Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Eirik Dahl Viggen (foto)

Spisepausen er over, og småtasser i fargerike parkdresser strømmer ut mot lekeapparatene på Moholt i Trondheim. En av dem griper tak i et stort isflak og sutter begeistret i vei.

Det ser ut som en hvilken som helst barnehage. Men egentlig er den noe mer, for smårollingene har det til felles at minst en av foreldrene studerer.

Barnehagene som eies av studentsamskip­nadene, har et annet tilbud enn de kommunale og private, slik at det skal være enklere å kombinere barn og studier.

Nå frykter NTLs medlemmer og tillitsvalgte i studentsamskipnadene at dette tilbudet skal bli sterkt redusert. Forklaringen ligger i en ny barnehagelov, vedtatt av regjeringen.

Loven krever blant annet at alle private barnehager må være egne aksjeselskaper, med mindre de har færre enn 30 barn.

Selskapene får ikke lenger drive annen virksomhet i tillegg til barnehage, og de får bare låne penger i banken.

Dette skal sikre større åpenhet om økonomien i private barnehager og forhindre at fellesskapets penger blir brukt på annet enn barna.

Bakgrunn: Brenna vil gjøre det vanskeligere å gjøre seg rik på private barnehager

Kutt i tilbudet til barna

Studentsamskipnadene drifter i dag 41 barnehager over hele landet. 34 av disse måtte skilles ut i egne selskap fra nyttår av.

I Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) merker de endringen godt.

Daglig leder Hilde Kriens forteller at de tidligere har vært rause med å sette inn vikarer ved sykdom og annet fravær. Men nå har de sett seg nødt til å holde igjen, og da blir det kutt i enkelte tilbud.

– På min avdeling har det ikke vært mulig å gjennomføre den ukentlige turdagen, forteller Hannah Clifford, som også er NTL-tillitsvalgt.

Både hun og kollega Jeanette Berger merker at barna blir mer urolige når det er færre voksne til å passe på dem.

I tillegg er de redd for at dette over tid kan føre til slitne ansatte:

– Lovendringen går utover feil personer, ikke dem loven er ment for, sukker Clifford.

Hun støttes helhjertet av sjefen sin, Hilde Kriens.

– Dette tar penger vekk for ungene, slik jeg ser det.

Private barnehager: Barnehagemilliardærer flytter til Sveits: Nå varsler ministeren flere innstramminger

Tidligere veldig fornøyde

Tidligere målinger av hvor tilfreds foreldrene er med tilbudet i studentbarnehagene, har gitt veldig høy score. I de tre barnehagene i SiT har den i snitt ligget på 95 prosent.

Jeanette Berger jobber i barnehagen på Moholt.

Eirik Dahl Viggen

– De har tydeligvis følt seg godt ivaretatt, sier ansatte og ledelse på Moholt.

De fleste studentene kommer fra andre kanter av landet eller fra utlandet. De kan derfor trenge ekstra hjelp med å skaffe seg et kontaktnett.

Dette mener Clifford og Berger de får god hjelp med hos dem, blant annet gjennom kulturverkstedet som arrangeres to kvelder i uken og på lørdager.

Et annet tilbud de tror studentene setter store pris på, er daglig varmmat laget av kokker og kjøkkenassistenter for bare 350 kroner måneden.

– Mange studenter har dårlig råd. Men hos oss er barna i hvert fall sikret god og næringsrik mat hver dag.

Daglig leder Hilde Kriens er klar på at det er slike tilbud som ryker først dersom økonomien ikke lenger strekker til.

– Hvis vi må kutte, tar vi først det som ikke er pålagt gjennom loven, sier hun.

Det kan også bety at eksamensgarantien blir borte. Denne sikrer at studentene får gjennomført eksamen selv om et barn blir sykt på prøvedagen.

 – Det gjør det jo enklere for studentene å få barn i studietiden. Og ikke minst å fullføre på normert tid, sier Clifford og Berger.

Dyrere drift

I Trondheim har de kjempet hardt for å få politisk gjennomslag for at studentsamskipnadene skulle få unntak fra den nye loven.

Leder av NTL Studentsamskipnadene, Synnøve Bakken, anslår at det bare i Sit har gått med rundt en million kroner, blant annet til å betale advokater.

Dette er utgifter som bidrar til at økonomien blir trangere framover.

I tillegg går man glipp av enkelte stordriftsfordeler. Både ved at driften av barnehagene stykkes opp og fordi de ikke lenger kan dra nytte av andre tjenester i Sit uten å betale for dem.

Daglig leder Kriens føyer til at det har vært fint å kunne benytte seg av andre deler av Sit, som vaktmester og regnskapstjenester, uten for mye administrasjon.

Man har rett og slett betalt et bidrag til fellestjenestene.

Nå skal det betales for hver enkelt tjeneste. De har også vært nødt til å overta eierskapet for bygningsmassen, noe som innebærer at det må settes av penger til fremtidige vedlikeholdsutgifter.

– Vi må på en måte ta det fra egen lomme, mens tidligere ordnet Sit dette for oss, sier Kriens.

Synnøve Bakken, leder av NTL Studentsamskipnadene

Eirik Dahl Viggen

Hovedtillitsvalgt Synnøve Bakken understreker flere ganger at studentsamskipnadenes ikke tar ut profitt av et eventuelt overskudd.

– Blir det penger til overs, går disse tilbake til mer og bedre studentvelferd, sier hun.

Innsyn i økonomien allerede er regulert i Lov om studentsamskipnader, derfor mener Bakken den nye loven gir en unødvendig dobbeltregulering.

Departementet svarer

Statssekretær Kjetil Vevle (Ap) i Kunnskapsdepartementet sier til NTL-magasinet at endringen var nødvendig for å sikre åpenhet om hva pengene i barnehagene brukes til.

 – Kravet vil gjelde for alle private barnehager som ikke er omfattet av den vedtatte unntaksregelen, og kravet gjelder alle eierformer. Vi har forståelse for at overgangen til egne rettssubjekter er ekstra tid- og arbeidskrevende.

Kunnskapsdepartementet opplyser videre at regjeringen er i gang med å gjennomgå regelverket for styring og finansiering av private barnehager.

– Vi har som mål om å legge fram et helhetlig forslag til regelverksendringer innen utgangen av 2023. Det er et mål at kommunene skal få bedre muligheter til å prioritere små privateide og ideelle barnehager for å kunne ivareta et mangfoldig barnehagetilbud.

Kampen mot velferdsprofitørene

Linn Herning har i mange år kjempet mot velferdsprofitører, blant annet private barnehageeiere som tar ut profitt. Hun sitter nå i det regjeringsoppnevnte avkommersialiseringsutvalget.

Herning har forståelse for at samskipnadene mener de burde fått unntak fra loven, men peker på likebehandlingsprinsippet.

– Det er en utfordring i dagens lovverk at alle barnehager skal behandles likt, uten å ta hensyn til ulike behov og tilpasninger. Når barnehageloven ikke skiller mellom ulike former for private barnehager, som enkeltstående og ideelle, er den eneste løsningen å regulere alle likt.

Lederen av Alliansen For velferdsstaten mener det kan virke tilforlatelig å la ideelle barnehager slippe unna de nye reglene, men at virkeligheten er mer kompleks:

– Vi har for eksempel sett eksempler på at ideelle barnehager subsidierer menigheten som eier dem, og da blir jeg mer skeptisk. Hvis studentsamskipnadene subsidierer barnehagene for å gi bedre tilbud til studentene, er det fint. Men ikke hvis det går motsatt vei.

Herning sier at med dagens eierskapsformer, er organisering som AS det mest nærliggende.

– Men det spørs om ikke vi trenger en ny organisasjonsform for de ideelle, noe midt mellom stiftelse og AS. Kanskje vi kan få utredet dette i utvalget, sier hun.

De ansatte på Moholt i Trondheim sier de skjønner hvorfor regjeringen endrer loven.

– Men vi synes det er urettferdig at det skal ramme barnehager som ikke tar ut profitt, slår de fast.