Natalia Zubillaga i NTL Universitetet i Oslo har ingen problemer med å ivareta sine mange høytutdannede medlemmer med dagens lønnssystem i staten.
Jan-Erik Østlie
Lønnsoppgjøret 2022
Det er ingen problem å sikre både høyt og lavt utdanna, mener NTL-tillitsvalgt
Natalia Zubillaga organiserer både renholdere og professorer. – Å sikre mindre forskjeller går ikke på bekostning av de høyt utdanna, sier hun.
anders@lomedia.no
Da Unio stat varslet at de ville bryte ut av den felles avtalen med LO Stat og YS Stat, uttalte forhandlingsleder, og leder i Forskerforbundet, Guro Lind at en rapport SSB har utarbeidet viser at de med høyere utdanning har hatt en lavere lønnsutvikling enn andre i staten.
SSB-forskerne omtaler selv rapporten sin som en «kort deskriptiv analyse». Den ble utført på bestilling av (daværende) Kommunal- og moderniseringsdepartementet og er på ti sider. Rapporten konstaterer ulik lønnsutvikling, men forklarer ikke årsakene.
Én som kjenner veldig godt til lønnsutviklingen for utdanningsgrupper, er leder Natalia Zubillaga ved NTL Universitetet i Oslo.
Hun påpeker at det finnes mange forklaringer på forskjellene, som på det meste er 3 prosentpoeng.
– Utdanning lønner seg. Alltid. Og det har betydning for lønnsnivået ditt, både hva du starter på og utviklingen, da man har mulighet til en karrierevei. Å si at utdanning ikke teller eller lønner seg er et falsk premiss, sier Zubillaga.
Lønna stiger med utdanningsnivå
Forskerne i SSB har sett på gjennomsnittslønna til ulike utdanningsgrupper i 2016 og i 2020.
Veksten i prosent har variert mellom utdanningsgruppene:
Grunnskole: 11,36 prosent
Videregående skole: 11,86
Universitets- og høyskoleutdanning, lavt nivå: 11,01
Universitets- og høyskoleutdanning, høyt nivå: 8,83
Forskerutdanning: 10,35
Uoppgitt/ingen utdanning: 9,35
Snittlønnene stiger med utdanningsnivået, og de som bare hadde grunnskoleutdanning hadde i 2020 en gjennomsnittlig månedslønn på 41.850 kroner. De som hadde forskerutdanning tjente nesten 20.000 kroner mer i måneden: 61.320 kroner.
Lønnsveksten (i gjennomsnittlig månedslønn) disse årene i kroner, er slik:
Grunnskole: 4270
Videregående skole: 5010
Universitets- og høyskoleutdanning, lavt nivå: 5120
Universitets- og høyskoleutdanning, høyt nivå: 4460
Forskerutdanning: 5700
Uoppgitt/ingen utdanning: 4300
Unge ansatte og høy turnover
Det er gruppen med fire år høyere utdanning eller mer som skiller seg mest ut i tallgrunnlaget. Forskerne lanserer i rapporten noen mulige forklaringer på tallene de har funnet, men understreker at disse ikke er undersøkt nærmere:
• Gjennomsnittsalderen er høyest i gruppene med lavest utdanning (bortsett fra de med forskerutdanning), og lavest i gruppen med fire år høyere utdanning eller mer. Forskerne sier de med lavest utdanning kan ha fått lønnsvekst på grunn av lang erfaring.
• Gruppen med fire år høyere utdanning eller mer har høyere turnover enn andre grupper. Det kan være at staten oftere ansetter disse når de er i starten av karrieren.
• En stor andel av de med fire år høyere utdanning eller mer jobber i undervisningssektoren, og har ofte «rekrutteringsstillinger» som er lavere lønnet først, men som også er et springbrett til videre karriere.
– Ansiennitet avgjør mye
Dette er forklaringer Zubillaga tror har mye for seg.
– Gruppen med lavt utdanningsnivå er liten og synkende. Det er også denne gruppen som har lengst ansiennitet. Da har de over mange år bygget opp et høyere lønnsnivå, sier hun.
Hun påpeker også at gruppa med høy utdanning i staten er svært sammensatt. Det er mange nyutdannede, og de kan forsvinne fort videre til andre sektorer. Den korte ansienniteten trekker gjennomsnittslønna ned.
– Man kan ikke operere med denne gruppen som én stor gruppe. Faktum er likevel at i prosent er denne gruppens lønnsutvikling lavere. Men er den det i kroner og øre? Nei, sier Zubillaga.
Hun påpeker at en renholder som har jobbet i 20 år vil ha lønnstrinn 48 (446.800) og at en nyutdannet med treårig akademisk utdannelse starter på lønnstrinn 51, som er 468.300 kroner.
– Ingen motsetning mellom høyt og lavt utdanna
Zubillaga har medlemmer på UiO i alt fra renholderstillinger til professorer. Hun ser ingen problemer med å ivareta sine ansattgrupper med dagens avtale.
– Utdanningsgrupper blir ivaretatt av LOs politikk, da dette er hovedtyngden av våre medlemmer. At vi sikrer mindre forskjeller er ikke på bekostning av de med høyere utdanning, sier hun.
Zubillaga ville i alle fall aldri har gitt fra seg streikeretten på fordeling av lønnstilleggene. Hun mener at å føre alle forhandlinger lokalt, og å fjerne lønnstrinnssystemet vil svekke lønnsnivået i hele staten, og utdyper:
– Lønnstrinnssystemet er et kollektivt system, i motsetning til kronebeløp som er individuelt. Hva du tjener vil dermed være svært ulikt selv om du gjør akkurat det samme. Den individuelle avlønningen i kronebeløp er knyttet til deg personlig og eventuelle lønnsøkninger forsvinner med deg når du slutter, sier hun.
– Pengene forsvinner
Zubillaga mener det er åpenbart at når lønnstillegg legges på lønnstabellen, og ikke i personlige lønnstillegg, vil verdien over tid bli langt større for alle ansatte.
– I et lønnstrinnssystem bevares lønnsøkningen for alle statsansatte og de som kommer etter. Det er et kollektivt system som gjennom sentrale forhandlinger brukes til å heve verdien av selve lønnstrinnet og dermed hever lønnsnivået i hele staten. Når partene gjør dette sentralt, betyr det at du får de samme tilleggene på lønnstrinnet uansett om du jobber i Nav eller Universitetet i Oslo, sier hun.
Selv om man vil ønske å gi såkalte generelle tillegg lokalt, vil tilleggene variere stort og være avhengig av hvor du jobber, påpeker Zubillaga. Virksomhetene i staten vil også ha ulik størrelse på de lokale tilleggene det forhandles om, og det vil ikke være mulig å gi flate tillegg til alle statsansatte.
– Det vil føre til større ulikhet internt i staten, og vil ikke heve lønnsnivået, sier hun.
For Zubillaga er dette et helt avgjørende retningsvalg for de statsansatte:
– Dette er det svært viktig at folk forstår. Det vi står oppe i nå er en kamp om et kollektivt system der vi har streikerett på inntektsfordelingen eller et individualisert markedsbasert lønn og mer makt til arbeidsgiver til å bruke lønn som belønning av enkeltindivider, sier hun.
Mest lest
Ole Martin Kolberg, FOs hovedtillitsvalgt i Fredrikstad kommune, og Kine Kvamme Andersen er bekymret for hvordan kommunen skal klare å rekruttere nye vernepleiere.
Simen Aker Grimsrud
60 ansatte i kommunen må begynne i turnus: – Veldig mange søker seg bort
Roar må alltid være på vakt når han prepper løyper i Oslo-marka.
Sissel M. Rasmussen
Roar er en trygghet å ha i skogen, selv om livredning ikke står i stillingsbeskrivelsen
Martin Guttormsen Slørdal
Engelskmenn med jobb og familie trenger gratis mat for å overleve
Hjemmetjeneste (illustrasjonsfoto).
Anita Arntzen
Dette yrket har Norges høyeste sykefravær
Gerd-Liv Valla blir 75 år, men opplever en ny politisk vår som strømpolitiker. – Det er ingen strømkrise, det er en strømpriskrise, slår hun fast.
Knut Viggen
Gerd-Liv Valla skjønner ikke hvorfor arbeidslinja har blitt et skjellsord
Berit Roald / NTB
Ukjent antall Skeidar-ansatte mister jobben: – Har gått fort og brutalt
Aslak Bodahl
Nå får Hamza skattelette for å bo i brakke på jobb
Gjestearbeiderne i Ölands dyrepark jobbet seks dager i uka og fikk utbetalt mellom seks og sju tusen kroner i måneden.
Colourbox
Svensk dyrepark serverte ansatte samme mat som dyra
Tøffe tider: Olga Leach-Walters er fagforeningsrepresentant for 22 000 helsearbeidere i Royal College of Nursing. 6000 av dem jobber som sykepleiere på Birminghams største sykehus. Onsdag og torsdag denne uka streiket de. Det er andre gang på en måned.
Anita Arntzen
I England sover sykepleiere med 100 prosent stilling i bilen. Her er Olgas råd til Norge
Matbutikken UMS Halden har holdt åpent alle dager hele uka.
Leif Martin Kirknes
Matbutikken er politianmeldt to ganger: Nå stenger UMS Halden om søndagene
Andrew Kelly Reuters/Ritzau Scanpix
Danskene kan miste fridag. Skammelig, mener fagbevegelsen
BEKYMRET: – Vi er bekymra for at bedriften for raskt tar ut synergier etter en omorganisering, sier hovedtillitsvalgt for EL og IT Forbundet i Telenor Norge, Kenneth Pettersen.
Leif Martin Kirknes
200 mister jobben i Telenor: – Usaklig å sparke faste ansatte når man har så mange innleide
Naujasis minimalus darbo užmokestis devyniose ūkio šakose.
Brian Cliff Olguin
Naujasis minimalus darbo užmokestis Norvegijoje
– Nå har arbeidstakersiden helt andre rettigheter under forhandlinger, sier tillitsvalgt Arvid.
Privat
Arvid jubler for egen tariffavtale. Nå håper han på et statusløft
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte stusser over matprisene: – Lurer på hvor pengene blir av
Den amerikanske storsatsingen på fornybar industri kan ramme europeisk industri hardt på sikt, mener utenriksminister Anniken Huitfeldt.
Adam Schultz (whitehouse.gov) via Wikimedia Commons / Jan-Erik Østlie
Bidens fornybar-satsning får EU og Norge til å skjelve
Anita Arntzen
500 unødvendige dødsfall hver uke: Sykepleier Ida står midt i en helsestorm
– Erna bommer bevisst, skaper frykt og usikkerhet ved å spre feilinformasjon, mener Peggy Hessen Følsvik.
Jan-Erik Østlie
LO-lederen: Erna Solberg sprer bevisst feilinformasjon om innleie
Kine Mariana Soma har drømt om å bli frisør helt siden hun var liten. Nå håper hun at hun holder seg skadefri og kan være lenge i drømmeyrket.
Eilin Lindvoll / Dagsavisen
Kine bør jobbe i 50 år til for å få en god pensjon: – Urealistisk
Spørsmål og svar
Det kan absolutt tenkes at du er blitt utsatt for gjengjeldelse etter varsling, skriver LO-advokaten.
Frøydis Falch Urbye