Bjørn Arne Johansen

baj@lomedia.no

I desember vedtok Stortinget den nye domstolsreformen. Antall tingretter skal kuttes fra 60 til 23, mens de lokale rettsstedene beholdes.

Hvert enkelt rettssted skal likestilles, ingen får status som hovedsete for domstolen i kretsen, mens domstolslederne selv bestemmer hvor de vil ha fast kontor. I tillegg reduseres antallet jordskifteretter fra 34 til 19.

Regjeringen har nå satt dato for domstolsreformen som skal iverksettes fra 1. mai. I første omgang er det bare tingrettene som berøres av endringene.

– Vi styrker de lokale domstolene og beholder alle rettssteder. Endringene vil føre til færre ledere, flere dommere og økt fleksibilitet i hver enkelt domstol, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) i en pressemelding fra Justisdepartementet.

En utvidelse av rettskretsene vil ifølge Mæland gi større og mer fleksible organisasjoner med sterkere fagmiljøer.

– Er begge partene i en rettssak enige om det, kan saken flyttes til et annet rettssted i kretsen med kortere saksbehandlingstid. Dette er gode nyheter for de små domstolene som har få saker og ikke får utnyttet kapasiteten sin, sier Mæland.

Fikk du med deg denne? Ansatte i domstolene holder rettsstaten gående under krisen – Fører saker over video

Færre sorenskrivere

Ettersom antallet rettskretser reduseres, vil også antall domstolslederstillinger reduseres. Man vil dermed ende opp med et overskudd av sorenskrivere. Noen vil altså miste lederstillingen de har i dag.

– Det blir færre ledere, og mer dømmende kapasitet. Dette blir jo en jobb for Innstillingsrådet. Vi kommer til lyse ut de stillingene som må lyses ut i henhold til regelverket. Det innebærer at de stillingene der grunnpreget i stillingen er i behold også etter endringen, ikke vil bli lyst ut, sier domstolsdirektør Sven Marius Urke til Rett24 da nettstedet omtalte den nye forskriften i januar.

På videre spørsmål om hvordan dette skal defineres, svarer han:

– Der sammenslåingen medfører at lederen fortsatt kjenner igjen stillingen sin, så har vedkommende rett og plikt til å fortsette i stillingen. Men dette er ganske komplisert arbeidsrett. Det har jo vært tilsvarende prosesser i politiet. Akkurat hvor mange som vil bli utlyst, er ikke helt klart ennå. Det skal være en helhetsvurdering, sier Urke.

Som embetsmenn har domstolsledere og tingrettsdommere et helt særskilt stillingsvern. Dommere er i prinsippet uavsettelige, noe som kommer fram i både Grunnloven §22, og domstolloven der det fastslås:

«Dommere kan ikke sies opp eller forflyttes mot sin vilje og kan bare avskjediges etter rettergang og dom.»

Les også: Snart har Norge kun 23 tingretter, mot dagens 60. Hilde i Hardanger kaller det en ren sentraliseringsreform

Hastverk med reformen

Men det er flere skjær i sjøen. Kristin Tollefsen, som er leder for NTL Domstolene, peker på at reformen skal iverksettes på kun fire måneder og mener hastverket er problematisk. For ikke bare skal situasjonen rundt domstolslederne løses, også datasystemene som er bygd opp på de forskjellige rettskretsene må være operative innen 1. mai.

– Vi aksepterer at dette nå skal skje, men at det skal skje med et sånt hastverk gjør at vi mener prosessen ikke foregår korrekt, sier hun.

– Hva frykter dere hastverket skal medføre?

– Vi redd for stillingene til våre medlemmer. Forutsetningen for den politiske avtalen er at ingen mister jobben. Vi skjønner ikke hvordan reformen skal gå i hop, med lønnskostnader, reiseutgifter og utgifter til datasystemer og oppbygging av felles arbeidsmåter og rutiner, forklarer Tollefsen.

(artikkelen fortsetter under bildet)

HAR TILLIT: Justis – og beredskapsminister Monica Mæland sier hun har stor forståelse for at situasjonen oppleves som krevende for de ansatte, men har tillit til at Domstoladministrasjonen ivaretar alle på en god måte under omorganiseringen.

Ole Palmstrøm

Regjeringen på sin side lover tidenes budsjett til domstolene og mener reformen er en av flere viktige satsinger på domstolene.

– Regjeringen sørger for at alle tingrettene skal digitaliseres i løpet av året og det største bemanningsløftet av domstolene i moderne tid. Sammen med endringene i rettskretsene sikrer dette kortere saksbehandlingstid for innbyggerne, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

Domstolene får 160 millioner kroner ekstra i 2021, hvorav 71 millioner kroner til helårseffekt av de midlertidige stillingene som ble bevilget i forbindelse med økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet, samt 42,6 millioner kroner til Digitale domstoler II.

Det bevilges også 15 millioner kroner til dommerstillinger og 25 millioner kroner til lyd og bilde. Totalt 18 millioner kroner er bevilget til nye bygg i Oslo og Bergen.

Kvalitet vs. effektivitet

For de merkantile stillingene skjer det i prinsippet ingen endringer ettersom alle beholder stillingen på det arbeidsstedet de allerede har. Men at det likevel vil skje en nedbemanning på sikt, selv om stortingsflertallet ved behandlingen av saken understreket at alle rettssteder skal bestå og være bemannet, er dette noe som bekymrer Tollefsen.

– Vi frykter jo at sakstildelingstankegangen medfører sniknedleggelse av de mindre rettsstedene på sikt. Det har vi vært klare på under hele prosessen, og vi føler ikke forutsetningene for det har endret seg vesentlig, sier hun.

Kronisk dårlig økonomi hos domstolene gjør heller ikke bekymringene færre:

– Dessuten er domstolene lokalt skrapt ned til beinet økonomisk allerede. Vi er bekymret for arbeidsmiljø, utviklingen innenfor embetet og hvilket fokus de ansatte får sammenlignet med tidligere. Før handlet det om å levere kvalitet, mens nå opplever vi at fokuset skifter til effektivitet. Da har kvaliteten lett for å synke, sier Tollefsen.

Utslitte ansatte

At reformen også presses gjennom midt i en pandemi mener Tollefsen blir en ekstra byrde for ansatte i rettsvesenet.

For der flere sentrale aktører har ropt varsku om et system som allerede er hardt presset på ressurser, må ansatte i dag gjøre en rekke ekstra arbeidsoppgaver som man tidligere ikke hadde.

– Man bruker mye tid på ting man ikke tok stilling til før, både i forhold til digitale løsninger og organisere smitteverntiltak og vasking. På de små og medium store rettsstedene lander dette på egne ansatte. Man har ikke engasjert eksterne for å gjøre ekstraoppgavene, forklarer Tollefsen.

Ett år inn i pandemien begynner de ekstra kreftene nå å ta slutt. At man også får en reform tredd overhodet kan føre til overbelastning, frykter Kristin Tollefsen:

– Nå er vi så slitne, og vi frykter det kan resultere i massive sykemeldinger. Da er det ikke igjen noe engasjement, gnist eller glød til å dra et felles lass inn i ny struktur. Vi skal bli et større kollegialt fellesskap, men det er helt feil tidspunkt å gjøre dette på. Nå er vi så slitne at vi knapt har mer å gi.

Mæland har tillit til Domstoladministrasjonen

Justis- og beredskapsminister Monica Mæland har forståelse for at det har vært en krevende tid for domstol-Norge og vil berømme alle ansatte for den innsatsen de har lagt ned under pandemien.

– Omorganiseringer er alltid krevende, men dagens organisering med mange og små domstoler er sårbar. Reformen vil gi større og mer fleksible organisasjoner og bidra til å utjevne arbeidsbelastningen i domstolene. Et viktig mål med reformen er nettopp å utnytte kapasiteten på en bedre måte, i tråd med Riksrevisjonens anbefalinger. Et viktig poeng er også at samtlige rettssteder skal bestå og være bemannet, sier Mæland.

– Domstolene har under pandemien vist hvor omstillingsdyktige de er, og jeg har tillit til at Domstoladministrasjonen ivaretar alle ansatte på en god måte i omorganiseringsprosessen, sier hun videre.