Guro Gulstuen Nordhagen (tekst og foto)

guro@lomedia.no

Fem dager var satt av til rettssaken som gikk i Salten og Lofoten tingrett i Bodø i slutten av mai.

Jordskifterettsleder Eivind Helleland og sorenskriver Frank Kjetil Olsen hadde saksøkt Justisdepartementet med krav om å få beholde lønn og stilling, og å ikke bli degradert.

24. juni kom dommen: Staten ble frifunnet og saksøkerne er dømt til å betale saksomkostningene.

Pålagt degradering

I desember 2020 vedtok Stortinget domstolsreformen, som blant annet innebar at antall tingretter i Norge ble redusert fra 60 til 23.

Som følge av dette har flere domstolsledere blitt til overs. Sorenskrivere og jordskifterettsledere i nedlagte tingretter og jordskifteretter har mistet sine embeter. Deriblant tidligere leder for Nordfjord jordskifterett, Eivind Helleland, og tidligere leder for Senja tingrett, Frank Kjetil Olsen.

Som embetsmenn er de ikke ansatt på vanlig vis, men utpekt av Kongen i statsråd. Domstoladministrasjonen (DA) mener det kun er den dømmende funksjonen som er vernet av dommernes særskilte stillingsvern, ikke lederoppgavene. Dermed kan dommerne fortsette å dømme med full lønn og tittel.

De rammede får altså beholde både lønn og tittel, men mister lederoppgavene. De har likevel, ifølge DA, fortsatt plikt til å dømme på full tid, og det er dette som ble prøvet i retten.

De to ble representert av advokatene Rune Lium og Nina Kristiansen Wærnhus i LO-advokatene.

– Staten mener at domstolsledere ved omorganisering må godta at de blir degradert til ordinære dommere. Vi vet at når den utøvende makt ønsker kontroll over domstolene, er den enkleste veien til kontroll nettopp domstolslederne, sa Lium.

Han mener saken handler om at domstolsledere trenger samme beskyttelse som dommere for å sikre deres uavhengighet.

Bakgrunn: NTL stevner staten for å sikre domstolenes uavhengighet

Ikke for å slippe å jobbe

Entledigelse er et sentralt begrep i denne saken og innebærer å bli løst fra et verv. Ordet brukes verken finner i arbeidsmiljøloven eller domstolloven. Men ifølge søksmålet består kravet i at verken departementet eller Domstoladministrasjonen skal kunne pålegge dem å gå inn som ordinære dommere. I praksis betyr dette en arbeidsrett uten arbeidsplikt.

Staten var representert i saken av Regjeringsadvokaten ved Kristoffer Nerland og Kirsten Berger. De står ved at staten ikke mener det skal være noe som tilsier at de to saksøkerne har krav om entledigelse.

– Statens svar er at det selvsagt ikke er krav om det. Det fremstår helt urimelig og ulogisk, jeg har ikke møtt noen som ikke rynker pannen når de hører om denne saken. Det aller viktigste og rettslig relevante, er at et slikt resultat verken følger av Grunnloven eller av arbeidsavtalen eller andre rettskilder, sa Berger i retten.

Berger mener at uavhengigheten til Helleland og Olsen ikke står på spill i denne saken.

– Tvert imot. Staten ønsker jo nettopp at de skal videreføre sine dømmende funksjoner. Så å bruke fem dager på en rettssak der staten kjemper for at de skal fortsette å dømme, er en veldig ineffektiv måte å føre autoritær sak på.

Frank Kjetil Olsen er derimot tydelig på at kravet om å kunne erklære seg entlediget ikke handler om at han vil slutte å jobbe.

– Det var en forutsetning for hele avtalen at ingen overtallige domstolsledere skulle ha plikt til å stille sin arbeidskraft til disposisjon for dommeroppgaver i den sammenslåtte domstolen. Det er også det som ligger i kravet om entledigelse, sier sorenskriveren fra Tromsø.

Når du er entlediget, kan ikke staten pålegge deg å tre inn som ordinær dommer i den nye sammenslåtte domstolen. Men han sier det kan gjøres på avtalerettslig grunnlag.

– Denne saken dreier seg om prinsipper, ikke arbeidsmoral. Dette viser også erfaringene fra tidligere reformer, påpekte han.

Både ved tidligere reformer og denne gangen har det vært forhandlinger mellom domstolslederne og deres arbeidsgiver om hvordan deres arbeidsforhold skal bli.

Helleland er enig med Olsen og er som NTL opptatt av uavhengigheten.

– Jeg har opplevd at mine kolleger som domstolsledere har skiftet syn på reformen underveis, og jeg har blitt stående der alene som tillitsvalgt. Med tanke på uavhengigheten, dreier det seg om hva slags domstolsledere folk skal kunne ha tillit til, sa han i Bodø.

Justisministeren i desember: Mehl varsler rask reversering av domstolsreformen: – Vi kan ikke kun lytte til topplederne

Fagforeningen tapte saken

Norsk Tjenestemannslag (NTL) har medlemmer blant alle grupper av ansatte i domstolene, og både Olsen og Helleland har meldt seg inn som følge av reformen. Dommerforeningen, som organiserer flest dommere, har i denne saken samme oppfatning som staten.

For å ivareta rettighetene til de som er blitt til overs, mener NTL at det er viktig å få prøvet de prinsipielle sidene ved saken.

Derfor gikk de til sak mot Justisdepartementet sammen med Helleland og Olsen, som partshjelp.

– Vi mener vi har en god sak, sa Kristin Tollefsen i NTL Domstolene da rettssaken pågikk.

FAGFORENNGSSTØTTE: Forbundssekretær Guro Vadstein (t.v.) i NTL forklarte seg om NTLs standpunkt og side, og var partshjelp i saken. På tilhørerbenken satt leder i NTL Domstolene, Kristin Tollefsen. Nå må NTL betale.

Guro Gulstuen Nordhagen

Det mente derimot ikke retten.

I dommen kommer det fram at retten ikke mener avtalen mellom Domstoladministrasjonen og de overtallige domstollederne innebar at de hadde rett til å bli entlediget.

Retten mener heller ikke at Stortingets beslutning om en reduksjon i antall domstolledere svekker domstolens uavhengighet.

Dermed må Frank Kjetil Olsen, Eivind Helleland og NTL betale 347.537 kroner i sakskostnader til staten ved Justis- og beredskapsdepartementet.