Ledelse og ansatte er enige om at det er viktig å bevare det spesielle tilbudet til studentene. Fra venstre: Daglig leder Hilde Kriens, NTL-tillitsvalgt Hannah Clifford og verneombud Jeanette Berger.
Eirik Dahl Viggen
Ny lov om barnehager
Barnehageloven skulle hindre profitt – i stedet rammer den studentbarna, mener ansatte
Tilbudet i studentbarnehagene har blitt dårligere som følge av den nye barnehageloven, mener ansatte og tillitsvalgte. Barna har færre ansatte til å passe på seg.
merete.jansen@lomedia.no
Spisepausen er over, og småtasser i fargerike parkdresser strømmer ut mot lekeapparatene på Moholt i Trondheim. En av dem griper tak i et stort isflak og sutter begeistret i vei.
Det ser ut som en hvilken som helst barnehage. Men egentlig er den noe mer, for smårollingene har det til felles at minst en av foreldrene studerer.
Barnehagene som eies av studentsamskipnadene, har et annet tilbud enn de kommunale og private, slik at det skal være enklere å kombinere barn og studier.
Nå frykter NTLs medlemmer og tillitsvalgte i studentsamskipnadene at dette tilbudet skal bli sterkt redusert. Forklaringen ligger i en ny barnehagelov, vedtatt av regjeringen.
Loven krever blant annet at alle private barnehager må være egne aksjeselskaper, med mindre de har færre enn 30 barn.
Selskapene får ikke lenger drive annen virksomhet i tillegg til barnehage, og de får bare låne penger i banken.
Dette skal sikre større åpenhet om økonomien i private barnehager og forhindre at fellesskapets penger blir brukt på annet enn barna.
Bakgrunn: Brenna vil gjøre det vanskeligere å gjøre seg rik på private barnehager
Kutt i tilbudet til barna
Studentsamskipnadene drifter i dag 41 barnehager over hele landet. 34 av disse måtte skilles ut i egne selskap fra nyttår av.
I Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) merker de endringen godt.
Daglig leder Hilde Kriens forteller at de tidligere har vært rause med å sette inn vikarer ved sykdom og annet fravær. Men nå har de sett seg nødt til å holde igjen, og da blir det kutt i enkelte tilbud.
– På min avdeling har det ikke vært mulig å gjennomføre den ukentlige turdagen, forteller Hannah Clifford, som også er NTL-tillitsvalgt.
Både hun og kollega Jeanette Berger merker at barna blir mer urolige når det er færre voksne til å passe på dem.
I tillegg er de redd for at dette over tid kan føre til slitne ansatte:
– Lovendringen går utover feil personer, ikke dem loven er ment for, sukker Clifford.
Hun støttes helhjertet av sjefen sin, Hilde Kriens.
– Dette tar penger vekk for ungene, slik jeg ser det.
Private barnehager: Barnehagemilliardærer flytter til Sveits: Nå varsler ministeren flere innstramminger
Tidligere veldig fornøyde
Tidligere målinger av hvor tilfreds foreldrene er med tilbudet i studentbarnehagene, har gitt veldig høy score. I de tre barnehagene i SiT har den i snitt ligget på 95 prosent.
Jeanette Berger jobber i barnehagen på Moholt.
Eirik Dahl Viggen
– De har tydeligvis følt seg godt ivaretatt, sier ansatte og ledelse på Moholt.
De fleste studentene kommer fra andre kanter av landet eller fra utlandet. De kan derfor trenge ekstra hjelp med å skaffe seg et kontaktnett.
Dette mener Clifford og Berger de får god hjelp med hos dem, blant annet gjennom kulturverkstedet som arrangeres to kvelder i uken og på lørdager.
Et annet tilbud de tror studentene setter store pris på, er daglig varmmat laget av kokker og kjøkkenassistenter for bare 350 kroner måneden.
– Mange studenter har dårlig råd. Men hos oss er barna i hvert fall sikret god og næringsrik mat hver dag.
Daglig leder Hilde Kriens er klar på at det er slike tilbud som ryker først dersom økonomien ikke lenger strekker til.
– Hvis vi må kutte, tar vi først det som ikke er pålagt gjennom loven, sier hun.
Det kan også bety at eksamensgarantien blir borte. Denne sikrer at studentene får gjennomført eksamen selv om et barn blir sykt på prøvedagen.
– Det gjør det jo enklere for studentene å få barn i studietiden. Og ikke minst å fullføre på normert tid, sier Clifford og Berger.
Dyrere drift
I Trondheim har de kjempet hardt for å få politisk gjennomslag for at studentsamskipnadene skulle få unntak fra den nye loven.
Leder av NTL Studentsamskipnadene, Synnøve Bakken, anslår at det bare i Sit har gått med rundt en million kroner, blant annet til å betale advokater.
Dette er utgifter som bidrar til at økonomien blir trangere framover.
I tillegg går man glipp av enkelte stordriftsfordeler. Både ved at driften av barnehagene stykkes opp og fordi de ikke lenger kan dra nytte av andre tjenester i Sit uten å betale for dem.
Daglig leder Kriens føyer til at det har vært fint å kunne benytte seg av andre deler av Sit, som vaktmester og regnskapstjenester, uten for mye administrasjon.
Man har rett og slett betalt et bidrag til fellestjenestene.
Nå skal det betales for hver enkelt tjeneste. De har også vært nødt til å overta eierskapet for bygningsmassen, noe som innebærer at det må settes av penger til fremtidige vedlikeholdsutgifter.
– Vi må på en måte ta det fra egen lomme, mens tidligere ordnet Sit dette for oss, sier Kriens.
Synnøve Bakken, leder av NTL Studentsamskipnadene
Eirik Dahl Viggen
Hovedtillitsvalgt Synnøve Bakken understreker flere ganger at studentsamskipnadenes ikke tar ut profitt av et eventuelt overskudd.
– Blir det penger til overs, går disse tilbake til mer og bedre studentvelferd, sier hun.
Innsyn i økonomien allerede er regulert i Lov om studentsamskipnader, derfor mener Bakken den nye loven gir en unødvendig dobbeltregulering.
Departementet svarer
Statssekretær Kjetil Vevle (Ap) i Kunnskapsdepartementet sier til NTL-magasinet at endringen var nødvendig for å sikre åpenhet om hva pengene i barnehagene brukes til.
– Kravet vil gjelde for alle private barnehager som ikke er omfattet av den vedtatte unntaksregelen, og kravet gjelder alle eierformer. Vi har forståelse for at overgangen til egne rettssubjekter er ekstra tid- og arbeidskrevende.
Kunnskapsdepartementet opplyser videre at regjeringen er i gang med å gjennomgå regelverket for styring og finansiering av private barnehager.
– Vi har som mål om å legge fram et helhetlig forslag til regelverksendringer innen utgangen av 2023. Det er et mål at kommunene skal få bedre muligheter til å prioritere små privateide og ideelle barnehager for å kunne ivareta et mangfoldig barnehagetilbud.
Kampen mot velferdsprofitørene
Linn Herning har i mange år kjempet mot velferdsprofitører, blant annet private barnehageeiere som tar ut profitt. Hun sitter nå i det regjeringsoppnevnte avkommersialiseringsutvalget.
Herning har forståelse for at samskipnadene mener de burde fått unntak fra loven, men peker på likebehandlingsprinsippet.
– Det er en utfordring i dagens lovverk at alle barnehager skal behandles likt, uten å ta hensyn til ulike behov og tilpasninger. Når barnehageloven ikke skiller mellom ulike former for private barnehager, som enkeltstående og ideelle, er den eneste løsningen å regulere alle likt.
Lederen av Alliansen For velferdsstaten mener det kan virke tilforlatelig å la ideelle barnehager slippe unna de nye reglene, men at virkeligheten er mer kompleks:
– Vi har for eksempel sett eksempler på at ideelle barnehager subsidierer menigheten som eier dem, og da blir jeg mer skeptisk. Hvis studentsamskipnadene subsidierer barnehagene for å gi bedre tilbud til studentene, er det fint. Men ikke hvis det går motsatt vei.
Herning sier at med dagens eierskapsformer, er organisering som AS det mest nærliggende.
– Men det spørs om ikke vi trenger en ny organisasjonsform for de ideelle, noe midt mellom stiftelse og AS. Kanskje vi kan få utredet dette i utvalget, sier hun.
De ansatte på Moholt i Trondheim sier de skjønner hvorfor regjeringen endrer loven.
– Men vi synes det er urettferdig at det skal ramme barnehager som ikke tar ut profitt, slår de fast.
Barnehageloven
• Private barnehager skal være et selvstendig rettssubjekt. Hver barnehage må være et eget AS som leverer fullstendig regnskap.
• Man kan ikke drive annen virksomhet enn barnehage i samme selskap. Flere private kjeder har blant annet drevet med renhold og eiendomsdrift i tillegg.
• Det blir ulovlig å ta opp lån på andre måter enn i bank. Dette for å hindre at barnehager blir brukt til å ta opp lån som de ikke trenger selv, for å finansiere andre deler av et konsern.
Barnehageloven
• Private barnehager skal være et selvstendig rettssubjekt. Hver barnehage må være et eget AS som leverer fullstendig regnskap.
• Man kan ikke drive annen virksomhet enn barnehage i samme selskap. Flere private kjeder har blant annet drevet med renhold og eiendomsdrift i tillegg.
• Det blir ulovlig å ta opp lån på andre måter enn i bank. Dette for å hindre at barnehager blir brukt til å ta opp lån som de ikke trenger selv, for å finansiere andre deler av et konsern.
Mest lest
Arne Birkemo
Avdekket mareritt på Stavanger-restaurant: – Det verste jeg har sett
Tormod Ytrehus
Lønnsoppgjøret 2023 er i gang: Dette krever LO
– Årets lønnsforhandlinger blir vanskelige, tror LO-lederen.
Leif Martin Kirknes
LO forbereder storstreik: Dette kravet må innfris
Det mangler 100 milliarder kroner for å oppfylle langtidsplanen for Forsvaret, ifølge en fersk rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt.
Forsvaret
Forsvaret tapte mot ansatte. Nå skylder de store summer
Herman Bjørnson Hagen
Strømprisen kan bestemmes av staten, mener EØS-ekspert
Leif Martin Kirknes
May-Iren føler seg latterliggjort av ansatt i eget forbund
Frøydis Falch Urbye
Skal du jobbe i påska? Her er rettighetene dine
Det britiske oljeserviceselskapet truer de ansatte med sparken om de streiker for å få tariffavtale. De jobber på et fartøy som gjør arbeid helt sør på Ekofisk-feltet på norsk sokkel.
ARKIVFOTO: ConocoPhillips Company
Oljearbeidere trues med sparken hvis de streiker: – Et gufs fra fortiden
– De færreste går i butikker på påskeaften. De fleste har fri og drar bort. Påskeaften har aldri vært en god salgsdag, sier Nina Hjartøy (t.h.). Henriette Stray Juuhl er enig med kollegaen.
Eivind Senneset
Nina og Henriette kjempet fram fri på påskeaften: – Ledelsen måtte lese seg opp
Jan-Erik Østlie
LO-lederen om regjeringens au pair-nyhet: – En stor seier
Nyvalgt forbundsleder i EL og IT, Geir Ove Kulseth (til venstre), møtte Alf-Tore Albrigsten i Bergen torsdag i forbindelse med vinterkonferansen til Fornybar Norge, arbeidsgiverforeningen der også Helgeland Kraft er medlem. Forbundet stiller seg hundre prosent bak Albrigtsen.
Ole Hagen
Hovedtillitsvalgt Alf-Tore ble oppsagt. Nå har han hele forbundet i ryggen
Striden rundt tips mellom tilsette og arbeidsgivarar, Fellesforbundet og NHO Reiseliv, har vore lang og vond.
Tormod Ytrehus
Kan arbeidsgivar forsyne seg av tipsen? No skal saka opp i Høgsterett
Raudt-politikarane Mímir Kristjánsson på Stortinget og Siavash Mobasheri i bystyret i Oslo.
Tormod Ytrehus
Raudt truar med å ta frå Olivia-restaurantane skjenkebevillinga
LO bidrar til å spre jødehat, mener Torkel Brekke, professor ved OsloMet. – Nei, det gjør vi slett ikke, svarer Liv Tørres, leder av LOs internasjonale avdeling.
CF-Wesenberg/kolonihaven.no og Sissel M. Rasmussen
Professor mener LOs Israel-boikott sprer hat mot jøder
Henrikke Tresselt (49), barnepleier på Rikshospitalet.
Jan-Erik Østlie
Henrikke vil bli sykepleier, men 22 års erfaring teller ikke
Personer med flere arbeidsforhold som har søkt om sykepenger, kan ha fått feilaktig avslag, opplyser Nav selv.
Hanna Skotheim
Nav ber folk om å ta kontakt etter feil om sykepenger
– Den som smiler sist, har vunnet. Så vi vil smile sist, sa streikeleder Thomas Vaughn (nummer tre fra høyre) i sin appell.
Roy Ervin Solstad
Lagerarbeiderne streiker for et lønnshopp på 100.000 kroner. Slik vil de ramme bedriften mer
Brian Cliff Olguin
Fagforeningsleder Ole-Jacob mener han har trampa inn i en 30 år gammel konflikt
Partileder Jonas Gahr Støre før sin landsmøtetale i 2021. (Arkiv).
Ole Berg-Rusten / POOL / NTB
Kan bli trygdeoppgjør i Arbeiderpartiet
LABBEN: I godt over 18 år har Røhmesmo jobbet på labben i bedriften. Det har gjort at han sluttet med skiftarbeid - et arbeid som ofte henger sammen med helseplager og tidlig avgang.
Petter Pettersen