

– Med dagens regjering kan vi bare glemme å tenke at vi skal slippe politisk kontroll i oppgjørene, sa hun, og la til at en slik endring også ville kreve lovendringer.

På spørsmål fra NTL-magasinet utdypet Nordli hva Akademikerne ser for seg:

– Dette vil ikke være en del av de kravene vi tar inn i årets hovedtariffoppgjør. Vi har derfor ingen kommentarer til hvordan dette kan se ut i praksis nå, sier hun.

Hun mener det vil være fullt mulig å gjennomføre i staten:

– At en virksomhet er offentlig finansiert innebærer ikke nødvendigvis at rammen for oppgjørene må forhandles sentralt. I KS-sektoren er det ikke avtalt noen ramme for forhandlingene etter kapittel 5. I Spekterområdet er mange av virksomhetene i sin helhet offentlig finansiert. Også her er det slik at partene lokalt forhandler om pottens størrelse i de lokale forhandlingene, poengterer Nordli. 

Les også: Lønnsoppgjøret i staten: LO Stat-lederen vil samle avtalene

– Vår avtale

På konferansen kom også spørsmålet om de statsansatte igjen skal tilbake til like hovedtariffavtaler, og ikke to varianter som i dag, opp.

– Vi skal først forhandle med statens personaldirektør. Det blir spennende å se hva han møter oss med. Jeg tipper det blir det samme som 2021, at de skal ha én tariffavatle, og at den skal se mest mulig ut som LO og YS sin avtale. Jeg har sagt til han før at det kan han bare glemme, sa Nordli. 

Det er flere av aktørene som ønsker en samling av tariffavtalene i staten, men Akademikerne har ikke tenkt å gi opp det de har.

– Vi stiller spørsmål ved hvorfor det er så viktig å komme tilbake til én hovedtariffavtale. Andre sektorer lever god med flere avtalemodeller. Vi kan godt avtale én avtalemodell, men da bør det være vår, sa Nordli.

SAMLING: I årets forhandlinger i statsoppgjøret er det ventet at en samling av tariffavtalene blir et viktig tema. Her er forhandlingslederne fra i fjor: Guro Elisabeth Lind (t.v., Unio Stat), personaldirektør Gisle Norheim i staten, Egil André Aas (LO Stat), Kari T. Nordli (Akademikerne Stat) og Jens Jahren (YS Stat).

Ole Palmstrøm

Forventer mekling

Forhandlingslederen forklarte at det som var viktig for dem, var at frontfagsmodellen blir praktisert fleksibelt nok i statlig sektor. Nordli viste til behovet for å få tak i kompetansen staten trenger, og å beholde denne.

– Staten er på jumboplass når det gjelder å sette pris på sine arbeidstakere med tanke på lønn. Samtidig vet vi at sentral fordeling av lønnsmassen aldri har lønt seg for våre medlemmer, sa hun.

Nordli sier det er viktig for Akademikerne å fordele lønn lokalt, og mener det er mest effektivt. Dessuten synes hun åpningene for å gi mer lønn til ansatte med bakgrunn i rekruttering eller å beholde kompetansen er nødvendig.

På konferansen fikk Nordli også spørsmål om sannsynligheten for at statsoppgjøret havner i mekling. Hun var ganske klar:

– Den tror jeg er 100 prosent.