Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

– Arbeidstilsynet trenger flere verktøy, sier leder Vivian Mikalsen i NTL Arbeidstilsynet.

Fra kontoret i Tromsø kommuniserer hun med medlemmer fra hele landet og har god oversikt over hva som skjer.

De tillitsvalgte har mange utfordringer å ta tak, for det er en vanskelig økonomisk situasjon i Arbeidstilsynet, og de har for få tilgjengelige ressurser.

Mangler sanksjoner

– Jeg er spesielt bekymret for at vi har manglende sanksjoner av uregistrert arbeidskraft, manglende muligheter å håndheve stans og manglende mulighet for beslag når vi er på tilsyn, sier hun.

Mikalsen mener også at det fortsatt er for liten informasjonsflyt etatene imellom.

Med åpningen av det nye a-krimsenteret i Alta i fjor høst, finnes det nå åtte a-krimsentre rundt om i landet.

Men Mikalsen og Pål Andresen Skaufjord, leder for NTL Arbeidstilsynet avdeling a-krim, sier at det fortsatt er vanskelig å stanse arbeidskriminaliteten og følge opp sakene som avdekkes i a-krimsentrene.

– Vi trenger å se reell vilje og handlekraft når det gjelder hjemler og sanksjoner, sier Mikalsen.

Hun kunne også tenke seg å utfordre politikerne mer på hvordan de skal innrette seg for å bedre treffe bredden av arbeidstakere i Norge.

– Jeg opplever at vi i Arbeidstilsynet ikke i stor nok grad klarer å kommunisere med, bygge tillit blant og beskytte utenlandske arbeidstakere, sier hun.

– Vår aktivitet er i for stor grad er innrettet mot majoritetsbefolkningen.

Mikalsen legger til at pandemien viste at offentlige myndigheter har en lang vei å gå for å klare å kommunisere ut til bredden av befolkningen.

– Her har blant annet helsemyndighetene lært mye, men det bør også andre offentlige myndigheter ta lærdom av, inkludert oss i Arbeidstilsynet, legger hun til.

Nye innleieregler: Arbeidstilsynet skal godkjenne bemanningsbyråene: – Det er bare å følge loven

God samfunnsøkonomi

Hun minner om at norsk økonomi er helt avhengig av arbeidsinnvandrere, som må bli en del av våre velferdssystemer.

– Vi trenger at flest mulig opplever at de er del av samfunnskontrakten, for at vårt velferdssamfunn også på sikt skal være bærekraftig. Det er helt essensielt at vi inkluderer og bygger tillit til arbeidsinnvandrere, også ved å vise dem at deres situasjon og rettigheter betyr noe, sier hun.

Mikalsen mener norske myndigheter har et stort potensial i å ta i bruk Arbeidstilsynet for å bygge tillit til det norske arbeidslivet, og dermed også samfunnet.

Nylig kom en ny offentlig utredning om arbeidsinnvandring.

– Den viser behovet for integreringspolitikk som vårt departement har ansvar for å følge opp, og som også bør påvirke hvordan vi arbeider for å bekjempe a-krim og useriøsitet, sier hun.

Vivian Mikalsen

Ole Palmstrøm

Mikalsen skulle ønske de hadde mer innflytelse og mulighet til å kunne stanse pågående a-krimlovbrudd, uavhengig av hvilken etat som gjør dette.

– Dette gjelder alt ifra uregistrert og ikke-formalisert arbeid til pågående skatterelaterte overtredelser. Men da må politikerne ta grep, sier hun.

Lære av baltiske stater

Seniorinspektør Pål Andresen Skaufjord i Arbeidstilsynet har besøkt andre land for å se hvordan Arbeidstilsynet fungerer der.

Han mener vi har mye å lære av baltiske stater.

– Vi ligger milevis bak land som Estland og Litauen når det gjelder å orientere seg om relevant informasjon ute på tilsyn, dele informasjonen med andre etater i skybaserte løsninger og samskrive rapporter uten å sende utallige e-poster, sier han.

Fra sitt nylige besøk i Estland fikk han oppleve hvordan dette fungerte i praksis.

Politiet og Toll/Skatt (som er én operativ etat i Estland) deltok sammen med Arbeidstilsynet ute på tilsyn.

I tillegg hadde de høy veiledningsaktiviet på telefon og nett. Raske, velfungerende datasystemer ga hurtig tilgang til nødvendig informasjon ute på tilsyn.

– Inspektørene hadde myndighet til å bortvise arbeidstakere uten nødvendige registreringer. De har et velfungerende og oversiktlig saksbehandlingssystem som integrerte veiledning og tilsyn på ryddig vis. I tillegg er de gode på integrering av flyktninger, sier han.

Også i Litauen har de langt bedre datasystemer for tilsyn og kontoroller enn man har i Norge, mener han. Ifølge Skaufjord er begge disse landene gode på å koordinere og gjennomføre tverretatlige kontroller.

Store muligheter i Norge

Han mener det ligger et stort, ubenyttet handlingsrom knyttet til administrative sanksjoner fra a-krimetatene.

Skaufjord påpeker at det hjelper lite at statsråden med ansvar for dette feltet gir Arbeidstilsynet «marsjordre», så lenge justisministeren og statsadvokaten ikke løfter det i politiets prioriteringer.

Både Skaufjord og Mikalsen mener de er godt rustet til å håndtere pågående HMS-overtredelser, også sammenlignet med andre land.

– Vi har fått gode virkemidler innenfor allmenngjorte bransjer, samt bransjer med krav til HMS-kort og sentral godkjenning. Dessuten fungerer Arbeidstilsynet godt som en kunnskapsleverandør til andre etater for å identifisere risikoaktører.