Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Representantskapsmøtet til LO vedtok de overordnede tariffkravene før årets lønnsoppgjør.

Ett av kravene LO vedtok, var at staten tar grep for å samle partene, Unio, YS, Akademikerne og LO om felles tariffavtaler igjen.

LO mener de mange lokale forhandlingene er årsaken til den store lønnsveksten i staten i fjor. Det tyder på at ulike avtaler i staten gjør det vanskeligere å ha kontroll på lønnsutviklingen, mener LO.

Statssekretær Gunn Karin Gjul (Ap) i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet ønsker likelydende avtaler i staten, og sier de fortsatt undersøker hva som er årsaken til fjorårets høye lønnsvekst.

Les hele svaret nederst i artikkelen.

– Må få kontroll

NTL-leder Kjersti Barsok er godt fornøyd med at LO stiller seg bak NTLs klare ønske om like avtaler i staten.

Hun mener staten ikke har kontroll over lønnsutgiftene sine, og at årsakene er mye lokale forhandlinger og at statlige arbeidsgivere tar penger fra driftsbudsjettet og deler dem ut som lønnstillegg i lokale forhandlinger.

– Staten som arbeidsgiverpart er i en særstilling fordi tariffoppgjørene i staten er en del av regjeringens inntektspolitikk. Det er rett og slett ekstra viktig at staten har kontroll, sa Barsok på LOs representantskapsmøte.

Hun mener at to ulike avtaler i seg selv gjør det vanskeligere for staten å ha kontroll over nesten 170.000 ansatte, og at det er ulik praksis mellom virksomhetene og mellom de forskjellige avtalene.

– Vi trenger at tariffsystemet i staten igjen blir et virkemiddel for sentral og koordinert lønnsdannelse. Da må vi ha kollektive og systemiske virkemidler for lønnsutvikling som treffer alle ansatte, uavhengig av hvilken fagforening de er med i, sier hun.

Hun viste også til at Unio Stat har kalt fjorårets oppgjør for LO Stat- og YS Stat-medlemmene, som var et likt tillegg til alle på 31.000 kroner, for «utdanningsfiendtlig».

– Nei, det var ikke det. Det store flertallet av de ansatte i staten har høyere utdanning. Tillegg til alle sikrer hele laget og alle utdanningsgruppene, sier hun.

Barsok mener staten må få tilbake et tariffsystem som sikrer at lønnspotten blir fordelt på alle, og at lokale virkemidler begrenses.

– Vi er glad for at regjeringen også vil ha tilbake ett tariffsystem – dette er i bunn og grunn regjeringens ansvar, både som arbeidsgiver og som part i statens tarifforhandlinger, sier hun. 

Avviser markedslønn

NTL-nestleder Ellen Dalen tok også opp tariffsituasjonen i staten. Hun sier det er få jevne statsansatte som kjenner seg igjen en lønnsvekst på 6 prosent i fjor. Hun mistenker det er forbeholdt enkelte grupper.

– Det viser at staten ikke har kontroll på sine utgifter og ikke forholder seg til den framforhandla ramma, sier hun.

Dalen mener dette er en fare for frontfagsmodellen.

– Staten skal ikke ha andre lønnsmidler enn det de sentrale partene er enige om. Regjeringens arbeidsgiverpolitikk forplikter statens personaldirektør og lederne ute i virksomhetene, sier hun.

Hun påpeker også at når arbeidsgivere skyter inn driftsmidler i potten for lokale forhandlinger, så blir det mindre igjen til de vanlige driftsoppgavene.

– Staten har et uttrykt ønske om at dette ikke kan fortsette, og det støtter NTL. Men vi kan ikke la oss presse av de som utfordrer frontfagsmodellen til å godta at avtalene skal baseres på markedslønn, sier nestlederen.

- KAOTISK: NTL-nestleder Ellen Dalen mener resultatet av ulike tariffavtaler i staten fører til at staten mister kontrollen over lønnsutviklinga.

Leif Martin Kirknes

FO: Må sikre likelønn og bekjempe lavlønn

Marit Selfors Isaksen, AU-medlem og leder av profesjonsrådet for vernepleiere i Fellesorganisasjonen (FO) har også fått nok av avtalesplitten i staten.

– Vi må bli enige om kun én avtale i staten. Det systemet med ulike avtaler har ikke fungert. Staten har for dårlig kontroll på lønnsutviklinga slik systemet er nå, sa hun.

Selfors Isaksen pekte på viktige mål for tariffpolitikken:

– Det er LO-forbundene som tar ansvaret for alle i staten. En avtale som sørger for sentrale prioriteringer slik at likelønnsutviklinga går rett vei. Det skal ikke være flaks og tilfeldigheter som avgjør om vi kommer nærmere likelønn eller bekjemping av lavlønn, konstaterer hun.

FO-eren minnet også om at dette ikke bare gjelder de statsansatte.

– Dette er ikke bare et anliggende for oss som organiserer i staten. Om flere sektorer og arbeidsgivere går samme vei, får vi store problemer. FO støtter den tariffpolitiske uttalelsen fullt ut, sa hun.

OPPRYDDING: Marit Selfors Isaksen i FO mener de trenger like tariffavtaler for å sikre likelønn og bekjempe lavlønn i staten.

Leif Martin Kirknes

– Etater overbyr hverandre

Leder Asle Aase i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund tok ordet for å advare mot situasjonen i kriminalomsorgen.

Han forteller at andre statlige etater tapper kriminalomsorgen for ansatte.

– Det er mangel på kompetent arbeidskraft, og det fører til overbud. Det er en kannibalisme der våre statlige venner går målretta etter våre medlemmer i kriminalomsorgen når de har behov for arbeidskraft, forteller han.

Og det er lønn de fristes med:

– Våre folk har kompetanse på sikkerhet og det å behandle folk. Men kriminalomsorgen feies av banen når lønnstilbudene legges fram, konstaterer Aase.

Han mener staten må få bedre kontroll med lønnsutviklinga i alle etatene, og stoppe slike overbudstendenser.

– Staten har ikke kontroll, og aksepterer «den sterkestes rett» i staten, sier han.

Løsningen må ifølge forbundslederen å komme tilbake til like avtaler i staten igjen.

– Vi kan ikke rekruttere oss ut av problemene. Men generelle tillegg, som utjevner forskjeller, kommer mange av våre medlemmer, som ligger lavt på lønnsstatistikken, til gode, sier han.

OVERBUD: NFF-leder Asle Aase forteller at fengselsbetjenter fristes over til andre statlige etater med høyere lønn.

Alf Ragnar Olsen

Klart LO-krav

Også LO-leder Peggy Hessen Følsvik fastslo at dette må ryddes opp i.

– Jeg er glad forbundene i staten og LO Stat har vært så tydelige på dette nå. Når vi fikk TBU-tallene så vi akkurat det de har advart mot. Med denne uttalelsen, har de også hele LO med i denne kampen.

Og Hessen Følsvik lover at det blir fulgt opp.

– Jeg lover at vi skal følge med på at det som er nødvendig blir gjort. Kravet vårt nå er likelydende avtaler i staten, konstaterte hun. 

I RYGGEN: LO-leder Peggy Hessen Følsvik fastslår at hele LO står bak kravet om tariffsamling i staten.

Brian Cliff Olguin

Staten undersøker årsakene

Statssekretær Gunn Karin Gjul uttaler følgende til kritikken som kom fra LOs representantskap:

– Regjeringen ønsker likelydende tariffavtaler i staten igjen og arbeider for at partene kan komme fram til enighet om lik tariffavtale i årets lønnsoppgjør.

Hun sier det er for tidlig å si hva som er årsaken til lønnsveksten i staten i fjor:

– Departementet undersøker fortsatt hva som er årsakene til den høye årslønnsveksten i staten i 2023. En av årsakene til at lønnsglidningen var høy, er at virksomhetene i fjor brukte flere virkemidler i hovedtariffavtalen for å beholde og rekruttere den kompetansen de trengte. Disse virkemidlene er like i begge hovedtariffavtalene.