JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
UTSLITTE: Nylig kom ordren om at den nye domstolsreformen der to av tre tingretter forsvinner skal være iverksatt innen 1. mai. Kristin Tollefsen, førstekonsulent og leder av NTL Domstolene, er kritisk til at reformen skal gjennomføres midt i en pandemi og frykter sykemeldinger fra allerede utslitte medarbeidere.

UTSLITTE: Nylig kom ordren om at den nye domstolsreformen der to av tre tingretter forsvinner skal være iverksatt innen 1. mai. Kristin Tollefsen, førstekonsulent og leder av NTL Domstolene, er kritisk til at reformen skal gjennomføres midt i en pandemi og frykter sykemeldinger fra allerede utslitte medarbeidere.

Nyebilder.no

Innfører domstolsreformen under pandemien:

Ansatte i domstolene har fire måneder på seg for omstilling: – Nå er vi så slitne at vi knapt har mer å gi

To av tre tingretter skal bort innen 1. mai. NTL mener hastverket kan føre til massivt antall sykemeldinger blant allerede utslitte ansatte.



08.02.2021
10:03
09.02.2021 09:12

baj@lomedia.no

I desember vedtok Stortinget den nye domstolsreformen. Antall tingretter skal kuttes fra 60 til 23, mens de lokale rettsstedene beholdes.

Hvert enkelt rettssted skal likestilles, ingen får status som hovedsete for domstolen i kretsen, mens domstolslederne selv bestemmer hvor de vil ha fast kontor. I tillegg reduseres antallet jordskifteretter fra 34 til 19.

Regjeringen har nå satt dato for domstolsreformen som skal iverksettes fra 1. mai. I første omgang er det bare tingrettene som berøres av endringene.

– Vi styrker de lokale domstolene og beholder alle rettssteder. Endringene vil føre til færre ledere, flere dommere og økt fleksibilitet i hver enkelt domstol, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) i en pressemelding fra Justisdepartementet.

En utvidelse av rettskretsene vil ifølge Mæland gi større og mer fleksible organisasjoner med sterkere fagmiljøer.

– Er begge partene i en rettssak enige om det, kan saken flyttes til et annet rettssted i kretsen med kortere saksbehandlingstid. Dette er gode nyheter for de små domstolene som har få saker og ikke får utnyttet kapasiteten sin, sier Mæland.

Fikk du med deg denne? Ansatte i domstolene holder rettsstaten gående under krisen – Fører saker over video

Færre sorenskrivere

Ettersom antallet rettskretser reduseres, vil også antall domstolslederstillinger reduseres. Man vil dermed ende opp med et overskudd av sorenskrivere. Noen vil altså miste lederstillingen de har i dag.

– Det blir færre ledere, og mer dømmende kapasitet. Dette blir jo en jobb for Innstillingsrådet. Vi kommer til lyse ut de stillingene som må lyses ut i henhold til regelverket. Det innebærer at de stillingene der grunnpreget i stillingen er i behold også etter endringen, ikke vil bli lyst ut, sier domstolsdirektør Sven Marius Urke til Rett24 da nettstedet omtalte den nye forskriften i januar.

På videre spørsmål om hvordan dette skal defineres, svarer han:

– Der sammenslåingen medfører at lederen fortsatt kjenner igjen stillingen sin, så har vedkommende rett og plikt til å fortsette i stillingen. Men dette er ganske komplisert arbeidsrett. Det har jo vært tilsvarende prosesser i politiet. Akkurat hvor mange som vil bli utlyst, er ikke helt klart ennå. Det skal være en helhetsvurdering, sier Urke.

Som embetsmenn har domstolsledere og tingrettsdommere et helt særskilt stillingsvern. Dommere er i prinsippet uavsettelige, noe som kommer fram i både Grunnloven §22, og domstolloven der det fastslås:

«Dommere kan ikke sies opp eller forflyttes mot sin vilje og kan bare avskjediges etter rettergang og dom.»

Les også: Snart har Norge kun 23 tingretter, mot dagens 60. Hilde i Hardanger kaller det en ren sentraliseringsreform

Hastverk med reformen

Men det er flere skjær i sjøen. Kristin Tollefsen, som er leder for NTL Domstolene, peker på at reformen skal iverksettes på kun fire måneder og mener hastverket er problematisk. For ikke bare skal situasjonen rundt domstolslederne løses, også datasystemene som er bygd opp på de forskjellige rettskretsene må være operative innen 1. mai.

– Vi aksepterer at dette nå skal skje, men at det skal skje med et sånt hastverk gjør at vi mener prosessen ikke foregår korrekt, sier hun.

– Hva frykter dere hastverket skal medføre?

– Vi redd for stillingene til våre medlemmer. Forutsetningen for den politiske avtalen er at ingen mister jobben. Vi skjønner ikke hvordan reformen skal gå i hop, med lønnskostnader, reiseutgifter og utgifter til datasystemer og oppbygging av felles arbeidsmåter og rutiner, forklarer Tollefsen.

(artikkelen fortsetter under bildet)

HAR TILLIT: Justis – og beredskapsminister Monica Mæland sier hun har stor forståelse for at situasjonen oppleves som krevende for de ansatte, men har tillit til at Domstoladministrasjonen ivaretar alle på en god måte under omorganiseringen.

HAR TILLIT: Justis – og beredskapsminister Monica Mæland sier hun har stor forståelse for at situasjonen oppleves som krevende for de ansatte, men har tillit til at Domstoladministrasjonen ivaretar alle på en god måte under omorganiseringen.

Ole Palmstrøm

Regjeringen på sin side lover tidenes budsjett til domstolene og mener reformen er en av flere viktige satsinger på domstolene.

– Regjeringen sørger for at alle tingrettene skal digitaliseres i løpet av året og det største bemanningsløftet av domstolene i moderne tid. Sammen med endringene i rettskretsene sikrer dette kortere saksbehandlingstid for innbyggerne, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

Domstolene får 160 millioner kroner ekstra i 2021, hvorav 71 millioner kroner til helårseffekt av de midlertidige stillingene som ble bevilget i forbindelse med økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet, samt 42,6 millioner kroner til Digitale domstoler II.

Det bevilges også 15 millioner kroner til dommerstillinger og 25 millioner kroner til lyd og bilde. Totalt 18 millioner kroner er bevilget til nye bygg i Oslo og Bergen.

Kvalitet vs. effektivitet

For de merkantile stillingene skjer det i prinsippet ingen endringer ettersom alle beholder stillingen på det arbeidsstedet de allerede har. Men at det likevel vil skje en nedbemanning på sikt, selv om stortingsflertallet ved behandlingen av saken understreket at alle rettssteder skal bestå og være bemannet, er dette noe som bekymrer Tollefsen.

– Vi frykter jo at sakstildelingstankegangen medfører sniknedleggelse av de mindre rettsstedene på sikt. Det har vi vært klare på under hele prosessen, og vi føler ikke forutsetningene for det har endret seg vesentlig, sier hun.

Kronisk dårlig økonomi hos domstolene gjør heller ikke bekymringene færre:

– Dessuten er domstolene lokalt skrapt ned til beinet økonomisk allerede. Vi er bekymret for arbeidsmiljø, utviklingen innenfor embetet og hvilket fokus de ansatte får sammenlignet med tidligere. Før handlet det om å levere kvalitet, mens nå opplever vi at fokuset skifter til effektivitet. Da har kvaliteten lett for å synke, sier Tollefsen.

Utslitte ansatte

At reformen også presses gjennom midt i en pandemi mener Tollefsen blir en ekstra byrde for ansatte i rettsvesenet.

For der flere sentrale aktører har ropt varsku om et system som allerede er hardt presset på ressurser, må ansatte i dag gjøre en rekke ekstra arbeidsoppgaver som man tidligere ikke hadde.

– Man bruker mye tid på ting man ikke tok stilling til før, både i forhold til digitale løsninger og organisere smitteverntiltak og vasking. På de små og medium store rettsstedene lander dette på egne ansatte. Man har ikke engasjert eksterne for å gjøre ekstraoppgavene, forklarer Tollefsen.

Ett år inn i pandemien begynner de ekstra kreftene nå å ta slutt. At man også får en reform tredd overhodet kan føre til overbelastning, frykter Kristin Tollefsen:

– Nå er vi så slitne, og vi frykter det kan resultere i massive sykemeldinger. Da er det ikke igjen noe engasjement, gnist eller glød til å dra et felles lass inn i ny struktur. Vi skal bli et større kollegialt fellesskap, men det er helt feil tidspunkt å gjøre dette på. Nå er vi så slitne at vi knapt har mer å gi.

Mæland har tillit til Domstoladministrasjonen

Justis- og beredskapsminister Monica Mæland har forståelse for at det har vært en krevende tid for domstol-Norge og vil berømme alle ansatte for den innsatsen de har lagt ned under pandemien.

– Omorganiseringer er alltid krevende, men dagens organisering med mange og små domstoler er sårbar. Reformen vil gi større og mer fleksible organisasjoner og bidra til å utjevne arbeidsbelastningen i domstolene. Et viktig mål med reformen er nettopp å utnytte kapasiteten på en bedre måte, i tråd med Riksrevisjonens anbefalinger. Et viktig poeng er også at samtlige rettssteder skal bestå og være bemannet, sier Mæland.

– Domstolene har under pandemien vist hvor omstillingsdyktige de er, og jeg har tillit til at Domstoladministrasjonen ivaretar alle ansatte på en god måte i omorganiseringsprosessen, sier hun videre.

08.02.2021
10:03
09.02.2021 09:12



Mest lest

Debatt

Merethe Solberg syns ikke det er riktig at LO-lederen skal være kritisk til dem i fagbevegelsen som demonstrerte sammen med Industriaksjonen og Facebook-gruppa "Vi som krever billigere strøm".

Merethe Solberg syns ikke det er riktig at LO-lederen skal være kritisk til dem i fagbevegelsen som demonstrerte sammen med Industriaksjonen og Facebook-gruppa "Vi som krever billigere strøm".

Erlend Angelo

«LO-lederen bør holde seg for god til å kritisere de som deltok på strømdemonstrasjonen»

Sissel Tronstad får en mye mer usikker framtid nå som anlegget på Elverum legges ned.

Sissel Tronstad får en mye mer usikker framtid nå som anlegget på Elverum legges ned.

Martin Guttormsen Slørdal

Alenemamma Sissel mister jobben når Nortura legger ned

Sigrid Lundervold Nesheim rydder seg ut av et møterom sammen med tillitsvalgt Tina Bauge Johnsen.

Sigrid Lundervold Nesheim rydder seg ut av et møterom sammen med tillitsvalgt Tina Bauge Johnsen.

Helge Skodvin

Sigrid (22) gikk rett fra studier på skjerm til jobb i barnevernet

Fafo-forsker Åsmund Arup Seip mener at streik i offentlig sektor først og fremst er en meningsytring. Han tror at KS og Staten etter tre måneder med lærerstreik har fått med seg det lærerne mener.

Fafo-forsker Åsmund Arup Seip mener at streik i offentlig sektor først og fremst er en meningsytring. Han tror at KS og Staten etter tre måneder med lærerstreik har fått med seg det lærerne mener.

Håkon Mosvold Larsen / NTB

Er streikeretten til lærerne under angrep? Nei, mener Fafo-forsker

Didrik Hovind og hans mor Jorun koser seg ombord.

Didrik Hovind og hans mor Jorun koser seg ombord.

privat

Didrik valgte båt over hus. Men hva ser forsikringa på som et hjem?

Mange under 30 år sliter med å få fotfeste i arbeidslivet.

Mange under 30 år sliter med å få fotfeste i arbeidslivet.

Hanna Skotheim

LO slår alarm: 100.000 under 30 år har verken jobb eller utdannelse

BAKSMELL: Lærlinger og arbeidsinnvandrere er blant gruppene som kan måtte punge ut når Skatteetaten har sett på boligpraksisen.

BAKSMELL: Lærlinger og arbeidsinnvandrere er blant gruppene som kan måtte punge ut når Skatteetaten har sett på boligpraksisen.

Colourbox

Advokat: Vanlige folk kan få skattesmell for pendlerboliger

LO-leder Peggy Hessen Følsvik holdt hilsningstale på landsmøtet i Norsk Sjømanns mandag ettermiddag. (ARKIVFOTO)

LO-leder Peggy Hessen Følsvik holdt hilsningstale på landsmøtet i Norsk Sjømanns mandag ettermiddag. (ARKIVFOTO)

Sissel M. Rasmussen

Her er LO-lederens fire krav til statsbudsjettet

Utdanningsforbundet-leder Steffen Handal går til frontalangrep mot LO og KS etter at lærerne tapte konflikten.

Utdanningsforbundet-leder Steffen Handal går til frontalangrep mot LO og KS etter at lærerne tapte konflikten.

Leif Martin Kirknes

LO er del av en allianse mot lærerne, påstår Handal. Se hva LOs nestleder svarer

Kommentar

Stortingspresident Masud Gharahkhani har lagt seg ut med myndighetene i Iran.

Stortingspresident Masud Gharahkhani har lagt seg ut med myndighetene i Iran.

Javad Parsa / NTB

«Masud Gharahkhani har formidlet et budskap som hele Norge står bak»

Bussene i Litauens hovedstad, Vilnius, kan stoppe å gå når bussjåførene begynner å streike mandag 3. oktober.

Bussene i Litauens hovedstad, Vilnius, kan stoppe å gå når bussjåførene begynner å streike mandag 3. oktober.

By Pofka - Own work, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=80178549

Busstreik i Litauen: Sjåfører truer med å reise til Norge

Mette Walker, leder i Skolenes Landsforbund, er kjempeskuffet etter at regjeringen stoppet lærerstreiken med tvungen lønnsnemnd.

Mette Walker, leder i Skolenes Landsforbund, er kjempeskuffet etter at regjeringen stoppet lærerstreiken med tvungen lønnsnemnd.

Sidsel Valum

Lærerne må tilbake på jobb. SL frykter streikeretten er truet

Pažiūrėkite, koks mėnesinis atlyginimas yra įprastas Norvegijoje.

Pažiūrėkite, koks mėnesinis atlyginimas yra įprastas Norvegijoje.

Brian Cliff Olguin

Štai koks dažniausias mėnesinis atlyginimas Norvegijoje

MEDBESTEMMELSE: Den nye tariffavtalen skal gi bedre vern av fritida til de ansatte.

MEDBESTEMMELSE: Den nye tariffavtalen skal gi bedre vern av fritida til de ansatte.

Christine Skårberg Dahl

Slik blir den nye lønna for energimontører i kommunale kraft- og nettselskap

NYOPPRETTET: På Folkets Hus tar Fellesforbundets Fredrik Winger-Solvang imot sju selvstendige bud, som for første gang siden 2004 skal danne klubb. Deltagerne ønsker ikke bilder av seg selv publisert, av frykt for å miste oppdrag.

NYOPPRETTET: På Folkets Hus tar Fellesforbundets Fredrik Winger-Solvang imot sju selvstendige bud, som for første gang siden 2004 skal danne klubb. Deltagerne ønsker ikke bilder av seg selv publisert, av frykt for å miste oppdrag.

Erlend Tro Klette

Budbilsjåførene tar ikke sjansen på å stå alene lenger

RÅD: Stortingsrepresentant Trine Lise Sundnes (Ap) har klare råd til kommuner med mange ansatte i små stillinger: – Begynn nå med å ansette i 100-prosentstillinger for å få ned merarbeidet og innleiebruken. Loven kommer til å bli endret, det er ingen grunn til å vente, fastslår den tidligere fagforeningslederen i Handel og Kontor.

RÅD: Stortingsrepresentant Trine Lise Sundnes (Ap) har klare råd til kommuner med mange ansatte i små stillinger: – Begynn nå med å ansette i 100-prosentstillinger for å få ned merarbeidet og innleiebruken. Loven kommer til å bli endret, det er ingen grunn til å vente, fastslår den tidligere fagforeningslederen i Handel og Kontor.

Jan-Erik Østlie

Mot storseier for fagbevegelsen: Nå kan retten til heltid bli lovfestet

Sprawdź ile w Norwegii wynosi normalne miesięczne wynagrodzenie.

Sprawdź ile w Norwegii wynosi normalne miesięczne wynagrodzenie.

Brian Cliff Olguin

Oto najczęstsze miesięczne wynagrodzenie w Norwegii

To av hagens besøkende sover fra Fontene kommer og drar igjen. Han ene har fått et pledd over seg.

To av hagens besøkende sover fra Fontene kommer og drar igjen. Han ene har fått et pledd over seg.

Hanna Skotheim

Hagen til rusavhengige kan forsvinne: – Hvis jeg sovner, vet jeg at noen passer på

Mats Løvstad

Hva skjer på ditt område? Sjekk hva politikerne jobber med fremover

Kunnskapsminister Tonje Brenna innrømmet at det har vært krevende for henne personlig å være taus gjennom streiken.

Kunnskapsminister Tonje Brenna innrømmet at det har vært krevende for henne personlig å være taus gjennom streiken.

Sidsel Valum

– Tvungen lønnsnemnd er også et nederlag for meg, sier kunnskapsministeren


Flere saker