Debatten om NTLs framtid: Dette er de topp-tillitsvalgtes reaksjoner
NTLs framtidsdiskusjon har allerede satt i gang debatten: Økonomien til lokalleddene, omorganiseringer og manglende digitalisering trekkes fram som problematiske av tillitsvalgte.
VEIVALG: NTLs landsmøte i november skal etter planen stake ut kursen for forbundet på lang sikt.
Arash Nejad/nyebilder.no
Saken oppsummert
anders@lomedia.no
Den store utredningen av NTLs organisasjon er ferdig, og fram mot landsmøtet i november skal medlemmer og tillitsvalgte diskutere hvilke grep som må gjøres for å gjøre forbundet best mulig rustet for framtida.
Utredningen har gått gjennom NTLs organisasjon, utfordringer og muligheter, og kommer med en rekke anbefalinger.
Nå er det opp til avdelingene og foreningene å sende inn forslag til landsmøtet.
Spektisk til endring i økonomi
Tillitsvalgte i store organisasjonsledd har allerede dannet seg et inntrykk av forslagene.
Leder Natalia Zubillaga i NTL Universitetet i Oslo mener rapporten peker på flere problemstillinger NTL bør ta tak i. Hun er spesielt opptatt av at NTL gjør de riktige grepene for å være en «organiserende fagforening», med aktive medlemmer som sammen bygger et fellesskap som tjener deres interesser.
– I vår forening ved UiO har vi i mange år jobbet for og hatt som mål å være en organiserende fagforening. Jeg er glad for at rapporten sier NTL skal være det, og de har en grei framstilling av hva det er, men da er det en paradoks at flere av forslagene går i motsatt retning av hva man trenger for å være en organiserende fagforening, mener Zubillaga.
Hun tenker blant annet på forslaget om å se på hvordan NTL sender kontingentpenger tilbake til de underliggende foreningene. I dag sendes en fast prosentdel av kontingenten tilbake til lokale ledd, men rapporten peker på muligheten for å redusere satsen eller å endre måten de fordeles på.
– Det beste vi kan satse på er styrking og skolering av lokalt tillitsvalgte for å bygge organisasjonen nedenfra. Vil vi klare det om man for eksempel begrenser det økonomiske handlingsrommet man har for lokal aktivitet? Spør Zubillaga, og lar det skinne gjennom at hun har liten tro på dét.
Foreningslederen tror heller ikke en modell der man får penger ut ifra aktiviteter er riktig vei å gå.
– En organiserende fagforening har som mål å aktivisere, mobilisere, og sette tillitsvalgte i stand til å lede. Vi skal ikke bruke mer av vår tid til administrative oppgaver, men dessverre legger flere av forslagene opp til at mer skal kontrolleres eller rapporteres. Det gir ikke mer tid til fagforeningsaktivitet lokalt.
Natalia Zubillaga, leder NTL Universitetet i Oslo.
Jan-Erik Østlie
Viktige veivalg
En annen diskusjon i rapporten er valget mellom å ha landsmøtevalgte forbundssekretærer, som i dag, eller å ha ansatte med spesiell kompetanse. Zubillaga advarer mot å skifte et viktig demokratisk prinsipp.
– Rapporten peker på en del problemer med å ha valgte på kontoret, men å gå over til ansatte løser ingen av disse problemene. Og så synes jeg det er en litt mangelfull beskrivelse av prosessen rundt valgene på landsmøtet, sier hun.
Når det gjelder synlighet, deler Zubillaga ambisjonene i rapporten om at NTL må være «frampå» og skal ta mer plass i den offentlige debatten og i mediene. Samtidig har hun merket seg formuleringer i rapporten om at NTL må bli mer løsningsorienterte og pragmatiske. Det får hun ikke til å henge sammen.
– Det er vanskelig å komme på «Dagsnytt 18» hvis budskapet er «på den ene siden, og på den andre siden». Vi opplever at medlemmene våre ønsker tydelighet og en spissa politikk. Jeg tror det er viktig å synliggjøre hva som skiller oss fra de andre, sier hun.
Nå ser Zubillaga fram til debatten i organisasjonen.
– Jeg ser fram til å høre hva de tillitsvalgte og organisasjonen ute mener. Flere av forslagene i rapporten representerer veivalg for NTL i framtida, og den diskusjonen er viktig. Hvordan vi er organisert henger uløselig sammen med politikkutforming. Og så må vi som organisasjon huske at dette er en rapport som kommer fra en gruppe, og at vi som fagforeningsaktivister må evne å stole på den kunnskapen og erfaringene vi har og tørre å utfordre det som foreslås, sier hun.
Vil ikke ha oppsplitting
Leder Bjørn Halvorsen i NTL Sentralforvaltningen vil først understreke at prosjektlederen, prosjektgruppa og alle medlemmer som har brukt tid på å utarbeide rapporten har gjort en formidabel jobb.
– Det er en god utredning som ser framover, og kanskje særlig kapittel seks om en levende organisasjon er veldig bra. Bortsett fra forslaget om å legge ned NTL-magasinet, sier Halvorsen.
Halvorsen er imidlertid mer skeptisk til det som skrives om hvordan NTL kan organiseres bedre. Hans egen landsforening, som er en av de to absolutt største i NTL, blir trukket fram som en landsforening som kan organiseres bedre. Landsforeningen organiserer i rundt 300 virksomheter, og i rapporten spørres det om den heller skal avgrenses til departementer og direktorater, og andre virksomheter, som frivillig sektor, skal integreres i andre organisasjonsledd.
Halvorsen ser ikke poenget med det.
– Vi ser det heller som en styrke at vi har 74 avdelinger og et mangfold av kunnskap i landsforeninge. Vi har klart å finne et fellesskap for mangfoldet. Forslaget innebærer å gå tilbake til organiseringa fra 2008, som var en veldig god prosess og hvor medlemstallet har økt betraktelig i etterkant, påpeker Halvorsen.
Han sier også det er fordeler med å organisere deler av frivillig sektor sammen med departementer og direktorater, siden det på flere områder er tett samarbeid mellom disse virksomhetene.
Bjørn Halvorsen, leder i NTL Sentralforvaltningen.
Ole Palmstrøm
– Må ha medlemmenes beste som mål
Halvorsen understreker at organisering av forbundet er et viktig spørsmål, og at det alltid må være hva som er best for medlemmene som avgjør.
– Vi må se på strukturen, og på landsmøtet kan det ende i en utredning av strukturer framover. Om det fører til bedre tilbud til medlemmene og større gjennomslag, er det kjempebra, sier han.
Ett savn i rapporten er å understreke at NTL er en kamporganisasjon, mener han.
– Det står noe om at vi må være mer løsningsorientert, og det er klart vi vil ha løsninger. Men det ender ofte i kompromisser, og vi skal være en kamporganisasjon med streik som virkemiddel, påpeker han.
Når det gjelder skifte av navn på forbundet har Halvorsen tenkt å la «yngre krefter» ta mest plass i det spørsmålet. Men han har en personlig favoritt:
– Av de alternativene som nevnes, synes jeg personlig at «Laget» er det beste alternativet. Det ivaretar noe av den gamle tradisjonen med «Tjenestemannslag», og jeg synes det klinger bedre enn de to alternativene som har scoret best.
Etterlyser digitalisering
Leder Rune Bjørseth i NTL Forsvar mener prosjektet har levert en solid rapport.
– Den slår fast at det er behov for store endringer i NTL sin organisasjon. Dette er ikke overraskende, i en verden som endrer seg raskere og raskere og hvor NTL har beholdt sin struktur i en mannsalder, påpeker han.
Han mener rapporten viser at uteorganisasjonen ser på NTL med helt andre øyne enn de i sentrale verv, landsstyre og forbundsstyre.
– Vi må nå realitetsorientere oss, og ta rapporten på alvor inn mot landsmøtet, sier han.
Selv om Bjørseth synes rapporten er veldig solid, mener han den også har noen svakheter.
– Den er ikke klar nok i sine anbefalinger på noen områder, og på andre områder er det ikke fremmet noe i det hele tatt, sier Bjørseth.
Ett eksempel er utvikling på intern digitalisering, hvor han mener det er et enormt potensial for effektivisering og forbedring.
– Her drøfter ikke rapporten utfordringene, og refererer kun til et forslag fra forrige landsmøte, hvor NTL Forsvar foreslo et utviklingsprosjekt som ble nedstemt. Her har vi tapt fire år, sier han.
Rune Bjørseth, leder i NTL Forsvar.
Ole Palmstrøm
Klar for navneskifte
Han savner også en diskusjon om NTLs politiske aktivitet. Bjørseth skulle gjerne sett drøftinger av om hvor viktig det er at NTL engasjerer seg politisk i saker som ikke handler om arbeidsliv, arbeidsforhold eller tariff.
– Man kunne drøftet temaet og hvorfor NTL skal benytte relativt store ressurser på området, som igjen går utover kjernevirksomheten, sier han.
Bjørseth er glad NTL Forsvars navnefavoritt «Solid» har fått god uttelling i undersøkelsene, sammen med «Forent/Foreint».
– Ut fra rapporten ser jeg at medlemmene mener et navneskifte nå er helt nødvendig. Det er krevende å endre seg, særlig for en gammel organisasjon som NTL. Men vi gleder oss til at alle blir forent om et solid navn, sier han.
NTL Forsvar-lederen mener tiden er overmoden for strukturelle endringer, og håper viljen til endring er stor nok også på landsmøtet.
– Det er i alle fall ingen tvil om at rapporten vil skape debatt inn mot landsmøtet, og medvirke til tidenes landsmøte, sier han.
Skal diskutere internt
Leder Torgeir Homme i NTL Nav mener det er gjort et grundig arbeid av prosjektet, som gir et godt grunnlag til å se på reelle forbedringer av NTL.
– Det er en anledning vi som organisasjon må ta, og det blir opp til organisasjonsleddene å komme med gode forslag til landsmøtet. I NTL Nav skal vi nå legge opp til gode diskusjoner på de ulike delene av rapporten, og sørge for god forankring av forslagene vi skal komme med.
Torgeir Homme, leder i NTL Nav.
Ole Palmstrøm
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
Nå: 0 stillingsannonser

