Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Regjeringen foreslår å fortsette den militære tilstedeværelse på flystasjonen. Det skriver de i en pressemelding sendt ut onsdag.

Lokalt har det i nesten ti år vært snakk om at noe slikt kunne skje. De som jobber der har bevart et visst håp, forteller Terje Strøm som er medlem av og tidligere tillitsvalgt i Norsk Tjenestemannslag (NTL). Nå tillater han seg å juble over telefonen:

– Dette er kjempebra! Det har vært snakke om det lenge, men vi har ikke visst noe sikkert.

Det samme gjør Geir Atle Johansen, leder av NTL Forsvar Vesterålen og ansatt i brann- og redningstjenesten ved flyplassen:

– Dette er en god nyhet, jeg er veldig fornøyd med den satsningen de kommer med. 

Kollega Terje Strøm som jobber i Forsvarsbygg, holder fast ved sine tidligere uttalelser om at flyttingen av den militære flyaktiviteten til Evenes var helt feil.

Mener fortsatt at Evenes var feil valg

Etter lang tids politisk tautrekking, falt den endelige avgjørelsen om å legge ned den militære basen på Andøya i 2016.

Dødsdommen som den gjerne kalles, ble to år senere stadfestet av Arbeiderpartiet, som ikke benyttet seg av muligheten til å be om at konklusjonen skulle utredes på nytt.

Flystasjonen har vært base for Orion-flyene til Forsvaret. Nå er disse skiftet ut med Poseidon, med tilhold på Evenes. Dermed er grunnlaget for det meste av driften av disse flyene borte.

Under vinterens internasjonale øvelse "Nordic Response 2024" var det hektisk aktivitet på Andøya. Her sørget et amerikansk tankfly av typen KC-130 for drivstoff til et finsk F-18 kampfly.

Ella Hagen, Forsvaret

En god del ansatte har de siste årene flyttet på seg eller sluttet.

Samtidig har det kommet stadig nye drypp fra politikerne og fra Forsvarets ledelse om hva de ønsker å bruke områdene på Andøya til.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram har blant annet sagt at Norge skal øke kapasiteten til å ta imot allierte NATO-styrker.

Videre har det vært antydet at basen er relevant for samarbeid med sivile om droner og satellitter.

Og forsvarssjefen har signalisert at etterretningstjenesten fortsatt skal ha tilhold der, i tillegg til at basen er interessant som øvingsområde.

Altså kan man ikke la anleggene med 90.000 m² bygningsmasse forfalle helt.

Trenger flere folk

Nå ser det altså ut som de som fortsatt jobber der, blant annet med vedlikehold, kan få et plaster på såret etter slaget rundt nedleggelsen.

Om det blir et stort eller lite plasser, gjenstår å se. Terje Strøm i Forsvarsbygg er optimist:

– Vi ønsker oss så klart mest mulig aktivitet. Vi har jo så enormt med infrastruktur her.

Om bygningsmassen og alt annet skal brukes videre, må man også ha folk til vedlikehold og drift. Dermed regner Strøm med at flere av de som er på vei mot pensjonering, nå må erstattes. Og det med eget personell, ikke med innleie.

– Slik situasjonen nå er i verden, er det eget personell som gjelder, sier han, med den ustabile militære situasjonen i tankene.

Nylig ble det gjennomført en større, alliert øvelse på Andøya. Under Nordic Response opererte danske, finske, amerikanske og franske styrker fra Andøya flystasjon.

– Da ble alt av infrastruktur tatt i bruk, det var helt fantastisk, sier Strøm.

Han håper og tror at det blir mer slik bruk i årene framover.

– Hvis de fortsetter å kjøre slike store øvelser hos oss, trenger vi minst like mye personell som i dag. Men det må også følge med penger, understreker han.

Usikkerhet rundt brann- og redningstjenesten

De ansatte i brann- og redningstjesten er nå ivrige etter å få svar på spesielt ett spørsmål: Hva skjer med overføringen til Avinor? Denne skal i utgangspunktet skje 1. august i år. En prosess med søknadsrunde er allerede i gang.

– Så der har vi en usikkerhet nå. Vi har selv alltid ment at det er lurt å være en del av Forsvaret. Vi er skeptisk til å dele opp tjenesten, for det kommer til å være et stort militært avtrykk her også i årene som kommer, sier Geir Atle Johansen.

Deler av Andøya sett fra Andenes fyr.

Ole Palmstrøm

Andøya sentral i framtiden

Andøya skal utvikles til base for langtrekkende droner og blir sentral i understøttelsen og utviklingen av Forsvarets romvirksomhet.

I tillegg er Andøya en viktig flybase for alliert mottak, skriver regjeringen i pressemeldingen de har lagt ut.

– Langtrekkende droner blir en helt ny kapasitet i Forsvaret og vil øke vår evne til kontinuerlig situasjonsforståelse og overvåking i våre nærområder. Andøya vil være en helt sentral base for denne utviklingen i Forsvaret framover, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).