Regler for barnehager:
Ansatte frykter at studentbarnehagene rammes av ny barnehagelov
Reglene for barnehager strammes inn for å hindre stor profitt. Men studentbarnehagene kommer inn under det samme regelverket, noe som bekymrer de ansatte.
BARNEHAGER: Ny regler for barneagedrift er på trappene, og ett av kravene er at hver enkelt barnehage skal bli et eget rettssubjekt.
Hanna Skotheim
anders@lomedia.no
De nye reglene for barnehager krever blant annet at hver barnehage skal skilles ut som eget rettssubjekt, for å gi mer oversikt over økonomien.
Regjeringen har fått flertall sammen med høyresiden for forslaget. Avtalen dem imellom er at små barnehager skal få unntak fra disse kravene, gjerne omtalt som «ideelle». SV og Rødt støtter ikke dette unntaket.
Bakgrunn: Brenna vil gjøre det vanskeligere å gjøre seg rik på private barnehager
Studentbarnehagene berøres
En annen barnehagekategori som ikke ligger an til å få et slikt unntak er studentbarnehagen. Disse er i dag en del av studentsamskipnadene på de ulike studiestedene, som også driver med hybler, kantiner, trening og helsetilbud.
Om disse barnehagene må skilles ut som egne rettssubjekter, frykter leder Synnøve Bakken i NTL Studentsamskipnadene at det blir dyrt for samskipnadene. Hun er glad for at mindretallet, Høyre, Frp og Venstre, har kommet med alternativ innstilling. De ber regjeringen sikre at barnehager drevet studentsamskipnader, samt ideelle menighetsbarnehager blir unntatt fra kravene som innføres, på lik linje som små, enkeltstående barnehager.
– Det medfører økte kostnader til å opprette AS i hver enkelt barnehage, som medfører at det må opprettes egne styrer, revisjon og alt det medfører av papirarbeid og ikke minst ressursbruk, sier Bakken.
Et annet grep er å forby barnehager å låne penger andre steder i enn banker. Om studentbarnehager skal nektes å låne penger fra studentsamskipnaden for å bygge ny barnehage, synes Bakken er lite hensiktsmessig.
Hun er usikker på de totale konsekvensene for medlemmene, men om barnehagene blir egne AS forventer hun i alle fall at det må opprettes nye tariffavtaler. Bakken legger til at hun støtter innstrammingene for sektoren, men mener studentbarnehagene må få unntak fra disse kravene.
– Studentbarnehagene er ikke til for å skape profitt. Om de går i pluss, går pengene til studentsamskipnaden og dermed til mer og bedre studentvelferd, sier hun.
SKEPTISK: Leder Synnøve Bakken i NTL Studentsamskipnadene er redd studentbarnehagene vil få unødvendige utgifter som følge av de nye reglene.
Ole Palmstrøm
Godt nok innsyn allerede
Bakken viser også til at studentbarnehager allerede er regulert gjennom lov og forskrift, og mener de nye reglene gir en dobbeltregulering.
– Alle samskipnadene har regnskapene til studentbarnehagene i egne avdelinger i samskipnadenes regnskap. Dette medfører at det er god oversikt over mottatte tilskudd, foreldrebetaling og andre inntekter og hva midlene brukes til i form av kostnader til personell og driftskostnader i studentbarnehagen, sier hun.
Dersom studentbarnehagene må følge de samme kravene, vil det gi økte kostnader for studentsamskipnadene, ifølge Bakken.
– Det må enten dekkes inn ved statlige overføringer eller økte kostnader for studentene, konkluderer hun.
Studentbarnehager har også tilbud som går utover vanlige barnehager: Lengre åpningstider, eksamensgaranti, redusert kostpris, enkelte åpne lørdager og oppstart fra barnet er seks måneder. Alt dette koster.
– Vi mener alle disse tiltakene er viktige for studentforeldrene, slik at de får gjennomført studiene på normert tid. Når studentbarnehagene samtidig fra før av er regulert etter departementets intensjon, ser vi ikke at disse forslagene vil bidra positivt for verken departementet, studentsamskipnadene eller studentene, sier Bakken.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.