Dommere tapte mot staten i Høyesterett
Anken fra de to overtallige domstolslederne forkastes. Nå kan de måtte fortsette som dommere i de sammenslåtte domstolene.
NTL møtte staten i Høyesterett, og tapte.
Guro Gulstuen Nordhagen
guro@lomedia.no
I januar møtte de tidligere domsstollederne Frank Kjetil Olsen og Eivind Helleland staten i øverste rettsinstans. Nå er dommen klar.
Staten får medhold i retten for tredje gang, og Olsen og Helleland er ifølge dommen forpliktet å fortsette å utføre embetenes plikter.
Ingen må betale saksomkostninger.
Viktig for rettsstaten
Domstolsreformen i 2021 førte til overtallighet blant domstolsledere under Solberg-regjeringen. Jordskifterettsleder Eivind Helleland og sorenskriver Frank Kjetil Olsen mente at endringene er i strid med Grunnloven og saksøkte derfor staten.
De to krevde at de ikke kunne pålegges nye embeter, og ønsket samtidig å beholde tittel, lønn, pensjon og samme lønnsutvikling som om de fortsatt ledet de nedlagte domstolene.
Sentralt i saken var tolkningen av i Grunnloven § 22 andre ledd, som regulerer forflytning av embetsmenn. Partene var uenige om hvorvidt nedleggelse av embeter ved omorganisering strider mot denne paragrafen.
Olsen og Helleland meldte seg begge inn i orsk Tjenestemannslag (NTL) da striden pågikk.
Dette er en prinsipiell sak for forbundet, da de mener at domstolledere er i en utsatt posisjon, og at det er av stor samfunnsmessig betydning at de har et sterkt stillingsvern.
Sorenskriver Frank Kjetil Olsen (t.v.) og jordskifterettsleder Eivind Helleland tapte mot arbeidsgiver for tredje gang.
Guro Gulstuen Nordhagen
– Prinsipiell sak
LO-advokat Rune Lium, som representerer Helleland og Olsen, har argumentert for at saken er prinsipiell og viktig for rettsstaten, da den kan hindre bruk av omorganisering for å bytte ut ansatte.
– Jeg forstår at man kan stille spørsmål ved om dette er rimelig. Men dette er prinsipielt. Om staten vinner så åpnes det en mulighet for å bruke omorganisering rett og slett til å bytte ut folk, sa Lium etter at saken hadde gått i Høyesterett.
Sammen med Nina Kristiansen Wærnhus har han prosedert saken hele veien.
Dommen fra Høyesterett var enstemmig og sier at:
« … selv om endringene – især bortfallet av lederfunksjoner – i noen grad endrer embetenes karakter, er ikke endringene så vesentlige at embetene nå er av en annen art eller beskaffenhet. Endringspåleggene krenker derfor ikke forflytningsforbudet i Grunnloven § 22 andre ledd, og B og A er forpliktet til å utføre pliktene som ligger til embetene.»
Rune Lium og Nina Kristiansen Wærnhus har prosedert saken for de to sorenskriverne og NTL hele veien.
Guro Gulstuen Nordhagen
Dette er saken
• I 2012 ble Olsen utnevnt til sorenskriver i Senja tingrett. Samme år ble Helleland utnevnt til jordskifteleder i Nordfjord jordskifterett.
• Domstolsreformen i 2021 førte til at 60 tingretter ble til 23, og at 34 jordskifteretter ble til 19.
• Embetene som leder ved de sammenslåtte domstolene ble utlyst, og både Olsen og Helleland søkte. De ble begge innstilt som nummer to.
• Begge to inngikk så avtaler med Domstoladministrasjonen (DA), i til sine eksisterende arbeidsavtaler. De skulle videreføre sine embeter i den sammenslåtte domstolen, men uten lederansvar. Likevel skulle de også beholde både tittel og lønn.
• Avtalen sa også at dersom domstolen «kommer til at domstolsledere ved omorganiseringer som fører til bortfall av embetet ikke har full arbeidsplikt i den nye domstolen, faller denne tilleggsavtale bort».
• Noen måneder senere saksøkte de Justis- og beredskapsdepartementet, og krevde å bli entlediget fordi embetene hadde falt bort. NTL erklærte seg partshjelp.
• Salten og Lofoten tingrett skrev staten som vinner i saken. Det samme gjorde Hålogaland lagmannsrett.
• Lagmannsretten kom til at staten kunne frata de overtallige domstollederfunksjonen. NTL mente at hvis lagmannsrettens dom ble stående, ville det være en klar svekkelse av domstolsleders uavhengighet.
• Høyesterett kom denne uken til samme slutning som lagmannsretten.
• Ingen tilkjennes sakskostnadene.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
Flere saker
Dette er saken
• I 2012 ble Olsen utnevnt til sorenskriver i Senja tingrett. Samme år ble Helleland utnevnt til jordskifteleder i Nordfjord jordskifterett.
• Domstolsreformen i 2021 førte til at 60 tingretter ble til 23, og at 34 jordskifteretter ble til 19.
• Embetene som leder ved de sammenslåtte domstolene ble utlyst, og både Olsen og Helleland søkte. De ble begge innstilt som nummer to.
• Begge to inngikk så avtaler med Domstoladministrasjonen (DA), i til sine eksisterende arbeidsavtaler. De skulle videreføre sine embeter i den sammenslåtte domstolen, men uten lederansvar. Likevel skulle de også beholde både tittel og lønn.
• Avtalen sa også at dersom domstolen «kommer til at domstolsledere ved omorganiseringer som fører til bortfall av embetet ikke har full arbeidsplikt i den nye domstolen, faller denne tilleggsavtale bort».
• Noen måneder senere saksøkte de Justis- og beredskapsdepartementet, og krevde å bli entlediget fordi embetene hadde falt bort. NTL erklærte seg partshjelp.
• Salten og Lofoten tingrett skrev staten som vinner i saken. Det samme gjorde Hålogaland lagmannsrett.
• Lagmannsretten kom til at staten kunne frata de overtallige domstollederfunksjonen. NTL mente at hvis lagmannsrettens dom ble stående, ville det være en klar svekkelse av domstolsleders uavhengighet.
• Høyesterett kom denne uken til samme slutning som lagmannsretten.
• Ingen tilkjennes sakskostnadene.
