JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) vil ha en rask reversering av domstolsreformen som den forrige regjeringen innførte.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) vil ha en rask reversering av domstolsreformen som den forrige regjeringen innførte.

Ragne B. Lysaker, Senterpartiet

Domstoler, tingretter:

Mehl varsler rask reversering av domstolsreformen: – Vi kan ikke kun lytte til topplederne

Justisminister Emilie Enger Mehl vil ha den gamle domstolsstrukturen tilbake tidlig i stortingsperioden.



06.12.2021
08:57
07.12.2021 07:48

– Den sentraliserende reformen som Høyre-regjeringen innførte, vil over tid kunne svekke domstolene som ikke lenger er selvstendige, men som er underlagt andre domstoler som avdelingskontor, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) til NTB.

Domstolsreformen trådte i kraft 1. mai i år. Den medførte at 60 tingretter og 69 rettssteder ble redusert til 23 tingretter, men antallet rettssteder ble beholdt. Reformen skulle ikke medføre at arbeidsplasser ble lagt ned.

Den kom etter at Domstolskommisjonen i 2019 anbefalte å kutte i antall tingretter.

Frykter for de mindre rettsstedene

Mehl sier at hun frykter at de mindre rettsstedene vil kunne bli skadelidende under reformen, blant annet ved at antallet sorenskrivere, som er de administrative lederne for domstolene, nå er redusert.

– Det at man har sentralisert ledelsen, vil kunne gå ut over hvordan ressursene prioriteres over tid og svekke grunnlaget for at man for eksempel kan ha domstoler i Vågå, på Senja, i Molde eller i Kristiansund, der rettsstedene nå er underlagt andre domstoler, sier hun.

– Domstolene skal ha tillit i befolkningen, og da må de også være nær befolkningen de skal tjene.

Har flertall for reversering

Å gjeninnføre strukturen fra før domstolsreformen ble gjennomført er en del av Hurdalsplattformen til regjeringen.

SV vil også ha en desentralisert domstolsstruktur, men vil vente og se hva regjeringen kommer med, opplyser Andreas Sjalg Unneland, partiets justispolitiske talsperson, til NTB.

Samtidig har en rekke fagmiljøer uttalt seg negativt om en reversering, mens andre har påpekt at det ikke er usannsynlig at rettssteder vil bli lagt ned på sikt.

Mehl sier at hun vil lytte til bredden av innspill fra dem som blir berørt av den nye strukturen, som domstolsansatte, advokater ved mindre rettssteder og kommunene, når hun skal finne ut hvordan reverseringen skal foregå.

– Det er ikke sånn at de eneste man skal lytte til, er topplederne i justissektoren, sier justisministeren.

Hun peker på at 15 av de 16 medlemmene i Domstolkommisjonen, som skrev rapporten som dannet grunnlag for reformen, var fra større byer eller kommuner.

– Det var ikke representasjon fra det som tidligere var de små og mellomstore domstolene, som nå er avdelingskontorer under andre domstoler. Derfor har de stemmene vært borte i store deler av prosessen som førte fram til sentraliseringen av domstolene, sier Mehl.

Vil reversere tidlig i perioden

– Er det et mål at reformen reverseres før den har satt seg skikkelig?

– Ja, det kan jeg være tydelig på. Jeg tror ikke det er gunstig for noen at en struktur som ikke blir varig, får virke for lenge før man gjør nye endringer.

– Utgangspunktet er å gjeninnføre den gamle strukturen, med mindre det er enighet lokalt om at man synes dagens struktur er en god løsning, sier Mehl.

Justisdepartementet jobber nå med å finne ut hvordan reverseringsprosessen skal foregå, men det er foreløpig ikke avklart om det vil bli en høringsrunde.

– Målet er å gjennomføre dette tidlig i perioden så vi deretter kan konsentrere oss om hvordan vi skal styrke domstolene på andre måter, sier Mehl.

Høyre: – Svært få er enige

Høyres justispolitiske talsperson Sveinung Stensland mener justisministeren ikke lytter til faginstansene når hun vil gå videre med reverseringen.

– Høyesterett, Juristforbundet, Dommerforeningen, Domstolsadministrasjonen, alle landets førstelagmenn, sorenskrivere, tillitsvalgte i domstolene, flere statsadvokater, Økokrim-sjef og tidligere Ap-statssekretær Pål Lønset – og ikke minst barneombud Inga Bejer Engh, ber regjeringen la være å reversere domstolsreformen. Dette overser justisministeren totalt. Det har dessverre gått prestisje i saken, sier Stensland.

– Det finnes svært, svært få av relevant betydning som er enig med regjeringen om at det vil være klokt å reversere domstolsreformen, sier han.

Han viser også til justisministerens svar på et skriftlig spørsmål han stilte, der Mehl skriver at den tidligere strukturen skal gjeninnføres «dersom ikke domstolsleder, kommunene i rettskretsen og de tilsatte gjennom de tillitsvalgte er enige om å opprettholde dagens struktur.».

– Meg bekjent finnes det ingen rettskretser i Norge hvor disse tre partene er enige om en reversering, så da har hun i praksis allerede avlyst sitt eget reverseringsløfte. Og det er Høyre glade for, sier Stensland.

(©NTB)

anders.r.christensen@ntb.no

Fakta om domstolsreformen:

* Domstolsreformen ble vedtatt av Stortinget 1. desember 2020 og trådte i kraft 1. mai i år.

* Reformen innebærer at antall tingretter reduseres fra 60 til 23, og antallet jordskifteretter fra 34 til 19, men at antall rettssteder blir opprettholdt.

* Reformen kommer blant annet på bakgrunn av at Riksrevisjonen i 2019 kritiserte domstolene for å bryte lovpålagte frister og bruke for lang tid på å behandle saker.

* I 2020 kom Domstolskommisjonen med en anbefaling om å redusere antall rettskretser fra dagens 60 til 22, og ha 30 rettssteder. Men dette mente de daværende regjeringspartiene Høyre, KrF og Venstre var å gå for langt. I stedet ble det vedtatt å redusere antall rettskretser til 23 og beholde alle rettslokalene.

* Domstoladministrasjonen har anslått at en omgjøring av reformen vil koste 75 millioner kroner og gi åtte måneder med omfattende merarbeid for domstolene. Sp mener det er tvil om disse tallene.

Kilder: Regjeringen, Klassekampen

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
06.12.2021
08:57
07.12.2021 07:48



Mest lest

Yngvil Mortensen

Ingrid (32) måtte kjempe i seks år for å overbevise Nav

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Stein Inge Stølen

Transportgigant har kjørt ulovlig i Norge, ifølge politiet. Nå må selskapet møte i retten

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

Nadia Frantsen

Tvangsadoptert fra muslimsk til kristent hjem: Dette betyr dommen fra Strasbourg for barnevernet

Leif Martin Kirknes

Innfører forbud mot bemanningsbransjen i Oslo-området

Colourbox.com

Rekordhøye bonuser i 2021, samtidig som Norge var i krise

Erlend Angelo

Ekstrapensjonen AFP settes trolig på vent for mange slitere

Ole Palmstrøm

Oskar (86) blir fulltids pensjonist: – Jeg kan jo ikke jobbe til jeg er 100

Helge Rønning Birkelund

Kim André og Jøran fikk 35 avlysninger på to dager i desember. Siden har de ikke hatt noe å gjøre

Ole Palmstrøm

100-dagersplanen punkt for punkt: Slik har det gått med løftene fra Ap

Glen Musk

Per Einar har åpnet senteret etter femte nedstengning: – Det er både urettferdig og uforutsigbart

Jan-Erik Østlie

De skyhøye strømprisene har gjort noe med Jørn Eggum

SEIER: Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen sier de har vunnet fram med sitt viktigste krav. Ap-Sp-regjeringa vil fjerne loven som gjør at Nav kan stanse arbeidsavklaringspengene til syke og skadde som ikke er ferdig avklart i Nav eller helsevesenet.

SEIER: Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen sier de har vunnet fram med sitt viktigste krav. Ap-Sp-regjeringa vil fjerne loven som gjør at Nav kan stanse arbeidsavklaringspengene til syke og skadde som ikke er ferdig avklart i Nav eller helsevesenet.

Nanna Aanes Wolden

Regjeringa vil skrote «året uten penger» for syke og skadde som ikke er ferdig avklart i Nav

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

Petter Pettersen

Hvis strømkrisa fortsetter, vil konsekvensene ramme hele samfunnet, mener aksjonsleder

TOPRISSYSTEM: Strømmen folk trenger til å varme opp huset og koke kaffe, må koste mindre enn strøm til boblebad og annet «luksusforbruk», mener SV.

TOPRISSYSTEM: Strømmen folk trenger til å varme opp huset og koke kaffe, må koste mindre enn strøm til boblebad og annet «luksusforbruk», mener SV.

Håvard Sæbø

SV går inn for statlig strømselskap og toprissystem

Oppdatert versjon:

LO jobber på en ny måte for å finne dem som skal være i ledelsen de neste tre årene. Her fra kongressen i 2017.

LO jobber på en ny måte for å finne dem som skal være i ledelsen de neste tre årene. Her fra kongressen i 2017.

Håvard Sæbø

Hvem skal lede LO til 2025? Slik foregår valget til ny ledelse for de neste tre årene

Leif Martin Kirknes/Ole Palmstrøm

Jubel for innleieforbud i forbundene: – «Jæklig bra»

Kommentar

Det gjenstår å se om Erna Solberg virkelig har som ambisjon å ta tilbake statsministerjobben etter Jonas Gahr Støre ved neste korsvei.

Det gjenstår å se om Erna Solberg virkelig har som ambisjon å ta tilbake statsministerjobben etter Jonas Gahr Støre ved neste korsvei.

Håvard Sæbø

«Ernas mulige vei tilbake»

Claudio Schwarz/Unsplash/privat

120.000 leste saken om Anne-Linns boikott – hør mer i podkasten Rørsla

Da oljealderen kom, opplevde verftene en fagarbeiderflukt. Da sørget industriledere for at innleie ble forbudt. Bemanningsbyråene «driver regulær menneskehandel», var gjennomgangstonen. (Illustrasjonsbildet er fra Ekofisk-feltet)

Da oljealderen kom, opplevde verftene en fagarbeiderflukt. Da sørget industriledere for at innleie ble forbudt. Bemanningsbyråene «driver regulær menneskehandel», var gjennomgangstonen. (Illustrasjonsbildet er fra Ekofisk-feltet)

Telemuseet, CC BY-SA 4.0 (Illustrasjonsfoto)

Da oljen kom, kjempet arbeidsgiverne mot innleie. Så snudde det

Nettselskapene skyldte norske strømkunder over 1,7 milliarder kroner ved utgangen av 2020

Nettselskapene skyldte norske strømkunder over 1,7 milliarder kroner ved utgangen av 2020

colourbox.com

Nettselskap har skyldt norske strømkunder penger i over ti år


Flere saker