Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

«Hvorfor jeg skal kjøpe en gammel rønne? Du pusser opp svart og selger den. Da har du en inntekt på en million hvitt. I tillegg har du vaska tre. Det er jævlig vakkert.»

Scenen ovenfor er hentet fra siste episode av TV-serien Exit.

For å illustrere hva som skjer på skyggesiden i norsk arbeidsliv, brukte Maren Amble Stinessen fra Fair Play Bygg dette eksempelet på den årlige Svart økonomikonferansen som arrangeres i Oslo mandag.

Selv jobber hun og organisasjonen med å avdekke lovbrudd, dokumenterer arbeidslivskriminalitet og tipser offentlige tilsynsmyndigheter.

Organisasjonen har avdekket et nettverk av bedrifter fra Sørøst-Europa der de har funnet sterke indikasjonen på tvangsarbeid og flere former for kriminalitet.

Men også andre som utnytter systemet og sårbare arbeidstakere som kommer hit.

Aktuelt: Høyre-topp: Staten bør betale for lønnstyveri

Skyggeøkonomi rammer de sårbare

I Norge pågår det både grov utnytting, lønnstyveri, skattesvindel, hvitvasking, organisert og økonomisk kriminalitet og mulig menneskehandel, fortalte Stinessen.

Fair Play Bygg jobber med forebygging ved å følge bransjer og det private markedet nært. Og Maren Amble Stinessen er glad for at Svart økonomikonferansen, arrangert av Fagforbundet og NTL, setter dette på dagsorden hvert år.

– Vi har blitt et viktig møtested for de som jobber mot skatteunndragelser, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, sa NTLs forbundsleder Kjersti Barsok i sin åpningstale.

I år har de satt søkelyset på om norske myndigheter bidrar til å legge til rette for en skyggeøkonomi, blant annet gjennom strengere dokumentasjonskrav i offentlig forvaltning.

For å få synspunkter på dette, inviterte de Caritas, Bymisjonen, Frelsesarmeen, Fair Play Bygg og skatteetaten.

NTLs forbundsleder forventer at rettshjelpsordningen innrettes slik at de som trenger vern mot lønnstyveri, får det i praksis.

– Vi forutsetter også at kontroll- og påtalemyndigheten blir tilført nødvendig kapasitet og kompetanse til å nyttiggjøre seg dette nye, viktige og avskrekkende verktøyet, sa Barsok.

Lønnsoppgjøret 2023: Nå starter forhandlingene om lønna di – her er sju spørsmål og svar

Offentlig innkjøp

Men for arrangørene var det også viktig at det fokuseres mer på offentlige innkjøp, som årlig beløper seg til mer enn 600 milliarder kroner.

– Det er veldig, veldig mye penger og veldig mye innkjøpsmakt. Offentlige oppdragsgivere har et særlig ansvar for å sikre ryddige forhold i norsk arbeidsliv og hindre lovbrudd i sine anskaffelser, sa Barsok.

Hun er bekymret ettersom rapporten fra Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter ga ut om leverandører til det offentlige i fjor, viste at rundt fem prosent av leverandørene til det offentlige har begått økonomisk kriminalitet.

– Leveransene de har hatt, utgjør cirka 240 milliarder kroner, sa Barsok.

Hun er glad for at mange kommuner, fylker og statlige etater selv har engasjert seg for å lage bedre systemer.

– Vi har mange ulike modeller som for eksempel Skiensmodellen og Oslomodellen. Nå har regjeringa sendt ut forslag om en ny Norgesmodell på høring. Vi gleder oss til gode innspill om hva som må til for å lykkes, sa hun før hun overlot scenen til gjestene.

Lest denne? Maren leter etter folk som blir grovt utnyttet i arbeidslivet

Mange faller utenfor og opplever rettighetstap

I sin innledning kom både Mari Seilkjær i Kirkens Bymisjon og Bjørn Marhaug i Skatteetaten med konkrete forslag til tiltak om hva som må gjøres for å sikre at arbeidstakere inkluderes i velferdssystemet.

– Det er urimelig at folk som bidrar til å sikre norsk velferd, holdes utenfor viktige velferdsordninger og vi trenger tiltak for å oppnå politiske mål. Mange opplever nå et stort rettighetstap, sa Seilkjær.

Og sa at et av tiltakene bør være å justere forvaltningspraksisen slik at blant annet arbeidsinnvandrere som reelt sett bor i Norge anses å ha bosted her.

– Her kan Nav reversere innstramminger av bopelskrav, og Skatteetaten bør bekrefte dokumentasjonskrav og politiske myndigheter bør sørge for praksisendring, sa hun.

Seilkjær mener at det blant annet trengs lavterskel bistandstiltak, styrket rettshjelp og så oppfordret hun myndighetene til å komme mer på banen slik at ikke de ideelle organisasjonene må ta dette ansvaret.

Skatteetaten er klar

Bjørn Marhaug, som til vanlig er prosjektleder for utvikling og innovasjon i Skatteetaten, sier at han er glad for at denne regjeringen har fulgt opp den forrige regjeringens digitaliseringstrategi, og vil fortsette endringene for å gjøre det lettere for folk med digitale tjenester.

Skatteetaten ønsker å bistå så det blir lettere for alle arbeidstakere å registrere seg.

Marhaug er glad for at dette også er nevnt som et tiltak i regjeringens handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet fra 2022.

I dag er det nemlig umulig for folk som ikke er registrert i Norge å bruke denne tjenesten.   

– Vi har allerede laget en «Jeg som ansatt»-side som vil gjøre det lettere for arbeidstakere å forstå om arbeidsgiver har betalt skatt, registrert dem lovlig og følger lovverk. Dette betyr at også det er gode løsninger gjennom verifisering og at de kan legge inn digitale arbeidskontrakter, sier han.