Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

Ole Palmstrøm (foto)

ole.palmstrom@lomedia.no

Kapp, kapp, kapp. En sylskarp kniv skjærer gjennom en langstrakt agurk og produserer tynne skiver i et rasende tempo.

Den som trakterer redskapet, er kjøkkensjef Anita Asdahl (51), en erfaren kokk med arbeidssted Henrikke studentkantine i Porsgrunn. Enda lengre erfaring har kollega Gro Elisabeth Haugen (61).

Til tross for både fagbrev og flere tiår i yrket, tjener de begge under 500.000 kroner i året.

– Disse jobbene er umulig å leve av, dersom man ikke har en partner som tjener godt, slår de fast.

– Alle som har vært enslige med barn her, har hatt ekstrajobber i helger og ferier.

Å være lavtlønt defineres som å tjene under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn – altså mindre enn 488.000 kroner i 2023.

– Etter skatt har vi rundt 26.000 kroner utbetalt, forteller Asdahl og Haugen.

Derfor er de sjeleglade for hver eneste krone de klarer å oppnå gjennom lavlønnstillegg. Det dreier seg kanskje ikke om noe mer enn 3–4000 kroner ekstra i forbindelse med lønnsoppgjøret, men som de sier:

– Det er bra, for vi trenger det!

Kokkene ved studentsamskipnaden til Universitetet i Sør-øst-Norge, avdeling Porsgrunn, har hektiske dager hele skoleåret, men ingen lønn å leve av, sier kjøkkensjef Anita Asdahl.

Ole Palmstrøm

Lav lønn, men ingen tillegg

Kokkene som jobber for Universitetet i Sør-Øst Norge, er på tariffavtalen NTL har med arbeidsgiverforeningen Spekter.

Samme uttelling får ikke kollegene i andre samskipnader, som er på avtalen med Virke.

En av dem er Tina Ulriksborg (42). I over 20 år har hun jobbet i studentsamskipnaden ved NTNU i Trondheim, for det meste som barista i kaffebaren i realfagsbygget.

I henhold til tariff hadde hun tjent 415.000 kroner i året hvis hun hadde stått i full stilling, noe som er langt under lavlønnsgrensa.

Der er hun imidlertid ikke: 42-åringen er aleneforsørger for to barn og har derfor valgt å jobbe 80 prosent.

– Som aleneforsørger er det ikke lett å få det til å gå rundt med utgifter til bolig og alt annet. Det er fra hånd til munn for hver lønning, sier Ulriksborg og føyer til:

– Ifølge fattigdomskalkulatoren til Kirkens Bymisjon, regnes jeg som fattig.

I motsetning til kokkene som jobber for studentsamskipnaden i Porsgrunn, har 42-åringen i Trondheim måttet se langt etter tusenlapper i lavlønnstillegg.

I fjor ga arbeidsgiveren et lokalt lavlønnstillegg på 0,75 kroner timen. Det var det hele. Ikke noe ble gitt i den sentrale delen av oppgjøret.

– Jeg synes det er urettferdig, helt klart. Et slikt tillegg ville gitt meg mer å rutte med hver måned. Alle monner drar, påpeker Ulriksborg.

Mer enn bare lønn

Kokkene i Porsgrunn er helt enige. De synes det er skikkelig urettferdig at Ulriksborg ikke får samme lavlønnstillegg som dem.

Både i Trondheim og i Porsgrunn jobber de noe som kalles forkortet år. De har mer fri enn det som er vanlig i arbeidslivet fordi det ikke er noe å holde på med når studentene har ferie.

Dette innebærer at selv de som jobber full stilling, maksimalt har en betaling tilvarende 86 prosent av full lønn.

Det er altså ikke lønnsnivået som får kvinnene i denne artikkelen til så holde ut i så mange år på samme arbeidsplass. Samhold og trivsel derimot, der gir de solide terningkast:

– Det er mye liv, det er jo en hektisk jobb. Det er fullt kjør til tider, sier Anita Asdahl.

Gro Haugen føyer til at det er veldig koselig å jobbe med studenter. Det dukker stadig opp nye ansikter. Etter noen år forsvinner de, men så kommer de kanskje tilbake senere for nye kurs.

– Det er så mange som hilser på gaten, smiler Asdahl.

Kokk Gro Elisabeth Haugen er glad for hver eneste krone i lavlønnstillegg, men synes det er urettferdig at kollegene på Virke-avtalen ikke får det samme.

Ole Palmstrøm

Har kjempet i flere år

Leder av NTL Studentsamskipnadene, Synnøve Bakken, har frontet kampen for like lavlønnstillegg i årevis, uten å bli hørt.

På avtaleområdet deres samles mange yrkesgrupper, fra baristaer og renholdere til prosjektutviklere og seniorrådgivere.

Basert på lønnsstatistikk anslår Bakken at mer enn to tredeler av deres rundt 480 medlemmer fra studentsamskipnadene innenfor Virke er lavtlønnet.

Men noen på samme avtale drar altså snittet så kraftig opp, at det likevel havner høyere enn på 90 prosent av industriarbeiderlønnen.

– Det er et stort sprik i hva folk tjener, sier Bakken.

Hun vil ha lavlønnstillegg på individnivå også på denne avtalen.

Tina Ulriksborg har vært organisert hele livet, men er skuffet over fagbevegelsen på akkurat dette området:

– De i Tønsberg får hvert år fordi de er lavtlønnede og beregnes på individnivå. Det får vi ikke i SIT fordi modellen som brukes for å beregne lavlønn hos oss, er gjennomsnittet for alle på denne avtalen med Virke.

Ulriksborg har i utgangspunktet både Synnøve Bakken og forbundsleder Kjersti Barsok i ryggen, selv om de så langt ikke har fått gjennomslag.

– NTL mener at modellen burde treffe hvert enkelt individ, sier Barsok.

Forhåpninger til årets oppgjør

Når det gjelder årets oppgjør, har i hvert fall de to kokkene i Porsgrunn, Anita Asdahl og Gro Haugen, store forhåpninger.

– Ja, vi håper det blir veldig bra! Det har jo ikke vært så kjempebra hittil, i og med at alt er blitt mye dyrere. Så nå må de gi litt mer!

– Er det behov for lavlønnstillegg i år?

Svaret kommer kontant og i kor:

– Ja, alltid!