Nina Hanssen (tekst og foto)

nina.hanssen@lomedia.no

NTL Arbeidstilsynet har lenge etterlyst et mer effektivt samarbeid mellom etatene i Norge for å styrke kampen mot arbeidslivskriminalitet.

De mener vi kan lære mye av Litauen.

– Litauen skiller seg ut når det gjelder sanksjonssporet, spesielt mot uregistrert arbeid. De er mer effektive på tilsyn og utnytter teknologi og droner, sier Pål Andresen Skaufjord.

Vi fulgte NTL-tillitsvalgt Skaufjord og Daina Bogdaniene fra Arbeidstilsynet på flere uanmeldte inspeksjoner i og utenfor hovedstaden Vilnius.

Høyt utdannet

Solen skinner da Skaufjord og Bogdaniene besøker kolleger i Vilnius. Hjelmer og vernesko står klare, og inspektørene er rede for dagens tokt på ulike byggeprosjekter i Nemenčinė utenfor hovedstaden.

Hos Arbeidstilsynet i Litauen må alle ansatte ha høyere juridisk utdanning, og de litauiske seniorinspektørene Saulius Nevardauskas og Giedrius Ikomas er tidligere politimenn.

Her er også forliksrådet en del av Arbeidstilsynet, så hvis ikke de som blir bøtelagt under inspeksjon betaler bota, havner saken her.

Effektiv saksbehandling

Seniorinspektørene forteller at minstelønnen i Litauen er 840 euro i måneden før skatt, men at en lovlig bygningsarbeider tjener i gjennomsnitt rundt 1500 euro i måneden.

En inspeksjon kan vare alt fra fem minutter til over en time, avhengig av hvor mange personer som skal sjekkes. Blir det bøter, må de betales sporenstreks. Hvis folk ønsker å klage eller lar være å betale, blir det sak i forliksrådet, og da kan det ta en måned før det kommer en kjennelse.

Deretter får namsmannen oppdraget med å kreve inn pengene av de ansvarlige. Ikoman har kun jobbet som inspektør i to måneder, mens kollegaen har vært her i to år og er svært rutinert. Vi kjører rolig gjennom grønne skogsområder.

– I dag skal vi kontrollere arbeidere innenfor et geografisk område der det er mange byggeprosjekter. Vi mistenker at det kan foregå ulovlig arbeid med uregistrerte arbeidere. Så da tar vi også med oss grensekontrollen, forteller Nevardauskas og svinger av ved et stort kjøpesenter.

Inspektør Nerjius Janulevicius ber arbeidstaker vise QR-koden for å finne ut om han er registrert.

Nina Hanssen

Bevæpnet grensepoliti er med

Ved en bil i veikanten står fem grønnkledde og bevæpnede unge politifolk og venter på oss. De har både skytevåpen, pepperspray og strømpistol, men forsikrer oss om at de sjelden blir brukt på inspeksjon.

Skaufjord velger å kjøre med grensepolitiet, mens Bogdaniene, som opprinnelig er fra Litauen, følger bilen med de to seniorinspektørene. De har med en liten ipad og et kamera på magen som skrus på. De filmer så snart de starter en inspeksjon. Alt skal dokumenteres for å lette saksgangen.

I fjor ble det innført en ordning med QR-kode, der den litauiske varianten av personnumer, arbeidstillatelse og registrert arbeidsforhold skal inn. Dette må være klart minst en dag før en arbeidstaker begynner i jobben. Dette gjør jobben til Arbeidstilsynet mye lettere.

– Vi tok raskt i bruk teknologien, så da slipper vi mye papirarbeid. Som regel har arbeidstakere sin QR-kode med alt vi trenger på sin smarttelefon, og da er det veldig lett for oss å sjekke de offentlige registrene på et blunk, sier Nevardauskas.

For å jobbe, må alle være registrerte i arbeidsregisteret, enten som selvstendig eller med firmaet personen jobber for. Finner ikke inspektøren din registrering, kan det fort bli bøter og mulig arbeidsstans på stedet.

– Utfordringen i Litauen er at svært mange av de faglærte bygningsarbeiderne har reist til Norge for å jobbe der for bedre betingelser, sier Saulius Nevardauskas med et glimt i øyet.

Litauerne er blant innvandrergruppene i Norge hvor flest prosentvis er i arbeid. Litauerne finnes blant annet i bygg og anleggsbransjen, innen jord- og skogbruk, som ingeniører, i næringsmiddelindustrien og i helsesektoren.

En rekke selskaper driver aktiv formidling og utleie av arbeidskraft, og i Norge er arbeidere fra Litauen attraktive og kjent for å ha god kompetanse og høy arbeidsmoral.

Dette påvirker arbeidsmarkedet, og mangelen på arbeidskraft gjør at mange arbeidsinnvandrere kommer til Vilnius. Får du jobb her, er det lett å registrere seg, men jobber du svart, kan det bli dyrt. For her er det et effektivt Arbeidstilsyn som sjekker arbeidsforholdene ofte.

På dronetokt

Av og til bruker inspektørene også drone med kamera for å få oversikt og sikre bevis på arbeid før de entrer den enkelte byggeplassen.

– Dette er ikke lovlig i Norge så vidt jeg vet, sier Bogdaniene.

Mens Norge har rundt 730 ansatte i Arbeidstilsynet, er det rundt 300 som jobber i Arbeidstilsynet i Litauen.

Forskjellen er at her har alle juridisk utdanning, og mange flere gjør tilsyn. Hun er overrasket og imponert over hvor effektivt Arbeidstilsynet i Litauen er i dag.

– Her har det skjedd mye. De er kjappe og har god oversikt. Jeg er spesielt imponert over måten de samtaler med folk de møter. Det er en respekt og en ro som er fint å se på, sier hun da vi vandrer rundt på ulike byggeplasser.  

Seniorrådgiver Daina Bogdaniene i det norske Arbeidstilsynet er imponert over hvordan de jobber med tilsyn i hennes opprinnelige hjemland Litauen.

Nina Hanssen

Dagen etter følger vi seniorinspektørene Remigijus Cepulis og Nerijus Janulevicius til et litt fasjonabelt strøk utenfor hovedstaden, Avižieniai.

I likhet med de fleste er også disse to tidligere politimenn og er sertifiserte dronepiloter. De norske kollegene ser med store øyne på at inspektørene med den største selvfølgelighet pakker ut dronen og sender den av gårde med filmkamera i eneboligområdet ved den kunstige innsjøen.

– Her er det eneboliger til rundt 3-4 millioner norske kroner, noe som er relativt dyrt her. Mange bruker billig arbeidskraft, sier Bogdaniene.

– Se, her har vi kanskje noe, sier Cepulis og peker på den digitale skjermen.

– Det kan se ut som en steinlegger i rød skjorte er i det huset. La oss stikke bort, sier han.

De vandrer bort til en enebolig der huseieren planter blomster i egen hage, helt lovlig.

– OK. Der tok vi feil, sier Cepulis, før han kjører videre på jakt etter svette arbeidere i solsteiken.

Pål Andresen Skaufjord mener det er mye å lære av hvordan Arbeidstilsynet i Litauen jobber, men blir ganske brydd da han ser mangelen på HMS på stedene de besøker utenfor Vilnius.

Nina Hanssen

– Vi fikk bare beskjed om å møte opp

Filmen som tas opp med drone eller fra kamera på magen, kan brukes senere hvis arbeiderne nekter for at de er på jobb.

– Ofte hender det at vi kommer til stedet, og folk sier de bare er på besøk eller at de ikke jobber her. Da har vi dronefilmen som bevis, sier Janulevicius.

– Stans! Jeg ser tre menn på et tak. Det ser ikke helt bra ut, roper Skaufjord.

Med sitt trente inspektørøye ser han et byggeprosjekt i en sidevei bak noen busker.

Og når bilen vi sitter i nærmer seg, ser vi at en lastebil er i ferd med å losse av. Arbeidstilsynet stanser arbeidet og starter den vanlige intervjurunden via ipaden.

De to sjåførene blir raskt sjekket ut med gyldig arbeidstillatelse og arbeidsgiver, men arbeiderne som nå kommer ned fra taket, er det verre med. Da de blir spurt hvem de jobber for, og om de bruker egne klær, blir de svar skyldig.

– Vi kom hit i dag. Vi fikk bare beskjed om å møte opp. Jeg husker ikke hvem vi jobber for, sier den ene.

Heller ikke den andre arbeideren klarer å forklare seg, mens den tredje ringer mannen som har gitt dem oppdraget. Cepulis sier at dette er en ganske vanlig situasjon. Her blir det mange bøter i dag.

Kritisk HMS

Pål Andresen Skaufjord er imponert over hvor raske inspeksjonene er, og hvor lett det er å sjekke om arbeidstakerne er lovlige registrerte arbeidstakere og hvor de jobber. Men han blir forferdet da han vander rundt på byggeplassen. Det lukter vondt, og så vidt han ser bryter de med alle HMS-regler.  

– Det er elendig sikring for arbeiderne her, og bygningene er skeive og nesten falleferdige før de er ferdige. Dette er virkelig ille, utbryter han.

Nina Hanssen

Men han er fullt klar over at arbeidsdelingen mellom de som jobber med uregisterert arbeid og de som jobber med HMS, er mye skarpere i Litauen enn i Norge.

– De har tung spisskompetanse, mens vi som jobber med a-krim i Norge, må forsøke å være litt mer generalister. Dette prosjektet ville blitt stanset umiddelbart i Norge. Jeg er litt sjokka nå, sier han og peker på en isoporplate som holder oppe rekkverket.

Plankene som arbeidstakerne bruker som gangvei i 2. etasjen rister, mens Skaufjord rister på hodet. En eldre mann kommer inn på plassen og må både registrere seg selv og prøve å gjøre rede for de som jobber der. To av dem er ikke i noen registre, men han som har leid dem inn, sier at det vil skje snart.

Remigijus Cepulis og Nerjas Janulevicium sier at det vil bli en heftig bot både for byggherren og arbeidsgiver for at de har ulovlige arbeidere. To av arbeiderne blir bedt om å legge ned arbeidet umiddelbart.

De andre får fortsette lossingen når sjåførene er sjekket ut og skal videre. I tillegg får arbeidsgiver pålegg om at alle arbeidere skal ha arbeidsklær og utstyr ved neste inspeksjon og blir varslet om at det vil bli en kontroll også på bygningen.

– Skulle bare mangle, ja, sier Skaufjord og seniorrådgiver Bogdaniene i a-krim avdeling Oslo.

Men de er imponert over hvor raskt det går. Kollegene bruker rundt en time på denne saken. Deretter vil den bli fulgt opp ganske raskt, når området blir sjekket på nytt.

Norge kan la seg inspirere

Før de setter seg på flyet hjem, oppsummerer Skaufjord og Bogdaniene det de har opplevd hos sine kolleger i Litauen. Det er svært mye vi kan lære, mener Skaufjord.

Blant annet er han imponert over at inspektørene har god systemtilgang fra ulike registre og raskt kan avklare lovligheten i det aktuelle arbeidsforholdet. 

– Det norske arbeidsregisteret fungerer ikke så bra, siden det trengs en bedre samordning mellom Nav, Arbeidstilsyn og Skatteetaten. Det går blant annet ikke å søke på navnet. Vi bruker mye tid på skjemaer på tilsyn med tvilsom nytteverdi, og saksbehandlingen er veldig byråkratisk, sier han.

Skaufjord var imponert over hvordan inspektørene taklet saken med de ulovlige arbeidstakerne på siste sted.

– Det var et sammensurium av ulovligheter der to ikke var registrert og måtte stanse. Det ble raskt gitt bot til både arbeidsgiver på virksomhetsnivå og til byggherren som privatperson og til hans firma. Betydelige økonomiske sanksjoner som gis veldig raskt, siden de har standardsatser i Litauen. Det er lite byråkrati og et godt regelverk her, sier han.  

Mange spontane tilsyn

I Norge er det noen spontane tilsyn, men mye stammer fra tips. Også hjemme kan politiet utføre utlendingskontroller, men det sitter langt inne da de må ha konkret informasjon for å gjøre det.

I Litauen er det spontane tilsyn hver måned i ulike områder, og langt flere inspeksjoner enn i Norge.

Bruken av kamera og drone virket også som nyttige verktøy som kunne vurderes hjemme i a-krim i dag, mener inspektørene. Siktemålet med å bruke droner, er jo å få en oversikt over hvem som jobber, og hva slags arbeid de utfører før du kommer på tilsyn. 

Skaufjord ser også fordelen med å samle alle registre og bruke QR-kode slik at det blir et kjapt system å gå gjennom for inspektørene.

– Dette ville lettet arbeidet ikke bare for oss, men også for seriøse arbeidsgivere og arbeidstakere, sier han.

NTL-tillitsvalgt Pål Andresen Skaufjord i Arbeidstilsynet synes det var spennende å utføre sponante inspeksjoner med kolleger i Litauen. Her med Daniel fra Grensepolitiet.

Nina Hanssen