Natalia Zubillaga i NTL Universitetet i Oslo har ingen problemer med å ivareta sine mange høytutdannede medlemmer med dagens lønnssystem i staten.
Jan-Erik Østlie
Lønnsoppgjøret 2022
Det er ingen problem å sikre både høyt og lavt utdanna, mener NTL-tillitsvalgt
Natalia Zubillaga organiserer både renholdere og professorer. – Å sikre mindre forskjeller går ikke på bekostning av de høyt utdanna, sier hun.
anders@lomedia.no
Da Unio stat varslet at de ville bryte ut av den felles avtalen med LO Stat og YS Stat, uttalte forhandlingsleder, og leder i Forskerforbundet, Guro Lind at en rapport SSB har utarbeidet viser at de med høyere utdanning har hatt en lavere lønnsutvikling enn andre i staten.
SSB-forskerne omtaler selv rapporten sin som en «kort deskriptiv analyse». Den ble utført på bestilling av (daværende) Kommunal- og moderniseringsdepartementet og er på ti sider. Rapporten konstaterer ulik lønnsutvikling, men forklarer ikke årsakene.
Én som kjenner veldig godt til lønnsutviklingen for utdanningsgrupper, er leder Natalia Zubillaga ved NTL Universitetet i Oslo.
Hun påpeker at det finnes mange forklaringer på forskjellene, som på det meste er 3 prosentpoeng.
– Utdanning lønner seg. Alltid. Og det har betydning for lønnsnivået ditt, både hva du starter på og utviklingen, da man har mulighet til en karrierevei. Å si at utdanning ikke teller eller lønner seg er et falsk premiss, sier Zubillaga.
Lønna stiger med utdanningsnivå
Forskerne i SSB har sett på gjennomsnittslønna til ulike utdanningsgrupper i 2016 og i 2020.
Veksten i prosent har variert mellom utdanningsgruppene:
Grunnskole: 11,36 prosent
Videregående skole: 11,86
Universitets- og høyskoleutdanning, lavt nivå: 11,01
Universitets- og høyskoleutdanning, høyt nivå: 8,83
Forskerutdanning: 10,35
Uoppgitt/ingen utdanning: 9,35
Snittlønnene stiger med utdanningsnivået, og de som bare hadde grunnskoleutdanning hadde i 2020 en gjennomsnittlig månedslønn på 41.850 kroner. De som hadde forskerutdanning tjente nesten 20.000 kroner mer i måneden: 61.320 kroner.
Lønnsveksten (i gjennomsnittlig månedslønn) disse årene i kroner, er slik:
Grunnskole: 4270
Videregående skole: 5010
Universitets- og høyskoleutdanning, lavt nivå: 5120
Universitets- og høyskoleutdanning, høyt nivå: 4460
Forskerutdanning: 5700
Uoppgitt/ingen utdanning: 4300
Unge ansatte og høy turnover
Det er gruppen med fire år høyere utdanning eller mer som skiller seg mest ut i tallgrunnlaget. Forskerne lanserer i rapporten noen mulige forklaringer på tallene de har funnet, men understreker at disse ikke er undersøkt nærmere:
• Gjennomsnittsalderen er høyest i gruppene med lavest utdanning (bortsett fra de med forskerutdanning), og lavest i gruppen med fire år høyere utdanning eller mer. Forskerne sier de med lavest utdanning kan ha fått lønnsvekst på grunn av lang erfaring.
• Gruppen med fire år høyere utdanning eller mer har høyere turnover enn andre grupper. Det kan være at staten oftere ansetter disse når de er i starten av karrieren.
• En stor andel av de med fire år høyere utdanning eller mer jobber i undervisningssektoren, og har ofte «rekrutteringsstillinger» som er lavere lønnet først, men som også er et springbrett til videre karriere.
– Ansiennitet avgjør mye
Dette er forklaringer Zubillaga tror har mye for seg.
– Gruppen med lavt utdanningsnivå er liten og synkende. Det er også denne gruppen som har lengst ansiennitet. Da har de over mange år bygget opp et høyere lønnsnivå, sier hun.
Hun påpeker også at gruppa med høy utdanning i staten er svært sammensatt. Det er mange nyutdannede, og de kan forsvinne fort videre til andre sektorer. Den korte ansienniteten trekker gjennomsnittslønna ned.
– Man kan ikke operere med denne gruppen som én stor gruppe. Faktum er likevel at i prosent er denne gruppens lønnsutvikling lavere. Men er den det i kroner og øre? Nei, sier Zubillaga.
Hun påpeker at en renholder som har jobbet i 20 år vil ha lønnstrinn 48 (446.800) og at en nyutdannet med treårig akademisk utdannelse starter på lønnstrinn 51, som er 468.300 kroner.
– Ingen motsetning mellom høyt og lavt utdanna
Zubillaga har medlemmer på UiO i alt fra renholderstillinger til professorer. Hun ser ingen problemer med å ivareta sine ansattgrupper med dagens avtale.
– Utdanningsgrupper blir ivaretatt av LOs politikk, da dette er hovedtyngden av våre medlemmer. At vi sikrer mindre forskjeller er ikke på bekostning av de med høyere utdanning, sier hun.
Zubillaga ville i alle fall aldri har gitt fra seg streikeretten på fordeling av lønnstilleggene. Hun mener at å føre alle forhandlinger lokalt, og å fjerne lønnstrinnssystemet vil svekke lønnsnivået i hele staten, og utdyper:
– Lønnstrinnssystemet er et kollektivt system, i motsetning til kronebeløp som er individuelt. Hva du tjener vil dermed være svært ulikt selv om du gjør akkurat det samme. Den individuelle avlønningen i kronebeløp er knyttet til deg personlig og eventuelle lønnsøkninger forsvinner med deg når du slutter, sier hun.
– Pengene forsvinner
Zubillaga mener det er åpenbart at når lønnstillegg legges på lønnstabellen, og ikke i personlige lønnstillegg, vil verdien over tid bli langt større for alle ansatte.
– I et lønnstrinnssystem bevares lønnsøkningen for alle statsansatte og de som kommer etter. Det er et kollektivt system som gjennom sentrale forhandlinger brukes til å heve verdien av selve lønnstrinnet og dermed hever lønnsnivået i hele staten. Når partene gjør dette sentralt, betyr det at du får de samme tilleggene på lønnstrinnet uansett om du jobber i Nav eller Universitetet i Oslo, sier hun.
Selv om man vil ønske å gi såkalte generelle tillegg lokalt, vil tilleggene variere stort og være avhengig av hvor du jobber, påpeker Zubillaga. Virksomhetene i staten vil også ha ulik størrelse på de lokale tilleggene det forhandles om, og det vil ikke være mulig å gi flate tillegg til alle statsansatte.
– Det vil føre til større ulikhet internt i staten, og vil ikke heve lønnsnivået, sier hun.
For Zubillaga er dette et helt avgjørende retningsvalg for de statsansatte:
– Dette er det svært viktig at folk forstår. Det vi står oppe i nå er en kamp om et kollektivt system der vi har streikerett på inntektsfordelingen eller et individualisert markedsbasert lønn og mer makt til arbeidsgiver til å bruke lønn som belønning av enkeltindivider, sier hun.
Mest lest
De nye pensjonene er klare. Etterbetaling kommer på ulike tidspunkter i mai og juni.
Hanna Skotheim
Trygdene øker fra 1. mai. Se når den blir etterbetalt
Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen
Jan-Erik Østlie
Jan Davidsen hadde håpet på mer til minstepensjonistene: Slik blir den nye pensjonen
KJEMPER: Anna Maria Magnusson har lenge kjempet for å få en lønn som hun kan forsørge familien med mens hun er lærling i anleggsgartnerfaget. Hun mener lønna er for dårlig for voksenlærlinger.
Ole Palmstrøm
Anna (27) fikk 0 kroner i lærlinglønn: – Jeg har fått låne penger av mamma siden september i fjor
Solfrid Alstad opplevde ikke at ledelsen var interessert i det hun hadde å si.
Hanna Skotheim
Etter 40 år i barnevernet gikk Solfrid til lokalavisa og slo alarm. Så sa hun opp jobben
KONSUM: Tusener på hjemmekontor har økt sitt alkoholkonsum. Mest økning er blant godt utdannede og barneforeldre.
Eirik Dahl Viggen
«Hanne» så at kollegaen var beruset på Teams: – Det er ufattelig hvor lenge man kan gå slik i en statlig jobb
Elizabeth (19) har bodd i fosterhjem hos Tone Granaas siden hun var 17 år.
Anne Myklebust Odland
Tone kaller Elizabeth for datter, men vegrer seg for å bli fostermor en gang til
VENTET IKKE FORGJEVES: Fem år tok det før klubbleder Christian Ekstrøm og resten av de ansatte fikk den tariffavtalen de krevde. Det gir opptil 100.000 kroner i lønnsøkning for de ansatte.
Håvard Sæbø
Christian jubler etter fem års kamp: Nå får lageransatte i opptil 100.000 mer i lønn
Oljearbeider Øyvind Akselsen møter sin tidligere arbeidsgiver i retten. Utfallet av rettsaken kan få konsekvenser for mange oljearbeidere som i perioder jobber fra skip.
Jan Kåre Ness
Øyvind går til sak for å få betalt overtid: – Burde ikke vært tema i 2022
SJÅFÆR: Rebecca Husom (22) er Norges yngste yrkessjåfør, og anbefaler varmt å velge denne veien.
Alf Ragnar Olsen
Rebecca (22) er Norges yngste yrkessjåfør. Her er hennes melding til jenter som vurderer yrket
Du har plikt til å ta ferie. Nå nærmer det seg sommer og et avbrekk fra jobb.
Colourbox
Kan arbeidsgiver bestemme når jeg skal ha sommerferie? 10 spørsmål og svar
– Lene begynte å tulle med meg på et seminar, minnes Ulrikke (t.v.) om de første tegnene til at det var noe mer mellom dem. Så kasta kollegaene seg på og sendte et bilde av at de stod sammen og skrev: «Planlegger fremtiden sammen». Nå er de tidligere kollegaene snart gift.
Hanna Skotheim
Lene mente det var en privatsak da hun forelsket seg i Ulrikke på jobb. Flere er uenig med henne
Per Flakstad
Disse blir tatt ut hvis det blir kommunestreik 24. mai
Annkarin mener hun og andre med 16 års ansiennitet burde tjent 20.000 kroner mer i året.
Simen Aker Grimsrud
Da vernepleier Annkarin sjekket tilleggene for ansiennitet, ble hun overrasket: – Det føles feil
Ole Palmstrøm
Lisa ble slått ned av en medelev som skrek «jævla neger». Først da grep de voksne inn
SJOKK: A-krimsamarbeidet i Møre og Romsdal avdekte sjokkerande lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandørar på Vard Søviknes. No har verftet tatt grep, forsikrar verftsdirektør Arnt Inge Gjerde, klubbleiar Rune Torsvik og tillitsvald Kristian Ertresvåg i Fellesforbundet.
Tormod Ytrehus
Rumenarar jobba for 30 kroner timen hos underleverandør: – Vi mista kontrollen
SNART GODKJENT: Bilpleie, dekkskift og dekklager blir fra 1. juli omfattet av den samme godkjenningsordningen som renovasjonsbransjen har. Hos MS Bilpleie i Skien der Thomas Johansen jobber, er alt på stell allerede.
Tormod Ytrehus
Snart må du vaske bilen selv, om du skal ha det ordentlig billig
PRESTASJONEN AVGJØR: Marte Rian Aarnes har levd på lønn og provisjon i hele sitt yrkesaktive liv. Her sammen med sønnen Oskar (12).
Ylva Seiff Berge
Martes årslønn er 500.000 kroner. Men med en ekstra innsats kan hun tjene langt mer
Tor Arne Johansen, konserntillitsvalgt i Tine.
Erlend Angelo
Konserntillitsvalgt reagerer kraftig på hvordan Tine uttalte seg etter at de tapte i tingretten
North Sea Link kom i drift på høsten i fjor. Her jobbes det med å legge kabelen.
Statnett
Ny analyse: Strømprisene skyldes kraftkablene til utlandet
Brian Cliff Olguin