Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Kjersti Barsok i NTL ser på kalenderen for neste år og blinker seg ut noen nøkkeltidspunkt:

Mai, med forhandlingsfrist og eventuell mekling i statsoppgjøret, og starten av november, uka landsmøtet til forbundet skal avholdes.

– Dette er de to hovedstolpene for oss. Hovedoppgjøret og landsmøtet. Det kommer til å prege hele året, og det gleder jeg meg til, sier forbundslederen.

Bestemmer alt

Selv om det er mange dager til november 2026, kommer det til å gå slag i slag.

I januar skal debattgrunnlaget for landsmøtet sendes ut.

Det er startskuddet på prosessen der de lokale leddene i NTLs organisasjon skal utforme sine forslag og sende dem inn til behandling.

I tillegg til de «faste» dokumentene som prinsipp- og handlingsprogram og vedtekter, kommer i år også arbeidet fra organisasjonsprosjektet NTL 2033.

Dette er et prosjekt som har gått over to år allerede, og som skal vurdere hvilke grep NTL må ta for å være et best mulig forbund i framtida.

– Det er et kjempestort og ambisiøst prosjekt. Og jeg vil takke alle som har bidratt til dette. Jeg er spent på sluttproduktet og hvordan det blir tatt imot i organisasjonen, sier Barsok.

Det er ventet anbefalinger på en rekke områder, også i spørsmålet om navn på forbundet.

Barsok understreker at målet er å skape god debatt og at ulike synspunkter og forslag løftes fram til landsmøtet. 

Oppdatere politikken

– Vi har allerede tatt inn funn fra prosjektet som har handlet om kurs og skolering og politisk påvirkning, men det som handler om vedtekter, er det landsmøtet som skal avgjøre. Navn og identitet er en del av dette, og jeg håper den debatten knyttes til en større sammenheng om hvem vi er og hvordan vi skal bli best mulig, sier hun.

Slik tradisjonen er i NTL, forventer Barsok også rikelig med forslag til forbundets politikk.

Hun mener NTL fortsatt må ha store ambisjoner for å utvikle offentlig sektor videre, og jobbe for endringer i hvordan offentlig sektor drives, blant annet når det gjelder budsjetter og markedsstyring.

– Dette regner jeg med mange i organisasjonen har synspunkter på, uten at jeg skal forskuttere hva som blir de største sakene på landsmøtet, sier hun.

At programmet skal vedtas i en stortingsperiode med et rødgrønt flertall fram til 2029, vil også påvirke forslagene, tror Barsok.

– Det har skjedd mye positivt for norsk arbeidsliv i den perioden som ligger bak oss, og vi har fortsatt store ambisjoner, blant annet for styrking av statsansattes stillingsvern. Hva organisasjonen mener er de viktigste sakene, er litt tidlig å si.

Tøff tariff

Barsok forventer et krevende tariffoppgjør i staten til våren. Prosessen med å hente inn krav fra organisasjonen er i gang, og NTLs grunnleggende politikk ligger fast.

– Det er litt tidlig å si hvor krevende oppgjøret blir, men vi skal meisle ut våre krav basert på dialogen med de lokale organisasjonsleddene. Vi er helt avhengige av deres tilbakemeldinger, sier hun.

Det store spørsmålet er om det er mulig å få alle statsansatte inn på like tariffavtaler igjen. Dette er et klart ønske fra regjeringen, men på forrige forsøk gikk det skeis med to streiker og tre behandlinger i Rikslønnsnemnda.

– NTL ønsker også like lønns- og arbeidsvilkår i staten, men vi har noen krav til hvordan en slik tariffavtale skal se ut. Så håper jeg vi kan ha en konstruktiv forhandlingsrunde, nøyer hun seg med å si.

Neste år blir også første tariffoppgjør LO der skal ha det overordna ansvaret for Spekter-oppgjøret, etter å ha overtatt det fra LO Stat. Barsok forventer at det skal gå bra.

Vekst

En viktig faktor for hva NTL kan oppnå i tariffoppgjør, er antallet medlemmer som står bak kravene.

Der har forbundet, sammen de andre LO-forbundene i staten, satt i gang en stor kampanje med mål om at LO igjen skal bli størst i staten.

Det krever mye verving.

– Å organisere flere medlemmer i NTL er viktig for oss. Vi har satt oss et modig mål om minst 2000 flere medlemmer, fastslår hun.

I tillegg til at det gir større tariffmakt, mener Barsok økt organisasjonsgrad er viktig for hele samfunnet. Hun ser et veldig engasjement for palestinernes sak, og mot krig og konflikt. Samtidig ser hun trusler mot demokrati og rettsstater verden over, og en velferdsstat og offentlig sektor som presses fra stadig nye vinkler.

– Utfordringene står i kø. Det er viktig at vi i vår organisasjonsbygging og alt arbeid vi gjør, går i front for å gjøre arbeidsplassene mer inkluderende og mangfoldige og gir folk plass i organiserte fellesskap. Det er nok av trusler mot grupper i samfunnet, og da må fagbevegelsen bidra til at folk kan leve gode, trygge liv, sier Barsok.